Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
Internasjonale Kammermusikkfestival (LINK) årlig arrangerer større konserter med store
internasjonale artistnavn på plakaten.
Et interessant perspektiv som ble framhevet under kafémøtet var at den negative trenden i de tre
vågene, det vil si mangelen på fornying og vekst, har ført til at man har flere gamle konstruksjoner
stående intakte – murer, båtoppsett, bymiljøer og havneområder – kulturminner som er typiske for
det forrige århundreskiftet (1800-1900). Hele Kabelvåg havn er bygd opp med steinmurer mot havet,
et frontverk – med moloen som viktigste enkeltenhet – som til sammen er et mektig minnesmerke
over en sterk håndverkstradisjon. Spørsmålet som folk stiller seg er hvordan man nå kan utvikle og
utnytte dette i næringssammenheng. Redselen for at ting bare rives er stor:
«Når noen sier vi skal rive Koefoedbrygga eller moloen for den del, så synes folk det er ok, for
hva skal vi med den gamle skiten? Heller få et spa-senter eller nokko ainna – men vi bør
heller ta vare på og få begge deler!»
«Det er plass nok», sier man.
4.8 Identifiserte utfordringer knyttet til verdiskaping og kulturminner
I rommet mellom vern og vekst ligger det et betydelig potensial for spenninger og uenighet, og
utfordringene kan sies å være både tverrsektorielle og mellom forvaltnings- og interessenivåer.
Eksempelvis uttrykkes det på kommunalt nivå en betydelig skepsis til at vern gjennomgående skal
prege planleggingen av de to stedene. De kommunale representantene uttrykker seg i positive
vendinger om prosjektene som er gjennomført i Henningsvær, men stiller seg tvilende til om denne
form for «vern gjennom bruk» er det som lokalsamfunnene trenger i form av vekstimpulser og
initiativ for å forhindre at ungdom flytter fra kommunen. Fra kommunens side ønsket man seg et mer
overordnet fokus på mer håndfaste økonomiske stimuleringsinitiativ. I diskusjonen rundt verdensarv
og verdiskaping blir dette spesielt tydelig, da man opplever at sentrale myndigheter ikke gir
tilstrekkelig konkret informasjon om hvilke konsekvenser – både av positiv og negativ art – en slik
status vil kunne ha for Lofoten som helhet, og dermed for disse stedene spesielt. Man frykter at en
verdensarvstatus ikke vil kunne bidra tilstrekkelig til stedsutvikling, og økonomisk verdiskaping. Som
et kompenserende tiltak ble det i stedet foreslått å flytte statlige arbeidsplasser som har direkte eller
indirekte med verdensarv å gjøre, til regionen. Vi vil i diskusjonen omkring petroleumsdebattens
påvirkning på samfunnsspørsmål i Lofoten generelt også kort ta opp spørsmålet om vekstimpulser.
Fra fylkeskommunalt hold uttrykkes det skuffelse over det de opplever som en defensiv holdning fra
kommunene i Lofoten til verdensarvspørsmålet 16 . Denne reaksjonen må sees på bakgrunn av man
hadde gjennomført prosjektet «Den verdifulle kystkulturen» som fra fylkeskommunalt hold anses
som svært vellykket. Ikke alle delprosjekter som ble satt i gang, ble en suksess, men det overordnede
bildet er at man har klart både å rette et fokus på behovet for et bedre vedlikehold av kulturminner
og holde et klart næringsfokus. Flere nye arbeidsplasser er skapt, mange har kunnet legge
16 Her må det påpekes at våre informanter på fylkeskommunalt nivå er tilknyttet kulturavdelingen, men har også
jobbet med næringsutvikling, nettopp i skjæringspunktet mellom næring og kultur.
52