Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
holdningsendringer i Vardø i den forstand at kulturminner på sett og vis er blitt mer folkelig og i
større grad oppfattes som en potensiell ressurs egnet til bruk og gjenbruk.
Dette inntrykket gjenspeiles av flere øvrige informanter. De nevner historiske og monumentale
elementer ved bygningsmassen. Bygningenes tilstand og antatte bruksverdi må imidlertid sies å være
et viktig aspekt for folks oppfatning. En informant peker eksempelvis på nylig istandsatte bygg som
Husegården, og sier det er en «ny ånd i Vardø for å ta vare på ting». Det har kommet til en større
oppmerksomhet omkring bygningskulturen i Vardø. Det er en større grad av stolthet over de verdier
som finnes i Vardø. I en vanskelig periode for Vardø som samfunn har restaurering, istandsetting og
bruk av bygninger og lokale institusjoner, ifølge informanter, hatt en særlig viktig symboleffekt.
«Kulturarv i Vardø» har bidratt til et større fokus på den kulturhistoriske verdien til bygningsmassen i
Vardø. Steilneset, og byggingen av Steilneset minnested, har bidratt til et fokus på byens historie, da
også sider av historien som er vanskelig. Ifølge en informant er 1600-tallets brutale aksjoner tidligere
lite trukket fram, ikke minst i forhold til å se slike hendelser i et nåtidig lys. Holdninger lokalt ser ut til
ha blitt mer positive etter hvert som folk har sett hva Steilneset har blitt til.
I senere år har det også blitt en større oppmerksomhet og bevissthet omkring naturverdier i Vardø og
omegn. Med utgangspunkt i informantopplysninger kan det se ut som om dette kan ses på bakgrunn
av bl.a. en tiltagende fugleturisme kombinert med tilflyttere med en stor interesse for fugl.
Interessen utenfra virker å ha bidratt til en større oppmerksomhet lokalt omkring Vardø-områdets
særskilte naturverdier. Som en informant formulerte det, «vi må bli oppmerksom på hva vi har
utenfor døra». Naturverdier ser for øvrig gjennomgående ut til å oppfattes som å være tilknyttet
Varangerområdet som helhet. Varangerhalvøya nasjonalpark ble, sammen med Hornøya, nevnt av
flere informanter.
En viktig side ved Vardø, som rett nok ikke er direkte kulturminnerelatert, men som trekkes frem av
nær sagt alle informanter som svært viktig, er byens rike kulturliv. Særlig understrekes festivalenes
betydning. Arrangementer som Pomorfestivalen, Blues i vintermørket, Yukigassen, Gullfest m.fl.
beskrives som enormt viktig sosialt. I tillegg oppfattes festivalene å være av økonomisk betydning for
byen.
6.4 Strategier og erfaringer
De forskjellige kulturminne- og kulturarvbaserte prosjekt gjennomført i Vardø har hatt ulike
målsettinger og strategier, og har også gitt ulike erfaringer. I senere tid er det særlig «Kulturarv i
Vardø» som har stått i fokus, både lokalt hos huseiere og hos andre involverte aktører slik som
kommunale og regionale myndigheter. Prosjektet har prioritert eiere av kulturminner som jobber
parallelt med å utvikle næringsaktivitet i tilknytning til istandsetting av kulturminner. Dette ble
fremhevet som en viktig strategi der man har vært opptatt av å synliggjøre samarbeidsprosjekter
med eiere som har utviklingsønsker og gjennomføringskapasitet, for på den måten å vise at
Vardøsamfunnet er rikt på lokale garantister for resultater. Ifølge prosjektledelsen har denne
strategien gitt synlige resultater. Blant informantene er det huseiere som har stått for
næringsrelaterte istandsettingsprosjekter, og disse gir uttrykk for at de får mange positive
tilbakemeldinger. Det blir i særlig grad verdsatt at prosjektene fører til at kulturminner blir tatt i bruk
og fylt med ny aktivitet. «Trygdekontoret» er et viktig sentrumsbygg oppført i 1958 som har huset
87