Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
60 moh. og ned til dagens havnivå. Gravplassen med flere hundre samiske urgraver har en bruksfase
på 2500 år og her finnes også samiske offerplasser og hellige steder.
Figur 10: Fra Ceavccageaðge/Mortensnes. Bjørnesteinen (til venstre) fortelles det om i et samisk sagn. På bildet til høyre står personen
på «gulvet» inne i ei hustuft som er ca 3000 år. Veggvollen ligger i en sirkel rundt «gulvflata». Foto: Stine Barlindhaug, NIKU (v), Lisa
Dunfjell (h).
5.2.2 Erfaringer fra- og effekter av museumsetableringa
Like etter etableringen av museet utarbeidet daværende museumsleder Audhild Schanche en
utredning om grunnlag for formidling og dokumentasjon i Varanger – noe som ble viktige argumenter
for at det ble bevilget midler over statsbudsjettet til et nytt museumsbygg og etter hvert også til at
Sametinget i 1994 la sin kulturminneforvaltning hit. I dag har Sametinget et av sine ordinære
kontorsteder her med 14 ansatte som arbeider innafor de fleste av Sametingets saksområder.
Deltagerne på intervjuet regner med at det er 20 årsverk tilknytta museet og Sametinget pr i dag
(inklusiv sommerarbeidere). I tillegg regner de med at virksomheten knytta til museet har resultert i
ca fem helårsarbeidsplasser i servicenæringer lokalt. Antallet besøkende til museet og
Ceavccageaðge/Mortensnes har vært jevnt stigene og har de senere steget fra rundt 7000 besøkende
i 2009 til over 9000 besøkende i 2012. Tallene fra Ceavccageaðge/Mortensnes utgjør imidlertid en
usikkerhetsfaktor da det er en rekke besøkende til det åpne kulturminneområdet kommer utenom
åpningstidene slik at det reelle tallet er noe høyere enn statistikken viser.
Informantene var også helt klar på at aktivitetene og mulighetene som følger av museets etablering
har økt stedets attraktivitet, og bidrar til at unge etablerer seg her. Ikke minst finnes det nå et reelt
arbeidsmarked for folk med høyere utdannelse. Kommunens deltaker i intervjuet understreket
dessuten at Isak Sabasenteret som er kommunens språksenter, aldri hadde vært det det er i dag om
ikke museet hadde ligget her.
Museet fungerer som møtested hvor det jevnlig arrangeres aktiviteter som skaper trivsel og
samhold. Museet er også arrangør og drivkraft bak blant annet Vuonnamárkanat som er et årlig
marked og festival arrangert ved museet. Vuonnamárkanat er basert på svært gamle tradisjoner:
«I år 688 ble det opprettet et marked i indre Varanger etter kongens befaling. Det er
sannsynlig at dette markedet, i gamle protokoller kalt ”Varanger marked”, allerede hadde
eksistert en god stund før det fikk myndighetenes velsignelse. Markedet var godt besøkt.
Fogd Niels Knag skriver i 1694 at: ”der holdes marked den 22. januar om vinteren, av
nordmenn, finner fra Varanger, finner fra Tana og fra Laksefjord og av borgere fra Vadsø,
Kiberg og Vardø, med svenske kjøpmenn fra Torneå, med svenske grensefinner og med
61