Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt Til debattinnlegg om kontaktlærere på flere trinn Fådelt skole og leseplikt Med erfaring fra både fulldelt og fådelt skole vil jeg gi min fulle støtte til Mona Storvik. En del lærere i Norge planlegger ikke bare for to, men også tre og fire klassetrinn i slengen, og det tar lengre tid enn å planlegge for en ren klasse. Ofte argumenteres det med at en innenfor en fulldelt klasse har ulike nivåer, og derfor må differensiere også her. Selvsagt, men det er ingen naturlov som sier at en ikke har ulike nivå på et trinn, selv om de er få elever og del av ei fådelt gruppe. Jeg opplever det på mange måter som mer utfordrende å planlegge og gjøre etterarbeid for mine 12 elever som er fordelt på tre trinn, enn å planlegge for en ren klasse med 22 elever. Satt på spissen: I en fådelt skole skal en gjøre dobbelt, tredobbelt og noen ganger firedobbelt så mye på akkurat samme tid som i en fulldelt skole. Muligens en brannfakkel, ja vel, men dette er noe jeg håper Utdanningsforbundet kan belyse. Den norske skolen er så mangt. Yvonne Jakobsen Å være kontaktlærer i en fådelt skole, med elever på flere klassetrinn, innebærer betydelig ekstra arbeid, påpeker innsenderen. ILL.FOTO JOHN ROALD PETTERSEN Velferdsordninger Folk velger jobb Myten om at høye trygdeytelser fører til at folk velger å la være å jobbe, har nok en gang fått seg et skudd for baugen. Forsker Kjetil van der Wel ved Høgskolen i Oslo og Akershus har stått bak et forskningsprosjekt som viser at arbeidslivet har blitt mindre inkluderende de siste 30 årene. Forskningen viser også at til tross for forholdsvis gode velferdsordninger i Norden, velger flere å jobbe her sammenliknet med land med svakere velferdsordninger. Det tyder ikke på at det er lavere satser som skal til for å få folk i arbeid. Du kan lese mer på sidene til HiOA. Også Nav mener nå at sosialhjelpsatsene er for lave, og råder regjeringen til å øke satsene i tråd med lønnsveksten ellers i samfunnet. Forslaget får blandet mottakelse i regjeringspartiene. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fortsetter å fremme den udokumenterte påstanden om at høyere sosialhjelpsatser vil føre til at færre velger å jobbe. SVs Karin Andersen argumenterer for at det er lettere å komme seg i jobb når en ikke først må gå gjennom den ydmykende fattigdommen og kampen for å få hverdagen til å gå i hop. For velferdsstaten frykter at det nok en gang er den markedsliberale arbeidslinje-ideologien som sperrer for en effektiv bekjempelse av fattigdom på dette området. For velferdsstaten Asbjørn Wahl | daglig leder Litteraturundervisning Levi Henriksens dype traumer I Aftenposten 30.10. utbrer Henriksen seg om sine sørgelige erfaringer med sin norsklærers pedagogiske praksis den gang unge Henriksen var ungdomsskoleelev. For Henriksens lærerinne kom drassende med – skrekk og gru – et klassesett av «Det store spelet», mens han hadde håpet på noe i retning av bøkene om Hardyguttene eller Mark Twains bøker. Henriksen betror leseren at han fortsatt ikke aner hva «Det store spelet» handler om, for deretter å gjengi et par svært så sentrale episoder fra Tarjei Vesaas’ roman. Vi får høre at hans første møte med Vesaas har lagt seg på tverke når han senere har nærmet seg tekster av denne forfatteren. At Henriksen ikke har fått seg til å lese noe av Vesaas, er vondt å høre, selv om det lyder merkelig at ikke engang novellene har vært tilgjengelige. Kanskje blir det også litt enkelt å gi Henriksens «overivrige norsklærerinne» skylden for Henriksens trøblete forhold til nynorsk. Det er vanskelig å forestille seg at en seriøs forfatter ser seg nødt til å avskjære seg fra verker av forfatterne Arne Garborg og Åsmund Olavsson Vinje, Olav Duun og Tor Jonsson. Og hva med Henriksens forhold til den historiske romanen «Kornet og freden» av Åsta Holt, en historisk roman med handling fra Henriksens nabobygder i Solør, og dessuten skrevet på nynorsk? Henriksen føyer seg inn i en lang tradisjon blant norske forfattere når han beskriver sin lærers manglende evne til å vekke sine disiplers interesse for litteratur. Jeg har til denne dag knapt støtt på en forfatter som har hatt noe positivt å melde om leseropplevelser regissert av sin norsklærer. Vidar Mohn 36 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Organisasjonen Hva gjør Utdanningsforbundet for pensjonistene? Som tidligere tillitsvalgt i et av særforbundene som sto bak Utdanningsforbundet, valgte jeg å beholde mitt medlemskap i forbundet etter at jeg ble pensjonist ved 67 år for syv år siden i likhet med de andre pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet, som nå utgjør ca. 24.400, og som til sammen gir forbundet en inntekt på hele kr 10.540,800 hvert eneste år. Hva er gjenytelsen fra Utdanningsforbundet? Et medlemsblad som henvender seg i første rekke til yrkesaktivt utdanningspersonell; jeg kan bare huske å ha sett 4 