Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
Vardøs unike kulturminneressurser trukket fram; Vardø er eneste by i Finnmark med en
sammenhengende bygningsmasse fra tiden før andre verdenskrig. Dette blir lokalt sett på som en
nasjonal ressurs på linje med Røros og Sjøgata i Mosjøen, og det etterlyses derfor en større nasjonal
satsing på dette feltet i Vardø. Det er behov for en strategi for hvordan kulturminner kan tas i bruk
som ressurs for nærings- og samfunnsutvikling. Det er uttalt at man må tørre å gjøre større langvarig
og tunge satsinger på kulturminnefeltet. Man må også ha en strategi med klare og oppnåelige mål.
Vardø kommune har ingen strategi på dette. De ønsker et fleksibelt næringsliv som kan få til noe.
Økonomiske ressurser er også av enkelte informanter nevnt som et virkemiddel i forhold til å
profesjonalisere næringsutviklingen i Vardø.
Menneskelige ressurser eller human kapital, som en informant omtaler det, omfatter først og
kompetanse i form av bl.a. prosjektkompetanse, prosesskompetanse og faglig kompetanse av ulike
slag slik som f.eks. håndverkskompetanse. Behovet for profesjonalisering på flere områder, slik som
f.eks. markedsføring av Vardøs natur- og kulturminneverdier, er trukket fram av flere informanter.
Det blir opplevd å være en mangel på folk til å gjennomføre prosjekt. Spesielt tydelig synes dette å
være innenfor reiselivs- og opplevelsesnæringene. En informant beskriver reiselivet i Øst-Finnmark
som marginalt, med mange små enkeltaktører. Dette gjør at det ikke uten videre er enkelt å skape
utviklingsprosesser som også involverer natur- og kulturressurser. Vardø har også en liten
kommuneadministrasjon som ikke har ressurser til å rekke over alt. Enkelte informanters uttalelser
om at kommunalt engasjement er fraværende bør nok ses i denne sammenheng. En faktor som også
nevnes av informanter som en utfordring er avstanden mellom lokalbefolkning og forvaltning på
regionalt/nasjonalt nivå. Man er avhengig av folk lokalt som har erfaring med å forholde seg til
forvaltningsapparatet på ulike nivå.
Menneskelige ressurser dreier seg også rett og slett om folk - om at det skal «bo folk i husan». Det
har vært en markert befolkningsnedgang i Vardø de siste tiårene, og ofte er det nøkkelpersoner som
har flyttet. En annen side av saken er at mange prosjekter i dag er avhengig av enkeltindivider eller et
fåtall individer. Dette kan medføre stor slitasje på den enkelte og være en utfordring i forhold til
gjennomføringskapasitet. Laboratoriet for kunst- og stedsutvikling har her fokus på den frivillige
delen av kulturlivet i Vardø og skal avhjelpe denne situasjonen gjennom å bidra til søknadsskriving,
rapportering m.m.
Det er utfordringer tilknyttet eksisterende planverk ettersom Vardø har en reguleringsplan fra 1945,
Brente Steders Regulering. Behovet for en ny reguleringsplan er fremmet fra flere hold, ikke minst fra
kommunen selv. Utarbeiding av en ny plan vil imidlertid være ressurskrevende både i forhold til
økonomi og kompetanse. Kommunen vil bl.a. måtte støtte seg på ekstern kompetanse.
6.7 Konklusjon
Lokale oppfatninger om kulturminneverdier spenner fra en liten eller manglende interesse til mye
engasjement og stor kunnskap. Generelt kan man si at det i senere år har oppstått en bredere og mer
tydelig forståelse av kulturminner og kulturminners verdi i Vardø, en forståelse av at man i Vardø har
ting det er verdt å ta vare på og som man kan videreutvikle. Endringene bør bl.a. ses på bakgrunn av
synlige resultater fra kulturminne- og kulturarvbaserte prosjekt som «Kulturarv og utvikling» og
«Steilneset minnested». Det er særlig nyere tids kulturminner, slik som bygninger, som nå i større
92