Bind 5 - Hole kommune

STEINALDERFUNN
Allerede i steinalderen vandret det folk her langs østsida av
Tyrifjorden på jakt etter livsopphold. I 1888 ble det ved
Oldsaksamlingen registrert funn av et 17,6 cm langt kvartsbryne
og en slipestein av rød sandstein ved Utvika.
Slipesteinen var 34 cm lang, 6,5 cm bred og 5,5 cm tykk, og to
av sidene var «temmelig sterkt slidte». Begge funnene er
tidfestet til steinalderen. Funnstedene er ikke kjent.*
* Universitetets Oldsaksamling C14371 (kvartsbryne) og C14372 (slipestein).
«… HELFERDI TIL AVLIDNE HOVDINGAR»
«Kva ritningane tyder er ein ikkje heilt viss på, men mange
tykkjest å tru, at det er synbare livder etter ein gamal kultus at
«solhjul» og skip stend i samband med helferdi til avlidne
hovdingar, eller vidgjetne veidemenn».*
* Livder = minnesmerker. Helferdi = ferden til dødsriket (Olaf Hanssen:
Helleritningane på Ringerike, i heftet Ringerike 1939–40, s. 26).
Den første brukeren i Utvika som vi kjenner navnet på, er
Ola Udvig, som betalte landskatt i 1624. I 1629 var han død,
og Per Gjesval på Nordre Gjesval betalte 2 ½ daler i bygsel
for Utvika, «en liten ødegård, som Ola døde fra». Av futeregnskapet
1631–32 går det fram at Hans Udvig var bygselmann,
men fra 1634 var det Bjørn Hundstad, seinere bruker av
Dæli på Røyse, som bygslet det meste av gården (2 skinn) og
betalte 1 ½ daler i bygselavgift. I 1636 lå Utvika øde. Av landskattemanntallet
dette året går det fram at «brukeren har dratt
sin vei». I 1636–37 betalte Bjørn Udvig 12 skilling i holding
(en jordskatt). Bjørn er trolig identisk med brukeren på Dæli,
som bygslet 2 skinn av Utvika så seint som i 1645–46.
Verken i skattemanntallet 1647 eller i prestemanntallene
1664–66 er det nevnt bosatte i Utvika, men fra rundt 1670 var
Christen Tronsen bruker her. Han kom trolig fra By på Røyse.
I 1672 ble Christen Tronsen Udvig ilagt en bot på ½
mark sølv for ikke å ha møtt på bygdetinget. Samme år ble
han stevnet for gjeld til sin jorddrott, sagbrukseieren David
Sinclair (se nedenfor). I 1679 ble han, sammen med en del
andre Hole-bønder, stevnet for å ha hogd tømmer som var
mindre enn bestemt i kongens skogreglement. I 1680 ble han
HELLERISTNINGER FRA BRONSEALDEREN
Ved Tyrifjorden, cirka 75 meter sørvest for låven i Berget (gnr.
234/2), ligger et helleristningsfelt fra bronsealderen med minst
fem skipsfigurer og et spiralornament (labyrint). Skipsfigurene
er mellom 42 og 88 cm lange og opp til 28 cm høye, og er
hogd inn i en loddrett fjellvegg (sandstein) i en høyde av
mellom 1,7 og 2,4 meter over vannflata ved normalvannstand
(cirka 63 meter over havet). 100 meter nordafor dette feltet er
ytterligere to skipsfigurer hogd inn i fjellveggen med sju meters
innbyrdes avstand. Disse skipsfigurene er henholdsvis 54,5
og 68,5 cm lange, 10 cm og 20 cm høye, og ligger cirka 100
meter nordvest for låven i Berget.* Tre av skipene i det største
feltet er utstyrt med 14–15 loddrette streker som angir antall
roere. Skipene er dermed så store at det er nærliggende å tro
at de har seilt på større havstrekninger, og at man i bronsealderen
har kunnet ro og dra dem opp Drammenselva til
Tyrifjorden og videre oppover i vassdragene.**
* Universitetets Oldsaksamlings ØK-registrering 1968.
** Arnfinn Syvertsen: Ringerike i bronsealdertid, i heftet Ringerike 1980, s.
36–37. Normalvannstanden ble målt 2. juli 1968.
U T V I K A 369