Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge - NIKU

NIKU Rapport 66
Figur 7: Oversiktskart over studieområdet i indre deler av Varangerfjorden.
Kilde: Statens kartverk, Layout: Alma Thuestad, NIKU
5.1.3 Metode og kildegrunnlag
Det overordnede teoretiske og metodiske rammeverket for utredningsarbeidet er skissert i kapittel
2. I tillegg til data samlet inn i forbindelse med intervjuundersøkelsen har skriftlige kilder vedrørende
kommunen både historiske kilder, offentlige rapporter, strategidokumenter o.l. vært benyttet. For å
kunne få gjennomført intervjuer tilpasset folks arbeidssituasjon, geografiske plassering og faglig
ståsted har vi benyttet en kombinasjon av intervju enkeltvis, i gruppe og i enkelte tilfeller over
telefon. Opplysninger og erfaringer som omtales er basert på de innsamlede intervjudataene.
Intervjuene ble gjennomført i perioden 26.02-28.02.2013 av Stine Barlindhaug, Elin Rose Myrvoll og
Tone Magnussen.
I undersøkelsen har det vært lagt vekt på å kartlegge de ulike aktørenes strategi for- og bruk av
kulturminner og lokal kulturhistorie som ressurs for næringsutvikling. Videre har vi diskutert deres
erfaringer ut fra hva som fungerer/ikke fungerer og effekter av eventuelle satsninger i lokalmiljøet
både økonomiske, sosiale og miljømessige.
I Unjárga/Nesseby har som nevnt etableringa av Varanger Samiske museum en særstilling og
bakgrunnen og utviklingen av denne institusjonen er derfor viet plass i et eget underkapittel. Det vil
også bli gitt en beskrivelse av satsninger, erfaringer og framtidsplaner fra offentlige myndigheter
generelt og fra andre lokale næringsaktører. Arbeidet med å få Varanger innskrevet på UNESCO’s
verdensarvliste vil også bli behandlet særskilt i et eget kapittel.
58