Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
2.3 Metode og datainnsamling
Det har vært gjennomført intervjuer og innsamling av data i alle de tre eksempelstudiene; Lofoten,
Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Vardø.
Studiene er basert på intervjuer og kvalitativt deltakende og observerende feltarbeid. Informantene
representerer aktører som på ulikt vis er involvert i arbeidet med kulturminner og verdiskaping i de
utvalgte områdene, og omfattet eiere av kulturminner, utviklingsaktører, representanter
kulturminnemyndighetene og andre fra offentlig sektor, museumsfeltet, næringsaktører,
virkemiddelapparatet på kulturminnefeltet og næringsutviklingsfeltet, lokale ildsjeler, fastboende,
interesseorganisasjoner og andre.
En intervjuguide ble benyttet under intervjuene. Den var konsentrert rundt utvalgte hovedtema, og
tok utgangspunkt i indikatorer knyttet til de ulike verdiskapingsformene.
Følgende tema dannet utgangspunkt for intervjuene:
• Strategi for og erfaringer med bruk av kultur- og naturarv som ressurs i næringsutvikling og
verdiskaping.
• Hvilke kulturminner og naturarv har potensiale for bruk i innovasjon og utvikling.
• Utfordringer ved å ta i bruk kulturminner/kulturarv.
• Kultur- og naturarv som komponent og påvirker av steders attraktivitet for bosetting,
næringsvirksomhet og entreprenørskap.
• Mulige effekter av at et sted/område får verdensarvstatus 1 .
I tillegg til kvalitative undersøkelser av holdninger til verdiskaping basert på kulturminner, er det også
undersøkt om de utvalgte områdene har hatt utbytte og gjort seg nytte av kulturminner og naturarv,
for eksempel i reiselivssektoren, kunst/ håndverksproduksjon og i kunnskapsbedrifter. På denne
måten har intervjuene også fungert som en kartlegging av kvantitative data knyttet til økonomisk
verdiskaping som omsetningstall, nyetableringer, antall besøkende osv.
Involvering fra lokale aktører har blitt ivaretatt gjennom enkeltintervjuer og fokusgruppeintervjuer.
Sistnevnte er en metode for og utforske ulike aktørers syn på og erfaringer med et spesifikt fenomen.
I fokusgruppeintervjuer vektlegges interaksjon og diskusjon blant deltakerne. Denne intervjuformen
kan også bidra til å utfordre deltakernes oppfatninger og utvide deres kunnskapsgrunnlag.
I Lofoten ble det gjennomført intervjuer i form av større «kafémøter» eller folkemøter i Kabelvåg og
Henningsvær. Deltakerne ble delt inn i mindre grupper (kafébord), etterfulgt av oppsummering i
plenum.
I den grad det er vært gjort spesifikke metodiske valg i de ulike områdene, beskrives disse nærmere
under de respektive eksempelstudiene. Metode og kildegrunnlaget for litteraturstudien er beskrevet
nærmere i kapittel 3.1.2.
1 Dette punktet var ikke tema for intervjuene i Vardø.
29