Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
kulturminneverdi er også her til stede, og arbeidet for å kunne initiere prosjekter med dette mål for
øyet, er også i gang i Kabelvåg.
Verdt å nevne her er undervisningssektorens bruk av kultur- og naturarven i Kabelvåg. Både
Nordland kunst- og filmfagskole og Lofoten folkehøyskole er etablert her, og deres drift er i sterk
grad tuftet på en forståelse av bærekraftig bruk av og ivaretakelse av natur- og kulturarv.
Institusjonene nytter både bygningsmasse, naturlige omgivelser, historier og kulturelle karakteristika
(som er en del av den immaterielle kulturarven) i sine læringsprosesser. Studenter ved kunst- og
filmfagskolen produserer kunstneriske uttrykk som film, installasjoner, skulpturer og malerier, mens
folkehøgskoleelevene tar naturen flittig i bruk, både på friluftslinja og på fotolinja, der et særlig fokus
er nettopp på kultur- og naturlandskap, med et bærekraftsperspektiv i bunnen 11 .
4.7 Identifiserte kulturminner med verdiskapingspotensial
Betydningen av vern av kulturminner som grunnlag for (tilleggs)næring oppleves som reell – og i
Henningsvær finner vi flere konkrete eksempler. I både de tre vågene og i Henningsvær viste det seg
at deltakerne på kafémøtet kunne identifisere mange kulturminner de mente hadde et potensial
utover det som allerede ble utnyttet, med tanke på natur- og kulturarvbasert verdiskaping.
4.7.1 Henningsvær
Hovedinntrykket hva gjelder Henningsvær er at man både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå
samt i lokalbefolkningen mener at det ligger til rette for en ytterligere styrking av den
kulturminnebaserte verdiskapingen i været. Som en representant for lokalbefolkningen uttrykte det:
«Nå som fisken er tilbake, og turismen er god, så ligger alt til rette. Vi ser et større trøkk innen
turismen med fisken tilbake». Her beskrives grunnlaget for velstand og utvikling i været som
«sårbart, men over tid fleksibelt og standhaftig», noe som nok spiller på en stedhevdende
tilpasningsdyktighet arvet fra fortellingene om det harde livet i fiskeværet fra gammelt av.
Det ble videre snakket om at koblingen fra fiskeriene til turisten går via kulturminnene, og at kulturen
rundt det som skjer på havna, der båtene ligger i kø for å levere, det pulserende livet med blant
annet ungdommer som skjærer torsketunger, er breddfull av opplevelser som har potensial for
verdiskaping. Her ligger det altså opplevelser i vente, men også utfordringer, ettersom havna i praksis
er stengt av Mattilsynet av hygienehensyn og på grunn av strenge sikkerhetsregler for folk utenfor
fiskeriene når det gjelder å delta i fisket til sjøs. På tross av dette tilbyr Bryggehotellet i Henningsvær
fiske-opplevelsesturer. Hotellet har gjort en avtale med en lokal fisker som tar gjester med ut på
sjøen for å fiske, ta fangsten på land og se hva som skjer med den på fiskemottaket før den til slutt
serveres i hotellets restaurant. Fortellingen om verdens siste godt forvaltede torskebestand vil her
stå sentralt, formidlet som noe unikt i verdenssammenheng. «Nå ønsker vi å vise det fram», sa en
informant under kafémøtet. Holdningen til disse verdiene ble uttrykt av en annen deltaker på denne
måten: «Vi har ikke mye finansiell kapital, men utrulig med kulturell kapital»
11 På hjemmesidene til de to institusjonene er velforankrede fortellinger om institusjonenes plass i
lokalsamfunnet er presentert. Se http://lofotenfolkehogskole.no/ og
http://www.kunstfilm.no/artikkel.aspx?MId1=586&AId=976 , lastet ned 23. april 2013
49