Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
viss fare for slitasje. Domaas ved Finnmark fylkeskommune ser det som litt problematisk at alle
automatisk freda kulturminner har samme vern uansett hvor mange man har av dem.
Det er en utfordring for kommunene å henge med på utviklingen siden de ofte mangler både folk og
kompetanse. Innovasjon og reiselivsnæringa kan enkelte ganger gå for fort fram, og kommunene
rekker ikke å få vurdert verneverdier og lagt strategier for hvordan man best skal gå fram. Her er
Fylkets rolle som støttespiller og rådgiver svært viktig både for kommunene og næringslivet.
Edgar Olsen i Unjárga/Nesseby er nå i en prosess med å søke om støtte fra Innovasjon Norge til
ombygging av båten «Vesterelvjenta» slik at den skal egne seg bedre til turisttrafikk. Atle Larsen
planlegger også videreutvikling og en bredere plattform for «Varjjat ferie og fritidsreiser». Dette til
tross for at han framover primært satser på fugletittere. Han har også etablert et nytt
overnattingstilbud nærmere fuglefjellene på Hornøya. Det nye overnattingsstedet ligger i Kiberg i
Vardø kommune. Larsens planer framover innbefatter ei utbygging som vil innebære kulturhistorisk
formidling. Han ønsker å lage en sjøsamisk siida/gårdstun med alle de tilhørende bygninger og
innretninger man tradisjonelt hadde på en sjøsamisk gård. Dette vil skape en mer helhetlig og
hyggelig ramme på overnattingsstedet hans. Foreløpig har han ikke store forhåpninger om at dette
vil øke lønnsomheten for virksomheten, men det føles likevel riktig siden det er så sterkt knyttet til
hans identitet.
5.4 «Várjjat Siida» - et samisk verdensarvsted i Varanger
I Sametingets forvaltningsplan for Ceavccageaðge/Mortensnes (2004) ble for første gang ideen om
dette området som verdensarvsted formelt framført. Situasjonen slik den er i dag og
oppmerksomheten rundt kulturminnene står ikke i forhold til hva som virkelig finnes av
kulturminneverdier i området. Man klarer ikke å få formidlet det unike som
Ceavccageaðge/Mortensnes representerer – og det er dette en verdensarvstatus kan bidra med.
Dersom internasjonale eksperter vurderer disse verdiene som fremragende og universelle, vil det gi
området et annet fokus og anerkjennelse.
Ideen ble formidlet og tatt opp med Riksantikvaren i ulike sammenhenger, men ble ikke videreført av
de sentrale kulturminnemyndighetene. Det ble klart at dersom man skulle komme videre med disse
planene måtte man ta et mer proaktivt grep selv. Sametinget nedsatte derfor et ekspertutvalg med
deltakelse også fra Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Finnmark fylkeskommune. Et svært
grundig og dyptgående arbeid med å dokumentere, begrunne og poengtere argumenter resulterte i
neste trinn i prosessen; dokumentet «A tentative list submission» (Sametinget 2013), uformet etter
UNESCOs mal for slike oppføringer. Dette er en type dokument som vanligvis Riksantikvaren
forestår. Utvalget konkluderte med at Ceavccageaðge/Mortensnes bør knyttes sammen med den
klassiske steinalderlokaliteten Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen i Nesseby kommune og de unike
fangstanleggene for villrein på Gollevárri i Tana kommune og Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i
Båtsfjord kommune, slik at de sammen utgjør et kombinert verdensarvsted. Dette har tilslutning i
Finnmark fylkeskommune og de aktuelle kommunene. Alle lokalitetene ligger innenfor
varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområdem, derav navnet «Várjjat Siida verdensarvsted».
Sametinget har nå oversendt dokumentet til Riksantikvaren med forslag om oppføring på Norges
tentative liste. De viser også til ICOMOS sin analyse “The world heritage list. Filling the gaps – an
70