Bind 5 - Hole kommune

FINNEGROTTA
Finnehaugen heter høgda vest for Toresplassen, og sør i Finnehaugen ligger en grotte.
Her skal den første finnen som kom på Krokskogen ha overvintret før han om våren dro
tilbake til området ved svenskegrensen og hentet kjerring.* «… helt sikkert er det vel
ikke at dette var Gamle-Henrik, for hvem holdt greie på alle rekefanter på skauen på den
tiden? Ofte var de jo også folk som hadde grunn til å holde seg for seg sjøl. Det er også
sagt at en finne som slo seg ned på Benteplassen, var sønn av de første folka på
Toresplassen, og at en annen sønn kom til Finneflaksetra. Da mor deres var blitt meget
gammel, hadde de spurt hvor far deres hadde vært først. Da hadde hun reist seg opp og
pekt mot Finnehaugen».**
* Gamle Gulbrand Rønningen, som var født tidlig på 1800-tallet, fortalte dette. Han var over nitti da
han døde. (Etter Reidar Holtvedt).
** Holtvedt (1953) og Schjander/Graff.
Etterkommerne til Henrik Henriksen d.y. ble giftet inn i de
gamle Lommedalsslektene. Da han ble manntallsført på Stein
i 1686, hadde han finsk kone og fem barn. To av sønnene arbeidet
på Bærums verk. Sønnen Jørgen Henriksen (ca. 1668–
1736) overtok som bruker av Stein ved farens død i 1711, og
i 1714 ble han eier av gården. Han var gift med Marte
Nilsdatter Dæli. En annen av sønnene, Anders Henriksen (f.
ca. 1663), eide Guriby i Lommedalen. Han var først gift med
Eli Alfsdatter Ende, og seinere med Else Gulbrandsdatter
Jonsrud.
Etter Henrik Henriksen d.y. overtok broren Jørgen
Henriksen (ca. 1643–1708) på Svartkiend. I en rettssak høsten
1681 forteller Jørgen at han «først sist vår hadde kommet
til sin påboende plass», altså overtok han på Svartkiend i
1680. Han satt her da finnemanntallet ble registrert i 1686, og
betalte da 7 riksdaler i årlig avgift. Jørgen bodde på plassen
med kone, tre barn og en tjenestedreng (som også var finne).
De hadde 1 hest, 3 kyr og noen «småkrøtter», det samme antall
husdyr som fem år tidligere. Vi kjenner ikke navnet på
Jørgens kone, men på to av barna: 6
* Anne (1673–1751), ugift, seinere bosatt på Finneflaksetra. 7
* Tore (ca. 1681–1750), seinere bruker av Svartkiend og husmann i
Faltinrud på Røyse, g.m. Berte Trulsdatter (1680–1757), minst åtte
barn – se nedenfor.
6 Kari Jørgensdatter (ca. 1669–1718) som giftet seg med Mathis Paulsen på
Mattisplassen, kan også ha vært en datter her.
7 Schjander/Graff s. 47.
TAPATJERN
Stien fra Toresplassen mot
Steinlausa og Kneika går forbi
Tapatjern. «Taappaa» er finsk for å
drepe, og navnet gir bud om at
tjernet kan skjule en dramatisk
historie. I myra på vestsida skal en
død mann ha ligget så lenge at
dyrene hadde ett beingrinda hans
rein… Han var svensk, hadde gamle
Gulbrand Rønningen fortalt, og
mente vel da en kar fra Finnskogen
ved svenskegrensen. Han skulle ha
blitt slått i hjel med øks innunder
Finnehaugen, og liket hans ble dratt
ut på myra og dekket til. Gulbrand
hadde sagt at drapsmannen het
Tore, men om det var sønnesønnen
til gamle-Henrik, vet vi ikke.*
* Reidar Holtvedt i Drammen &
Omegns Turistforenings årbok 1965, og
Graff/Schjander s. 57.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 743