Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
kontinuitet som fremdeles lever, tuftet på tradisjoner og kunnskap om omgivelsene. En
videreutvikling av turismekonsepter i skjæringspunktet mellom naturarv og kulturarv vil ha potensial
for ytterligere verdiskaping i reiselivssektoren, gitt at man løser visse infrastrukturutfordringer, blant
annet med tanke på transport av tilreisende både til og i regionen – en problematikk som faller
utenfor denne delutredningens mandat.
4.6 Kulturminner, kulturarv og kulturnæringene
I Kultur- og kirkedepartementets Stortingsmelding om Kultur og næring fra 2005 (St.meld. nr 22:
2004-2005) beskrives både konkrete ringvirkninger til andre næringer og mer generelle betraktninger
om koblinger mellom kulturfelt og innovasjon/ verdiskaping – blant annet med fokus på kultur som
utviklingsstrategi. Det vektlegges hvordan økt velstand har betydd en vridning av forbruksmønsteret
mot varer og tjenester som er tenkt å ha en «… merverdi av kulturell art» (s. 27). Slik sett har både
utøvende kunst i kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling (der verdiskaping knyttet til
kulturminner må sies høre hjemme) et vekstpotensial i Norge, og kan tilføre nødvendig
konkurransefortrinn, både overfor konsumenter av produserte varer (eksempelvis merkevarebaserte
matprodukter som markedsføres under merkevaren Lofoten), for tilreisende og besøkende og for
fastboende. «Kultursatsing kan tilføre en region kreativitet og dynamikk» (s. 18), og kan i seg selv
være en kime til arbeidsplasser, både direkte i kulturnæring/ kulturminneforvaltning og som spin-off
effekt. Det er viktig å promotere merkevaren for å tiltrekke seg oppmerksomhet, og i denne
sammenheng er både et levende kulturliv og godt bevarte kulturminner viktige.
Vi ser at det både i Henningsvær og i de tre vågene er interesse for og initiativ rundt vern og
tilrettelegging av kulturminner som er koblet til kultursektoren og aktører tilknyttet denne. På begge
steder lever og virker det flere kunstnere, og mange av disse er også forvaltere og/eller bærere av
den kulturarven kulturminnene i området består av, og mange har gjort næring av det. I
Henningsvær har man gjennom verdiskapingsprogrammet lagt til rette for flere helårlige
arbeidsplasser ved å sørge for tilrettelegging av bygningsmasse slik at man har kunnet drive
produksjon og salg av kunstneriske produkter på en hensiktsmessig måte. Et godt eksempel er
Engelskmannsbrygga, der tilretteleggingen av et felles salgs- og produksjonslokale for glassblåsere,
en keramiker og en fotograf – samt boligarealer for to familier – har sørget for at man har kunnet bli
værende i Henningsvær. I dag fremstår det som et landemerke i Henningsvær, og som en god
representant for den gamle tradisjonelle bryggearkitekturen. Stedet har blitt en attraktiv
turistmagnet sommerstid. Prosjektet med å bygge om kaviarfabrikken i Henningsvær til et utstillingsog
galleribygg er et annet eksempel på at det er mulig å tenke både bygningsvern og tilrettelagt bruk
i de gamle bygningene, der byggenes opprinnelige funksjon ikke lenger er i bruk. I Kabelvåg bor det
også flere kunstnere, men man har ikke i samme grad tilrettelagt for bruk av eldre bygningsmasse for
salgs- og produksjonslokaler som i Henningsvær. Riktignok har et par aktører etablert seg i
handlegata i Kabelvåg 10 og det har også blitt bygget noe nytt – eksempelvis Galleri Lille Kabelvåg.
Tendensen i Kabelvåg er at havneområdene i større og større grad forlates, mens det lille som er av
forretningsaktivitet foregår i bygatene. Potensialet for ny drift og tilrettelegging av bygg med
10 Eksempelvis har en aktør tatt i bruk et hjørnelokale til salg og produksjon av redesign.
48