Bind 5 - Hole kommune

ULOVLIG BRÅTEHUGST
I november 1681 var Simen
Flagseter én av fire finner på
Krokskogen som ble stevnet for
ulovlig bråtehugst utenfor plassene
de bygslet. Simen møtte på tinget
og vedstod at han hadde to slike
bråter, hvor årets avling fortsatt
stod i hesjer og stakk. Han fortalte
på tinget at han hadde bygslet
plassen sin for 13 år siden av tidligere
fogd Luth, og at han siden
hadde hatt noen «ringe bråtebruk»
i tillegg. På plassen sin sådde han 3
kv. blandkorn, og han kunne fø 2
kyr, 1 hest og noen «småkreatur».
Finnene synes å ha blitt dømt til
bøter og til å levere kornet som var
dyrket i de ulovlige bråtene. Det ble
ansett å være Kongens eiendom.*
* Tingbok nr. 24 for Ringerike (1981), s.
24 ff. og 32 ff.
«… SVÆRE RØYSER AV
STEIN»
«… under side graner ligger svære
røyser av stein som er gravd ut av
vollen. En må nokså langt utenfor
vollen slik den fortoner seg i dag,
skal en finne steinrøysene.
Rydningsplassen har vært meget
større enn det vi ser nå, for skogen
har i løpet av noen hundre år trukket
seg innover vollen og klemt
plassen sammen».*
* Schjander/Graff s. 43.
814 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
ner og andre» gjorde skade på hans bygslede eiendom. Dette
året møtte Nils Jakobsen Finne på tinget, han var nok en av de
nye. I 1673–74 var to brukere her innført i fogdens bøker,
Simen Jakobsen og Bertel Bertelsen. I 1678 var sistnevnte erstattet
av Nils Jakobsen. Oppsitteren på den ene Finneflakseterplassen
måtte nok dra sin vei, for sist i 1670-årene lå den ene
av de to plassene øde.
Da finnemanntallet ble registrert i 1686 opplyste Simen
Flagseter at han hadde finsk kone og fem barn, 87 og at det på
plassen også var en finsk husmann, Mathis Knutsen med kone
Kari Mathisdatter. Mathis ernærte seg ved arbeid i bygda, og
synes å ha vært den Mathis Knutsen som ryddet i Bjørumskogen
mange år tidligere, og som ble fradømt plassen og måtte dra
derfra. Kanskje var de ikke husmannsfolk i det hele tatt, men
hadde rett og slett tatt Bertel Bertelsens gamle plass i besittelse.
88
I 1699 var Simen «Flagsætter» med og betalte utgiftene til
en soldat, og fram til 1706 var han eneste bruker.
Rundt 1680 kjøpte stattholder Gyldenløve Flagsetra og et
par andre plasser på Krokskogen (Mattisplassen og
Rudsødegården) av kongen. Seinere i 1680-årene ble eiendommene
overtatt av Anders Simensen. I 1697 ble «Simen
Flagsætter 1 lispund» solgt fra salige Anders Simensen til svigersønnen,
Hans Must, 89 og i 1720 solgte fogd Lars Mikkelsen
(på vegne av Musts arvinger) plassen til Ole Borgen og Fredrik
Fekjær. Borgens halvdel ble i 1755 solgt til Hans Andersen
Bjørnstad. I 1768 solgte Bjørnstad «med flere» Flagsetra til
oppsitteren Ole Samuelsen for 120 riksdaler – se nedenfor.
I 1723 var det ny bruker på Flagsetra. Da satt Ole
Gulbrandsen 90 her med hustru, ett barn og to tjenestefolk. De
hadde 1 ku og 3 sauer, sådde 1 kv. blandkorn og høstet 3 lass
høy. 91
Ole Gulbrandsen ble etterfulgt som bruker av Samuel
Olsen Flagsæter (ca. 1700–1768). Han var gift to ganger, først
87 Vi kjenner ingen navn på Simen Jakobsens barn, men Henrik Simensen (ca.
1663–1721) og Jakob Simensen (ca. 1672–1724) kunne begge ha vært hans
sønner.
88 Schjander/Graff s. 28.
89 Notat fra Thorleif Solberg etter oversettelse av tingbok 24.
90 Vi vet ikke hvor Ole Gulbrandsen kom fra, eller om han etterfulgte Ole
Simensen som bruker (se fotnote 91).
91 Schjander/Graff kaller brukeren på Flagsetra i denne perioden for Ole
Simensen, som i 1713 fikk en dom på seg for ulovlig hugst og beite.