Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
Figur 9: Rekonstruert tradisjonell fellesgamme med bolig- og fjøsdel på
kulturminneområdet Ceavccageaðge/Mortensnes i vinterdrakt. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU.
Kommunen har vært en særdeles viktig pådriver for museet, både gjennom arbeid i
administrasjonen, politisk og ved økonomisk støtte. Lokalt var det i starten en viss skepsis, og det ble
i debatter blant annet uttalt; «Man kan ikke leve av gamle dager» eller «Man produserer jo
ingenting». Kommunen støttet imidlertid helhjertet opp og i mange år lå bevilgningene til museet
skyhøyt over landsgjennomsnittet når det gjelder midler pr innbygger til museumsformål (ca kr
1000,-).
En viktig faktor for suksessen ble i gruppeintervjuet nevnt å være at man under oppbyggingen av
museet og virksomheten knytta til museet har basert seg på en allerede eksisterende kunnskap,
stolthet og respekt for egen kulturarv i befolkningen. Suksessen ligger i at man har klart å bygge
aktivitetene opp i samspill med den oppfatningen som allerede var rådende hos folk. Man har ikke
drevet opplæring av befolkningen i deres egen kultur. Opp gjennom årene har mange lokale
ungdommer jobbet på museet i sommerferier, og de fikk delta på utgravinger og jobbe som guider.
Dette har gjort at mange har fått økt innsikt i og forståelse for kulturarven. De har fått en innsikt som
gir kunnskap og glede over eget sted. De samme personene har som voksne fått nøkkelstillinger og er
blitt pådrivere for museumsvirksomheten og næringsutvikling knytta til kulturarv. Flere bruker også
sin interesse for kulturminnevern aktivt i politisk arbeid. Man må kunne si at denne etableringen og
satsningen har hatt svært positiv effekt på selvfølelse og lokal identitet.
Den store tettheten av kulturminner i Varanger betyr også utfordringer for aktiviteter som innebærer
inngrep i marka, men medfører samtidig at det er en veldig stor bevissthet om kulturminner i
området, og folk oppfatter dette som «sitt». Den sterke tilstedeværelsen av kulturminner har trolig
bidratt til at det i bygda er mange ressurspersoner som er pådrivere innafor språk og doudji.
Kulturminnene er en viktig del av den kulturhistorien i kommunen, og kulturminneområdet
Ceavccageaðge/Mortensnes framviser dette på en utmerket måte. Her finnes en 10 000-årig
sammenhengende bosettingshistorie dokumentert gjennom boplasser, offerplasser, gravplasser og
spor etter religionsutøvelse (A. Schanche 2000; K. Schanche 1988). En vesentlig del av disse kulturminnene
er samiske og boplassene er relatert til sin tids havnivå og kan følges i suksessive faser fra
60