Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Hovedsaken uTdanningsforbundeT 10 år Lederne: Lederdilemmaet Forskeren: Utdanningsforbundets medlemsgrupper Barnehage: 21.097 grunnskole: 65.530 Videregående opplæring: 18.062 faglig-administrativt støttesystem: 6164 Høgskole og universitet: 1196 andre grupper: Pensjonister: 24.649 studenter: 11.889 folkehøgskole: 663 Kilde: Utdanningsforbundet – en pragmatisk organisasjon Håvard Ulfsnes – Flere og flere rektorer i Bærum går over i Skolelederforbundet, sier rektor Håvard Ulfsnes. Han er rektor på Belset ungdomsskole i Bærum og forteller at han selv har vurdert å melde seg ut av Utdanningsforbundet og inn i Skolelederforbundet. – Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som dem du skal lede, spesielt i vanskelige saker hvor det er konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvis det er en konflikt mellom rektor og en ansatt, og den ansatte har med den tillitsvalgte på møter, så er det jo sånn at den samme tillitsvalgte også skal representere rektor, sier Ulfsnes. Han mener Utdanningsforbundet aldri har hatt særlig fokus på ledermedlemmene i organisasjonen. – I forbundet er lederne en liten gruppe, og vi har en del andre behov enn det lærerne og de andre gruppene har, sier Ulfsnes. «Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon som de du skal lede.» Rektor Håvard Ulfsnes Forsker Kristine Nergaard mener fusjonen har vært vellykket, men at Utdanningsforbundet vil møte økt konkurranse i tiden som kommer. – Det ser ut til å ha vært en vellykket fusjon, og medlemsundersøkelser viser at medlemmene i hovedsak er fornøyde, sier forsker ved Fafo, Kristine Nergaard. En kritikk som har vært reist, er at lønnskampen har vært for snill, men Nergaard er ikke så sikker på at mer konfrontasjon er veien å gå. – Det er usikkert hvor langt man kommer med å lage skikkelig bråk. En organisasjon som Utdanningsforbundet tenker ikke bare ett lønnsoppgjør, de må tenke mange over tid. Utdanningsforbundet har hatt en profil på lønnsdannelsen som har ligget kjernegruppene nær. De har ønsket gode generelle tillegg og ikke for mye flytting av midler ned til lokale forhandlinger, sier Nergaard. Hun sier det vil kreve mye å gå vesentlig ut av rammen for lønnsoppgjørene. – Da måtte de ha solgt noe, for eksempel gjennom å åpne for mer individuell lønnsdifferensiering eller endring i arbeidstidsbestemmelser, sier Nergaard. Hun sier Utdanningsforbundet har valgt å være pragmatiske overfor myndighetene, selv om forholdet til KS har vært mer utfordrende enn forholdet til staten. – De vet at innflytelse kommer fra gode allianser og ikke bare høyrøstet tale, sier Nergaard. Kristine Nergaard UDFs utfordringer framover, ifølge Nergaard: Foto fafo • endringspress i offentlig sektor. Press for desentralisering av lønn. Press på endringer i lederrollen og mer innflytelse til den enkelte arbeidsgiver lokalt. en stor utfordring å opprettholde den politiske innflytelsen som gjør det mulig å påvirke utviklingen i en skole- og barnehagesektor i endring. • Rekruttering utenfor kjernegruppene. Det blir vanskeligere å rekruttere høyt opp i utdanningssystemet, som i videregående skole, særlig de som har en universitetsutdannelse bak seg, og i universitets- og høyskolesektoren. • Klarere definerte lederroller kan føre til at flere ledere vil forsvinne til andre organisasjoner. 16 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
- Bra med forventninger Utdanningsforbundets ledertrio – Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied - svarer på noen av utfordringene fra grasrota. Fylkeslagslederne: Jeg er bekymret for at stadig flere viktige kamper nå utkjempes lokalt i kommunene og på arbeidsplassene, kamper som en sterk organisasjon bør ta kollektivt, det vil si bekrefte at vi er «sterkere sammen». Lisbet Strickert, Sør-Trøndelag Eg er overtydd om at medlemmene vil støtte opp om ei tøffare linje. Rolv Sæter, Møre og Romsdal Kanskje er vi blitt for mykje interesseorganisasjon på bekostning av fagforeining. Vi har den faglege tyngda som trengst, og vi har «kjøtvekta» og bør ta mål av oss å vere tydelegare som fagforeining i åra som kjem. Gunn Marit Haugsbø, Sogn og Fjordane Les mer Les mer om hva fylkeslagslederne mener på www.utdanningsnytt.no Les mer Les en lengre versjon av intervjuet med ledelsen på www.utdanningsnytt.no Hvordan jobber dere med å være synlige i