Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
kulturminner og kulturarv. Skal man lykkes innafor reiseliv i Finnmark må man være fleksibel og satse
bredt. Det er vanskelig å få lønnsomhet ved bare å tilby et smalt segment uten alternativer. Dette
synet stemmer overens med uttalelsene fra Sametinget som også påpeker at det er vanskelig å skille
natur fra kultur ved formidling av samisk kulturarv da disse er uløselig innvevd i hverandre.
Sametinget bevilger årlig kr 125 000,- til skjøtsel av Ceavccageaðge/Mortensnes. Finnmark
Fylkeskommune har både administrativt og politisk bifalt og støttet opp om både tilrettelegginga av
Ceavccageaðge/Mortensnes og også ideen om å jobbe for et verdensarvsted. Per i dag har imidlertid
fylkeskommunen kun 40 000,- til rådighet for skjøtsel av kulturminner i hele Finnmark per år. Det sier
seg selv at dette ikke rekker til større satsninger eller prosjekter. Til bygningsvern har de imidlertid
tilgang til andre midler via Riksantikvaren. Disse midlene styres av Riksantikvaren, og kan søker via
de respektive fylkeskommunene som gir anbefalinger og råd videre til Riksantikvaren.
Finnmark fylkeskommune har regionale planer som er samstemt med Sametinget om at kulturarv og
kulturminner skal brukes også til næring og verdiskaping. De har imidlertid ikke noen strategi for
hvordan dette skal oppnås, men støtter aktører som ønsker å etablere seg, med råd og veiledning.
Finnmark fylkeskommune har som uttalt strategi å være løsningsorientert i møte med aktører i
samfunnet (tidlig, tydelig og forutsigbar). Kulturminner har et sterkt vern i Norge og dette er ikke
alltid lett, men målet er å finne løsninger som alle kan leve med. Dette er i følge vår informant i
Finnmark fylkeskommune, et krevende, men morsomt og givende arbeid.
Unjárgga/Nesseby kommune og Innovasjon Norge hadde et prosjekt i perioden 2009-2011 hvor
aktører som var interessert i reiseliv kunne melde seg på og få lære om reiselivssatsing. Deltagelse
innebar også flere turer til Nord-Finland hvor de fikk innblikk i hvordan reiselivet der fungerte. De fikk
også presentere seg selv for de finske aktørene. Det var den gang liten oppslutning fra private
aktører i Unjárga/Nesseby. En av de få som deltok, var fisker Edgar Olsen, og i 2010 startet han
reiselivsbedriften «Vesterelvjenta». Denne virksomheten er et tillegg til hans hovednæring som
fisker. Olsen tar med turister på fiske og sightseeing på havet. Han beskriver reiselivsprosjektet han
deltok på som svært nyttig og lærerikt, og ikke minst, gav det gode kontakter i Finland som har
resultert i videre samarbeid.
5.3.2 Erfaringer fra- og effekter av innovasjon basert på kulturarv
Både Innovasjon Norge og Finnmark fylkeskommune erfarer at det er et økende fokus og interesse
for å integrere kulturarv og kulturbaserte opplevelser i næringsutvikling både fra kommunene og
private aktører. Blant annet øker interessen for å starte opp vandringsturisme hvor formidling av
kulturarv er en integrert del sammen med naturopplevelsen, og flere kommuner har satt i gang tiltak
for å revitalisere og istandsette tidligere tilrettelagte kulturstier og kulturminneområder
(Fotefarprosjekter). I Finnmark er det generelt lite privat grunn siden Finnmarkseiendommen (FEFO)
eier 96 % av det totale arealet. Derfor er det her i større grad enn andre steder organisasjoner og
foreninger som tar initiativ til prosjekter, og i mindre grad private grunneiere.
Kulturarvaspektet er sjelden tema direkte men ligger implisitt i tilbudet om opplevelser og/eller
turer. Tilbudene er som ofte er tuftet på lokale tradisjoner (samisk, kystkultur, fiske, lokal mat ol.), og
kulturarvtilhørigheten beskrives gjerne som et positivt tillegg til hovedinnholdet. Kulturminner og
65