Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
geologiske formasjonene og kvalitetene landskapet tilbyr, er sammenvevd med kulturarven og
hvordan landskapet har blitt brukt av menneskene som har levd her. Når kulturminner skal brukes i
profilering slik som ved Varanger Samiske Museum, er det viktig å legge vekt på forhold og kvaliteter
ved kultur og naturarv som er særegne og stedsspesifikke.
Museet og kulturminneområdet på Ceavccageaðge/Mortensnes hadde 9000 besøkende i 2012, men
vurderes å ha et stort og uutnyttet potensial som attraksjon. Museet har deltatt i prosjektet
«Naturarven som verdiskaper» med fokus på verneområder og reiseliv, og man er nå inne i
prosjektets tredje år. Prosjektet har hatt stort fokus på Ceavccageaðge/Mortensnes og mye arbeid er
lagt ned i å markedsføre området. Riksvegen langs nordsiden av Varangerfjorden er blitt «Nasjonal
Turistvei», og også dette gir muligheter for en integrert landskapsformidling der både områdets
geologiske formasjoner og kulturhistorie inngår. Samisk kultur har her et uutnyttet potensiale med
kulturhistorie knyttet til synlige spor og landskapselementer som gjør det egnet for formidling av
samisk religion, særlig knyttet til fortellinger, sagn og landskap. Ytterligere muligheter for innovasjon
knyttes til opprettelsen av Varangerhalvøya nasjonalpark i 2006. Det skal bygges et
nasjonalparksenter og Unjárga/Nesseby er ett av to lokaliseringsalternativer. I argumentene for en
lokalisering til kommunen fokuseres det på synergieffekten med eksisterende formidlingsnettverk,
og mulighetene til å styrke og videreutvikle en integrert formidling av natur og kultur. Samisk initiativ
om en verdensarvssøknad for Varanger inkluderer både Ceavccageaðge/Mortensnes og deler av
nasjonalparken. Dersom verdensarvstatus blir en realitet vil ytterligere synergieffekter tilkomme. Et
ekspertutvalg nedsatte av Sametinget med deltakelse også fra Unjárgga gielda/Nesseby kommune og
Finnmark fylkeskommune har utarbeidet dokumentet «A tentative list submission», etter UNESCOs
mal for slike oppføringer. Alle lokalitetene ligger innenfor varangersamenes gamle bruks- og
bosetningsområdem derav navnet Várjjat Siida verdensarvsted. Sametinget har nå oversendt
dokumentet til Riksantikvaren med forslag om oppføring på Norges tentative liste.
I senere år har også enkelte private aktører satset på reiseliv i kommunen. Både de offentlige
institusjonene og private aktørene opplyser imidlertid at det ikke satses eksplisitt på
kulturminnbaserte tilbud, men at den samiske kulturarven og kulturhistorien snarere inngår som en
naturlig og integrert komponent i tilbudene. Det framgår også klart at man ikke ser et ensidig fokus
på kulturminner alene som tilstrekkelig. Natur- og kulturkomponenten er nært forbundet og det er
derfor vanskelig og heller ikke ønskelig å separere disse. I satsingen på opplevelsesturisme er de
ulike aktørene derfor samstemte i at man bør integrere naturopplevelser og formidling av kulturarv.
De er også samstemt i at man bør fortsette å satse på de lokale kvalitetene som det finnes kunnskap
om lokalt. Fuglekikkere er trolig den raskest voksende turistgruppen i Varanger, og flere av de lokale
aktørene poengterer at denne gruppen har liten interesse for andre opplevelsestilbud i området.
Potensialet for denne gruppen ligger først og fremst i tilrettelegging av overnatting, bespisning og
transport til gode utkikksteder. I et prøveprosjekt i samarbeid mellom Hurtigruten, Destinasjon
Varanger og Innovasjon Norge ble det tilbudt en opplevelsespakke med både kulturhistorie og
fuglekikking. Prosjektet ble nedlagt grunnet dårlig salg og utfordringer i forhold til lokal infrastruktur.
I kontrast til de ovennevnte erfaringene med Hurtigruten står «Vesterelvjenta», en lokal fiske- og
havturismebedrift, som har satset på samarbeid med reiselivsbedrifter i Nord-Finland. Eierens
sjøsamiske bakgrunn og kunnskap om fiske og lokal kultur profilerer bedriften. Han registrer en
økende etterspørsel etter naturopplevelser, fugleliv, kystkultur -og sjøsamisk kultur. I Finlands
nordligste fylke, Lapland, ble det registrert 2,3 millioner gjesteovernattinger i 2011. Lapland fylke har
beregnet den økonomiske effekten av turisme til 600 millioner Euro pr. år og 5.000 årsverk i
18