offentligheten? - Det er bra at medlemmene har sterke forventninger til at vi skal være synlige, og det er noe vi jobber med kontinuerlig. Både ved å svare i forbindelse med aktuelle saker, men også gjennom å forsøke å sette agendaen selv, sier Bjerkestrand. Hun peker på noen utfordringer. - Som organisasjon har vi også et ansvar for å være nyanserte, etterrettelige og kunnskapsrike i våre budskap. Det passer ikke alltid inn i et tabloid mediebilde som ofte har ønske om konflikt. Vi har jobbet mye med å framstille våre yrkesgrupper på en positiv måte, men det er ikke alltid like lett å få plass i media for en fagforening som ønsker å snakke positivt om sin medlemsgruppe – det er gjerne ikke det media er ute etter, sier Bjerkestrand. Hun trekker fram at Utdanningsforbundet har vært helt i front blant fagforeningene i bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter, og at det er en kommunikasjonskanal mange medlemmer etter hvert benytter seg av. Er Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon? - Å være pragmatisk til rett tid i riktige saker er en stor styrke, for det betyr at man evner å se når man bør søke løsninger for å komme et steg videre. Men hvis man har pragmatisme som et mål i seg selv, mister man fort verdigrunnlaget og kan bli uklar, og da er det negativt, sier Holst. Hvordan skal særinteressene til de forskjellige yrkesgruppene ivaretas? - Som forbund gjenspeiler vi helheten i et samlet utdanningsløp. Det gir oss stor politisk påvirkningskraft på et overordnet nivå. Samtidig har medlemmene på de enkelte arbeidsplassene behov for at vi ser nettopp deres hverdag og deres særinteresser og vektlegger dem. Vår utfordring er å greie dette internt i forbundet. Alternativet kjenner vi, det handler om flere og mindre forbund som må ta denne striden med hverandre, i tillegg til å vinne fram overfor en arbeidsgiver, sier Holst. Hvordan ser dere på økt konkurranse fra andre organisasjoner? - Vi må klare å synliggjøre hva vi faktisk representerer, og det blir ikke minst en utfordring når det kommer til rekruttering av nyutdannede, sier Lied. Holst sier at Utdanningsforbundet som en stor organisasjon hele tiden må balansere særinteresser mot en større politisk helhet, men at de også prøver å gi rom for det særegne gjennom for eksempel nettsider og blader. Mimi Bjerkestrand (til venstre), Haldis Holst og Ragnhild Lied. Foto JøRgen JeLstaD - Men jeg vil påstå at vi har innflytelsen som gjør oss best rustet til å oppnå noe, for eksempel i tarifforhandlinger. De andre organisasjonene vil alltid være i mindretall i sine forhandlingsutvalg, mens vi er i flertall, sier Holst. Er lønnskampen blitt tonet ned? - Definitivt ikke. Vi har hatt konflikt i de to siste hovedtariffoppgjørene, og det handlet om lønn. Det viser at vi har vilje til å sette makt bak kravene, sier Bjerkestrand. Hun mener man ikke kan se lønnspolitikken uavhengig av profesjonspolitikken, og at styrking av profesjonen er viktig for å få arbeidsgiverne til å forstå at kompetanse må gjenspeiles i lønn. - Samtidig er vi selvsagt ikke tilfredse, så jeg synes det er helt rimelig at medlemmene også melder om det. Hver eneste dag tenker vi lønnspolitikk og hvordan vi skal komme oss videre på det området, sier Holst. Hvordan skal dere beholde ledermedlemmene? - Vi skal være en organisasjon også for lederne og ha et godt tilbud for dem, både lederfaglig og fagforeningsmessig. Vi må selvsagt lytte til innspillene vi får fra medlemsgruppen og forbedre oss, sier Holst, men legger til at det også er helt avgjørende at ledermedlemmer og deres tillitsvalgte aktivt bruker forbundet til å fremme sin sak. Hvordan er kontakten med grasrota? - En av våre styrker er at vi har ressurser til skolering og kontakt ute på arbeidsplassene, så forbundet har gode linjer for kommunikasjon med grasrota. Vi i ledelsen møter ofte medlemmer, og jeg opplever at vi har en god dialog og at det vi jobber med, er noe de kjenner seg igjen i, sier Bjerkestrand. - Hele apparatet er bygd opp for at vi skal støtte opp under den jobben som gjøres lokalt på hver enkelt arbeidsplass der medlemmene er. Det er derfor vi er her, sier Lied. 17 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31 and 32: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37 and 38: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 39 and 40: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?