redaksjonelle innlegg rettet mot pensjonistene i inneværende år (2011) skrevet av styremedlemmer for pensjonistene, som alle har vært kritisk innstilt. I tillegg får vi en fin kalender for lærere i tjeneste. Ellers er det ingen fordeler som pensjonistene får gjennom Utdanningsforbundet. Etter at jeg ble 75 år, mistet jeg også noen av forsikringene gjennom forbundet, forsikringer jeg for lengst har funnet langt rimeligere i andre forsikringsselskap enn Tryg Forsikring. Det mangler også oppfølging på elektroniske henvendelser til forbundet – da jeg ble anført dobbelt på autogiro for medlemskontingenten i år, og ikke fikk det rettet opp etter henvendelse til forbundet, ei heller fikk noen beklagelse, måtte jeg selv ordne det med banken. Jeg er helt enig i innlegget til Torgeir Pettersen i Utdanning nr. 20/2011 og slutter meg til hans spørsmål/ konklusjon om «Hva vil Utdanningsforbundet trekke opp for denne medlemsmassen?» Jeg er også medlem av LOP (Landslaget for Offentlige Pensjonister) som gjennom Pensjonistforbundet er med i de årlige pensjonsforhandlingene med Staten/Pensjonskassen. Her er årskontingenten kr 150. Hva gjør Utdanningsforbundet gjennom Unio for pensjonistene? Jeg oppfordrer andre pensjonister til en videre debatt om medlemskapet, og alternativer til dette. Det vil her dreie som et inntektstap på over 10 millioner kroner i kontingent hvert år for Utdanningsforbundet som kanskje kan gjøre bedre nytte et annet sted. Oluf A. Martins | medlem nr. 15106693 Karakterer Skylapper hos Høyre En ting som kjennetegner flere av de landene som lykkes i skolepolitikken, er at det er stor nasjonal enighet om politikken og stabilitet rundt skolen. Og at politikken som føres, er basert på anerkjent og oppdatert forskning. Dette gjelder blant annet for Canada og Finland, som har ligget helt på topp i PISA-rankingen de siste årene. Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene gikk i 2009, mye inspirert av dette, til valg på at vi ønsket ro rundt skolen. Vi ville utvikle skolen i tråd med den fremste skoleforskningen. Styring av skolen bør ikke baseres på ideologi, men på hva vi vet virker og gir resultater for ungene i skolen. Det ser ut til å være oppslutning rundt denne linja i det politiske Skole- Norge. Med et unntak: Høyre. Dette kom veldig klart frem da Stortinget debatterte forsøk med karakterer i barneskolen. Høyre har så tunge ideologiske skylapper på at de kun aksepterer at det er én vurderingsform som er den riktige for barn i barneskolen, nemlig karakterer. I dag har vi karakterer på ungdomsskolen, det er bra, det er nødvendig når elevene søker seg til videregående skole. Heldigvis er det sånn at alle skal gå på ungdomsskole i Norge. Høyre insisterer allikevel på karakterer i barneskolen. Dette er til tross for at nyere forskning fra Universitetet i Bergen viser at karakterer lenger ned i skolen gjør ungene oppmerksom på prestasjon framfor mestringsglede. Det virker ikke motiverende. OECD har pekt på at Norge trenger bedre tilbakemeldingskultur i barneskolen. Det skal vi følge opp, men Høyre klarer bare å se dette som et argument for å innføre karakterer. Elisabeth Aspaker fra Høyre innrømmet også i stortingsdebatten at: «Man kan for så vidt si at det er riktig at OECD eksplisitt ikke har sagt at Norge skal innføre karakterer på barnetrinnet». For oss i Arbeiderpartiet blir summen av ikke-eksisterende anbefalinger fra OECD og rykende fersk forskning fra Bergen ganske klar. Det er det ikke for Høyre, til det er de ideologiske skylappene for store. Vi skal gjøre norsk skole bedre, vi skal bli bedre på tilbakemeldinger, men vi skal gjøre ting vi vet virker, og vi skal lære av de beste. Sånn skaper vi framtidens skole. Truls Wickholm | stortingsrepresentant (Ap) Planlegger dere lærertur i 2012? Gruppetur.no har lang erfaring med å organisere turer hvor dere kan kombinere faglig og kulturelt program. Her er et priseksempel til Berlin med Air Berlin: BERLIN – fra kr. 2850,- (4 dager/3 netter) Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: - Fly Oslo-Berlin tur/retur (f.eks mandag-torsdag) inkl. skatter og avgifter - 3 netter i dobbeltrom på 3* hotell (f.eks Express by Holiday Inn) inkl. frokost - Transport mellom flyplass og hotell t/r - 3 timers bysightseeing på sykkel inkl. guide og matpakke Gruppetur.no tilbyr gode priser på alle typer gruppereiser og vi skreddersyr din reise etter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe med alt fra konferansereiser for store og små firma, studietur for lærergrupper, spa-reiser eller storbyferie for vennegjengen, idrettslaget, korps eller forening. Telefon: 23 10 23 19 Kirkegata 32, 0153 Oslo grupper@gruppetur.no Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet BeRLIn 37 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31 and 32: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 39 and 40: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?