Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
russere fra Kola”. Knag nevner også at ”russefinner” (dvs. skolte- eller østsamer) fra Neiden
og Pasvik besøkte markedet. ”Varanger marked” lå i indre Varanger, men nøyaktig
lokalisering er usikker. Markedet ble opphevet av regjeringen i København i 1760, og i
perioden som fulgte vet vi lite om markedsaktiviteten. Men i 1831 ble markedet opprettet på
nytt. Markedsplassen ble nå bestemt å være Karlebotn, med lokalisering i området nord for
der Karlebotn kapell ligger i dag. Dette markedet kalles i skriftlige kilder
”Karlebotnmarkedet”. Også tidspunktet ble flyttet – det ble nå holdt i månedskiftet
november/desember. I 1899 ble markedet på nytt opphevet av staten» 17
Varangerbotn har også blitt et populært møtested for institusjoner utenfra, og museet sitt møterom
blir ofte leid ut. Dette medfører at det kjøpes lunsj fra lokale spisesteder samt at besøkende handler i
nærbutikken. Museet som kompetansearbeidsplass gjør det til et attraktivt sted for møter, og
Fylkeskommunen, Fylkesmannen og departementer- og andre institusjoner legger gjerne møter hit. I
tillegg benytter den lokale barnehagen et populært lekerom i museet samt museets uteareal hver
uke. Lokale reiselivsvirksomheter anbefaler sine gjester å besøke museet. I tillegg besøkes det også
av andre turister i området som eksempelvis «fruene» til laksefiskere på norsk og finsk side av Tana.
Tilretteleggingen på Ceavccageaðge/Mortensnes har medført at det er blitt mindre ødeleggelse på
kulturminneområdet i form av at septikktømming og henting av hageheller. Dette var tidligere et
problem som nå er opphørt. Før tilrettelegginga var området preget av stor slitasje, og i dette tilfellet
har fredning og tilrettelegging hatt en direkte positiv effekt på bevaringen. De besøkende holder seg
stort sett til de oppmerkete stiene, og museets aktive bruk av området og jevnlige guiding bidrar
også til at området får ligge i fred. Imidlertid har man erfart at i perioder med liten organisert
aktivitet, øker problemet med eksempelvis henting av hagestein, ferdsel utenom stiene ol. Stedet har
hatt en jevn økning i besøkstall. Man er nå inne i år tre av prosjektet «Naturarven som verdiskaper»,
som har fokus på verneområder og reiseliv. Her er det stort fokus på Ceavccageaðge/Mortensnes, og
det brukes mye energi og penger på å markedsføre området. Blant annet jobbes det med å etablere
en universell utforming. Den økonomiske rammen er på 5 millioner i året – der DN bidrar med 50 %
og deltakendekommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord står for det resterende. Det er i dag
ikke faste bevilgninger direkte til Ceavccageaðge/Mortensnes, men man har for tiden prosjektmidler
fra Miljøverndepartementet. Disse er knyttet til en forvalterstilling – med 3 millioner fordelt over tre
år. Museet har et sterkt ønske om å få denne stillingen fast, slik at man kan ivareta skjøtsel,
nyregistrering, overvåking, formidling og utviklingsarbeid på en bedre måte enn i dag.
5.2.3 Potensial for verdiskaping med grunnlag i kultur- og naturarv
I intervjuet pekte man på viktigheten av særpreg og identitet når kulturminner skal brukes i
profilering slik som ved Varanger Samiske Museum. Man må ha en profil som ikke er generell, men
som forteller en unik historie. Hovedprofilen og den viktigste faktoren i Varanger er den samiske
kulturhistorien med særlig vekt på samisk førkristen religion og den tilhørende naturbruken. Her
finnes også et uutnyttet potensiale som ennå ikke er tatt i bruk, nærmere bestemt geologien i
Varanger. Samspillet mellom fugler, geologi og arkeologi er særegen for området og kan utnyttes
bedre. Varangerområdet besøkes jevnlig av geologer fra mange universiteter rundt om i verden, men
17 http://www.isaksaba.no/vuonnamarkanat-bygger-paa-gamle-tradisjoner-.4501849-103723.html
62