Bind 5 - Hole kommune

Kampeseter i vinterdrakt i
1968. Øvre Kampeseter
ligger øverst på vollen i bakgrunnen.
Nederst på vollen
midt i bildet ligger eneboligen
som ble reist i 1962 på
tomta der Lore-gårdenes
gamle seterhus lå. Foto:
Widerøe’s Flyveselskap A/S
Kampeseter
898 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Kampeseter er den boplassen i Hole som ligger lengst øst i
kommunen. Veien fra bygda var lang for de åtte gårdene som
fra gammelt hadde seterrett og løkker her. Fire av dem hørte
hjemme i Norderhov: Gusgården, Trøgstad, Vestre Hønen og
Norderhov prestegård, mens de øvrige var Hole-gårder:
Høgstua og Vestigarden Hårum, og Nordre og Søndre Lore.
Norderhov-gårdenes løkker og seterskog ved Kampeseter lå
som «øyer» inne i Hole kommune, og ble overført til Hole ved
en grenseregulering i 1948. 184
Seterveien til Kampeseter var lang og besværlig. Rundt
Steinsfjorden på nordsida, bratt opp Skardveien fra
Gunnerenga i Åsa, og derfra over Gyrihaugflaka,
Ingjerdsbrenna, Kampevaddammen og Presthytta. Det var 18
km fra bygda til setra. Hele dagen gikk med, og matkvil var
det på Ingjerdsbrenna, nær kastefurua hvor Ingjerd frøs i hjel
høsten 1796, for mer enn 200 år siden. 185
I 1896 kjøpte Kristian K. Tangen fra Åsa seterløkka som
tidligere tilhørte Vestigarden Hårum, lengst øst på
Kampesetervollen. I 1904 kjøpte han også Lore-gårdenes løkker
og seterskog. Dermed kom en slekt til Kampeseter som
fortsatt sitter der. I 1920-årene ble den tidligere setergrenda
delt i to bruk, Nedre og Øvre Kampeseter, og i tillegg er det to
hytteeiendommer på den tidligere setervollen.
184 De fikk da gårds-og bruksnumre under Lore (i dag gnr. 187).
185 Se historien om Ingjerd fra Steinsetra på side 21.