Bind 5 - Hole kommune

DEMNINGEN I PLASSEDAMMEN
Tidlig på 1700-tallet ble den første demningen bygd i Vesle-
Lomma nedenfor Mattisplassen, for å regulere vannføringen til
Bærums jernverk. I 1773, da Conrad Clausen var eier av verket,
ble dammen ombygd og fornyet. Det var en tømmerdam
med tetning av torv og stein, som fortsatt kan ses når vannstanden
er lav. Denne demningen var 40 m lang og 10 m høy,
og den høyeste i hele marka på denne tida. Våren 1808 holdt
demningen på å ryke i en flom, og mange folk jobbet på
spreng i flere dager for å berge den.* I 1919–20 ble det bygd ny
steindam ved Mattisplassen, noen meter nedenfor den gamle.
Den er 12 m høy, og ble bygd av svenske rallare. Steinbrudd
ble anlagt på østre side av vannet, og for å frakte steinen ned
til demningen ble det anlagt en sinnrik «bane» av tømmerstokker.
Masovnen på Bærums verk ble nedlagt i 1872, men
I 1768 kjøpte Ole Hansen Midtskogen (eller Kiella), og
solgte Mattisplassen til to bønder på Hårum, Syver Nilsen i
Oppigarden Hårum og Alv Taraldsen i Nordigarden Hårum.
De betalte 180 riksdaler hver for en halvpart av den gamle
finneplassen. Et år seinere, ved skjøte av 18. september 1769,
solgte de Mattisplassen til eierne av Bærums jernverk for 366
riksdaler, hvoretter verket bygslet de to halvpartene tilbake til
Alf Taraldsen og Syver Nilsen.
Det var brukere på Mattisplassen også etter at Hårumbøndene
ble eiere. I 1771 døpte Anders Olsen Mattisplassen
sin datter Gunhild, og i 1773 døde den 50 år gamle Marthe,
kona til Nils Pedersen Mattisplassen. Etter hvert tok bøndene
på Hårum jordene på finneplassen i bruk som utslått og seterbeite.
I 1801 var det ingen fastboende på Mattisplassen, som fra
1809 ble eid av Peder Anker, og seinere av hans svigersønn
Wedel-Jarlsberg. Ved den nye matrikkelen i 1838 var de to
halvpartene av bruket (løpenr. 184 og 185, begge med en
skyld av ½ lispund) eid av grev Wedel-Jarlsberg. I skifte i 1849
etter grevinne Karen Wedel-Jarlsberg f. Anker ble Mattisplassen
overdratt til de tre sønnene Peder, Harald og Herman, hvoretter
baron Harald Wedel-Jarlsberg ble eneeier i 1854.
Av listene for kirkeskatt ser vi at Øvre Hårum (Oppigarden)
i 1820-årene hadde en husmann på Mattisplassen (navn
ukjent).
I 1864 kom Peder Kristoffersen og Birgitte Danielsdatter
som forpaktere til Mattisplassen. Ved folketellinga året etter
satt de her med ni barn: Olava (15), Kristen (12), Hans (10),
Karine (8), Ingeborg (7), Johan (6), Eline (4), Andreas (3) og
den nye demningen skulle sørge for fortsatt jevn vannføring til
kraftverkene som ble bygd nedover langs Lomma. Disse ble i
1949 overtatt av Bærum kommune, som samtidig overtok
ansvaret for demningen i Plassedammen. Seinere er kraftverkene
nedlagt, og vedlikeholdsansvaret for demningen ble i
1991 igjen tilbakeført til Løvenskiold. Demningen har i dag
ingen funksjon, annet enn å bevare vannspeilet i et idyllisk
skogsvann med 1,8 millioner m3 vann!**
* De lyktes, men i stedet røk demningen i Trehørningen, og forårsaket
store skader ved jernverket.
** Notat om Mattisplassdammen (1981) av Arne Gundersen (kopi i
Hole bygdearkiv, etter original fra Løvenskiolds arkiver ved Sverre
Grimstad).
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 803