Bind 5 - Hole kommune

Olaus Olsen Rønningen (f. 1851) var husmann på
Rønningen på Krokskogen, og arbeidet for
Fearnley på Toresplassen.
864 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
REVEN TOK SEG ALDRI EI HØNE …
Berte og Edvard Bergerbakken kunne ha opptil 60 leiedyr på
Rønningen, i tillegg til sine egne 3–4 kyr. Det var ikke bare
melkekyr, men også kviger, stuter og okser. Noen ganger
kunne oksene bli mannevonde, så de måtte tas til bygds med
tau fra ringen i nesa, og på beina. Prisen for å holde ei ku i de
tre månedene setringen pågikk var 10 kroner. I de siste årene
økte det til 15 kroner. Fjøset på Rønningen var delt i tre, hvor
seterfolkets egne kyr var i det ene. Ellers hadde Berte og
Edvard med seg 2–3 griser, et par sauer og et 20–tall høner til
seters. Hønene gikk løse på setervollen om dagen. Merkelig
nok hendte det aldri at reven tok seg ei høne.
* Harald Kolstad: Notat av 23. august 1982, etter samtale med Berte
og Edvards barn Maren Beate, Jørgen og Kristoffer. (Kopi i Hole
bygdearkiv).
(f. 1897) og Torleif (f. 1900). Vi kjenner ytterligere tre av deres
barn: Anette Johanne (f. 1876), Gunda (f. 1878) og Olava (f.
1882, i 1900 tjenestejente på Nordre Gomnes).
Olaus Olsen Rønningen (1851–1938) ble helst kalt Olaves,
og jobbet for hoffjegermester Fearnley på Toresplassen som
kjørekar og i skogen. Han var dessuten hoffjegermesterens
faste følgesvenn på jakt og fisketurer, og når det kom gjester
(både kongelige og andre) til Toresplassen, var det alltid
Olaves som tok imot og ønsket velkommen. Olaus ble enkemann
i 1908, og flyttet etter en tid stua si til Toresplassen og
bodde der. Sønnen Bernt overtok da på Rønningen, men flyttet
etter kort tid til Tjernsli og siden til Løkenmyr – se omtale av
Tjernsli og Løkenmyr.
Fra midten av 1920-årene overtok seterdriften igjen på
Rønningen, med Anna og Hans Martinsen fra Nordli i
Rudsødegården som seterfolk. De gav seg i 1936, og ble etterfulgt
av Berte og Edvard Bergerbakken fra Steinsfjerdingen.
De kunne ha mellom 50 og 60 dyr på setra (med småkrøtter),
så da var det travle dager på Rønningen! De holdt på til 1951,
da seterdriften ble nedlagt. 163
Det nordligste størhuset på Rønningen ble brukt som koie
for Fearnleys skogsarbeidere. Det forfalt etter hvert, og ble
brent i 1960-årene. Sist i 1930-årene laftet Andreas Niskin en
163 Berte f. Glosvik (fra Gulen i Sogn) og Edvard Martinsen Bergerbakken var
seterfolk på Øvre Steinlausa 1919–21, Kneikasetra 1922–27, Bjørkesetra 1928–
29, Niskinn 1930–36 og Rønningen 1937–51.