Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
Utredningen er organisert rundt en litteraturstudie og tre eksempelstudier. Lofoten var på forhånd
definert som geografisk område for en studie, og Henningsvær og de tre vågene Kjerkvågen,
Kabelvåg og Storvågan i Vågan kommune ble valgt som fokusområde i dette eksemplet. De øvrige to
eksempelområdene Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Vardø ble valgt ut fra ønsket om
henholdsvis et samisk område og et tettsted. Eksempelstudiene er basert på intervjuer og kvalitativt
deltakende og observerende feltarbeid. Informantene representerer aktører involvert i verdiskaping
knyttet til kultur- og naturarv i områdene.
Litteraturstudiet
Gjennomgangen av litteratur på området kulturminner og verdiskaping har identifisert relevante
regionale, nasjonale og internasjonale politikkdokumenter, samt sentrale forskingsbidrag på feltet. I
tillegg har litteraturstudien identifisert gjennomførte satsinger og prosjekter på området natur- og
kulturarv som ressurs for utvikling av steder og næringer, inkludert evalueringer. Som en del av
dette, er det også gjort en avgrenset gjennomgang av nordiske verdensarvsteder og deres erfaringer i
forhold til natur- og kulturarv som ressurs. Følgende tema er i fokus for litteraturgjennomgangen:
1. Identifisering av gjeldende politikk på området kulturminner og verdiskaping.
2. Sentrale forskningsbidrag på feltet natur- og kulturarv som ressurs for verdiskaping.
3. Gjennomgang av satsinger rettet mot natur- og kulturarv som ressurs for verdiskaping.
4. Identifisering av positive og negative effekter av gjennomførte satsinger.
I sentrale norske forskingsbidrag har utfordringer knyttet til utvikling av egnede og treffsikre metoder
for måling av verdiskapingseffekter vært et viktig tema. Flere arbeider peker på endringer i bruk av
kulturminner – fra vern til verdiskaping, og knytter dette an til diskusjonen omkring det som blir
oppfattet å være en instrumentalisering av kulturminner- som utviklingsressurs og som faktor i
stedsutvikling.
Gjennomgangen av to store satsinger på feltet; «Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet»
og «Naturarven som verdiskaper», viser at satsingene har bidratt til å skape en felles
referanseramme for utviklingsarbeid gjennom begrepet «den brede verdiskapingen» som favner om
kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Verdiskapingsprogrammet på
kulturminneområdet har hatt en rekke konkrete effekter. Private eiere av kulturminner har fått tilført
økt kompetanse. I forhold til miljømessig verdiskaping har det blitt løftet frem og synliggjort en sterk
og klar sammenheng mellom materielle og immaterielle kulturminner. På området kulturell
verdiskaping har det skjedd en synliggjøring av kulturarven, som igjen har ført til styrking av stedlig
identitet og særpreg. I forhold til sosial verdiskaping fører istandsetting av kulturminner til økt lokal
bevissthet og større engasjement. På området økonomisk verdiskaping er det i programperioden
etablert mange nye virksomheter. Verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» er ennå
i en gjennomføringsfase, som gjør det vanskelig å identifisere effekter i form av konkrete resultater.
Negative effekter blir i liten grad identifisert eksplisitt, men litteraturen trekker fram utfordringer for
verdiskaping basert på kulturminner. Bred verdiskaping er faglig krevende og skaper behov for
15