Bind 5 - Hole kommune

FEM STEINALDERØKSER
Det er gjort flere funn fra steinalderen
i Rørvika. I 1890-årene ble det
ved Oldsaksamlingen registrert to
fragmenter av slipesteiner, den ene
av rød sandstein, den andre av
kvarts. I tillegg er det på gnr. 232/2
Rørvika funnet ikke mindre enn
fem steinøkser. Den best bevarte er
en 22,8 cm lang og 7,5 cm bred skafthulløks
som er svakt krummet ved
skafthullet. Den ble funnet i 1929 av
eieren, Karl Johan Rørvik, på jordet
ovenfor riksveien ved Tyrifjord
Hotel (Sommerro). Øksa lå cirka 70
cm dypt i myrjord på et sted hvor
det gikk et gammel bekkefar. I 1962
ble den gitt som gave til Oldsaksamlingen,
sammen med en tykknakket
øks av grønn stein, som skal
ha blitt funnet på jordoverflaten
ved låven på gården. I 1962 gav
eieren også en 12,7 cm lang vestlandsøks
og to nakkestykker av
skafthulløkser samt en liten
slagstein av kvarts, som var funnet
«for mange år siden» på gården, på
et sted som heter Knuterudmyra.*
På Elstangen ble det i 1888 og 1889
registrert en nøkkel av jern og et
fragment av en sped flintkjerne som
hadde vært i ild, men disse mangler
vi ytterligere opplysninger om.
* Funnstedet på Knuterudmyra lå cirka 120
m rett sør for E68 (i dag E16), og 110 m rett
vest for det vestre hjørne av våningshuset
på eiendommen Granli gnr. 189/42 (Univ.
Oldsaksamling ØK-registrering 1968).
250 R Ø RV I K A
I midten ser vi skafthulløksa fra steinalderen som ble funnet på jordet
ovenfor storveien ved Tyrifjord Hotell (Sommerro) i 1929. På bildet er
også to nakkestykker av skafthulløkser som er funnet på gården samt
en liten slagstein av kvarts (funnet på Knuterudmyra).
© Universitetets kulturhistoriske museer
Gårdsnavnets betydning er usikker. Forleddet rør kan sikte
til at det vokser siv (norrønt reyrr) i vika, eller navnet kan
fortelle om den røde laksefisken røye (norrønt reydr). Det er
også antydet at navnet kan være utledet av røyrr (steinrøys).
Det er heller ingen steinrøyser på stedet. 1
Rørvika er trolig ryddet i høymiddelalderen (1100–1200-tallet),
og som alle andre gårder på østsida av fjorden lå den øde
etter Svartedauen. I 1577 tilhørte den kongen (krongods), og
langt opp mot vår tid ble den brukt under gårder i Østbygda.
I 1624 var Rørvika ødegård. En husmann er nevnt bosatt der
i 1627, og først omkring 1642 ble gården skyldsatt (2 skinn).
Den var fortsatt krongods, og ble brukt under Fekjær. 2 Av
skattematrikkelen i 1647 går det fram at Tore Fekjær var bruker
på Fekjær «som skylder 1 skippund malt samt en ødegård
derunder liggendes, skylder 2 kalveskinn».
Den første person vi kjenner som har bodd i Rørvika, er
Håken Rørvigen, som i 1627 var husmann. I 1628 og 1630
var han «forarmet» (fattig), og i 1634–35 var han i klammeri
med Rasmus sundmanns kone (i Kroksund), og ble idømt en
1 Harsson (1995) og NGV s. 13. I 1723 var skrivemåten Rørviig.
2 Fekjær var også krongods, og tidligere ødegård (ble brukt under Storøya i
1616).