Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hest 

Petit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp 

2 

27. JANUAR 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år 

Utfordringer fra 

grasrota

Redaksjonen 

2 

27. janUar 2012 


Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

12 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Hovedsaken: 

utdanningsforbundet 10 år 

Utdanning har snakket med «grasrota» i organisasjonen 

om utfordringene framover for tiåringen. 

det finnes ikke bare én oppskrift. 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Frisonen 

Lærer Brit Thorstensen har Seven 

Summits på timeplanen. Hun håper 

å fostre polfarere. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Markedskonsulent/ 

korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Aktuelt 11 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Min favorittlærer 20 

Fotoreportasje 22 

Friminutt 26 

Frisonen 27 

Bøker 28 

Innspill 30 

Dilemma 33 

Debatt 34 

Kronikk 42 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 46 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Min favorittlærer 

Lærer Hanne Pedersen Anker debuterte som audiopedagog med klassen til 

skuespiller Ronny Patrick Jacobsen. 

2 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Borgerlig strid 

om valgfagene 

Debatten om gjeninnføring av valgfag på ungdomstrinnet 

har gått høyt den siste tiden, både på Utdannings nettsider 

og i dagspressen. Det er sjelden vi får så mange reaksjoner 

og kommentarer som vi har fått på akkurat denne saken. 

– De politiske partiene er enige om at ungdomstrinnet skal 

bli mer praktisk. Endringene som gjøres på trinnet fra høsten 

av, kommer derfor til å overleve eventuelle regjeringsskifter, 

sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra 

Senterpartiet i forrige utgave av Utdanning. Ikke før hadde 

hun sagt det, så braket det løs på borgerlig side. 

22 

Fotoreportasjen 

De 25 jentene med faget «toppidrett hest» på 

Melsom videregående skole i Vestfold er hekta 

på trening og på hest. De bruker utallige timer i 

stallen og i ridehallen. 

28 

På tavla 

Med biografien «Kors og kårde» har Ingeborg 

Solbrekken kastet nytt lys over forfatteren, 

antroposofen, teologen og antisemitten Marta 

Steinsvik (1877-1950). 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Utdanningsforbundet fyller 

10 år. Utdanning har 

snakket med medlemmer 

om jubilanten. 

Foto: Erik M. Sundt 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

I spissen for kritikerne fant vi – kanskje ikke så overraskende 

– skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H). Han er en 

klar motstander av å innføre valgfag på ungdomstrinnet og 

mener det i stedet bør gis lokal handlefrihet. – Jeg synes det 

heller bør brukes ressurser på grunnleggende ferdigheter 

som lesing og regning. Vi kommer til å søke departementet 

om fritak for å opprette valgfag, sa Ødegaard til Dagsavisen. 

Han fikk et klart og tydelig svar fra Fremskrittspartiets Tord 

Lien, som ga uttrykk for at det ikke er noen motsetning 

mellom å ha ambisjoner om viktige basisferdigheter og det 

å innføre valgfag. Lien sa også at motstanden fra Høyre kan 

skape problemer for et mulig borgerlig regjeringssamarbeid 

etter valget neste høst. 

Utdanningsforbundet støttet innføringen av valgfag i 

høringsuttalelsen som ble sendt i høst. Det blir sett på som 

et viktig tilbud, og et flertall av medlemmene støtter det. 

Likevel er skepsisen nå sterk, både på grasrota og sentralt 

i organisasjonen. Sentralstyremedlem Steffen Handal sier 

rett ut at begeistringen vil legge seg dersom det blir et hastverkstilbud 

uten tilstrekkelige ressurser. – Vi får signaler 

om at kostnadene må bæres innenfor rammene. Da vil innføringen 

smuldre opp, sier Handal. Statsråd Kristin Halvorsens 

svar er at hun setter sin lit til kommunene. Innføringen 

er anslått å koste 470 millioner kroner, men i årets budsjett 

er det bare avsatt 68 millioner kroner. 

Det er nok ikke så ofte Torger Ødegaard har funnet trøst i 

å lese Utdanning, men det har han trolig gjort nå. For den 

anerkjente skoleforskeren Kirsti Klette og psykologiprofessor 

Hanne Haavind ga motstanderne av valgfag vann på 

mølla i starten av året. – Å innføre valgfag er feil svar på 

skolens utfordringer, sa de to i hovedoppslaget om ungdomstrinnet. 

I stedet vil de ha færre fag i skolen med en litt 

bredere definisjon av innholdet i hvert av fagene. De ønsker 

nok ikke å bli tatt til inntekt for skolebyråden i Oslo, men vi 

hører likevel applausen fra ham i bakgrunnen. 


Aktuelt 

internasjonal barnehagekonferanse i oslo 

representanter for 36 land samles i oslo når norge er vertskap for en stor oeCD-konferanse om barnehager 

tirsdag 24. januar. fremtidens barnehager er tema. – Dette går direkte inn i det norske arbeidet 

for å sikre barnehager med høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. 

en oeCD-rapport om barnehager, Starting Strong III, vil bli presentert. 

Tariff 

arbeidstiden blir en del av ho 

Utdanningsforbundet og KS ble 

ikke enige om en ny avtale om 

lærernes arbeidstid. 

tEKSt jørgen jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Dermed blir arbeidstidsavtalen en del av årets 

hovedtariffoppgjør – med streikerett. Utdanningsforbundet 

krever blant annet redusert undervisningstid 

for kontaktlærere. Nå har kontaktlærere 

èn time undervisningsfri i uka for å utføre andre 

oppgaver som jobben krever. 

Har jobbet for en enighet 

– Vårt hovedmål var å lette lærernes arbeidspress 

gjennom en ny avtale. Vi klarte ikke å komme til 

et resultat hvor vi fikk en forsikring om at kontaktlærernes 

arbeidspress skulle lettes, og det var 

hovedpunktet hvor forhandlingene strandet, sier 

leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. 

Hun sier det er alvorlig at man ikke har fått til 

en ny avtale fordi lærernes arbeidssituasjon i dag 

er uholdbar, og at det haster med å få frigitt mer 

tid til kjerneoppgavene, som er å gi god undervisning 

til elevene. 

Utdanningsforbundet og leder Mimi Bjerkestrand ble 

ikke enig med KS om arbeidstidsavtalen.. 

Foto ToM-eGIl jenSen 

Bjerkestrand mener Utdanningsforbundet hele 

tiden har jobbet for å få til en enighet, men at det 

i sluttfasen ble klart at det ikke ville gå. 

– De totale endringene som ble foreslått i 

arbeidstidsavtalen, var også for omfattende til at 

vi kunne akseptere det, sier hun. 

Avgjøres i tariffoppgjøret 

Det betyr at forhandlingene om arbeidstidsavtalen 

blir innlemmet som en del av hovedtariffoppgjøret, 

og da vil det måtte komme en avgjørelse. 

– Diskusjoner om arbeidstid er ikke uvanlig i 

et hovedtariffoppgjør, men å bringe særavtaler 

inn i tarifforhandlinger er mer uvanlig, sier Bjerkestrand. 

Ville ha flere arbeidsdager 

KS skriver i en pressemelding at de har ønsket «å 

legge bedre til rette for kompetanseutvikling og 

planlegging, ved å fordele arbeidstiden over flere 

dager i året». 

- Skolens ledelse har sammen med ansatte 

og tillitsvalgte en viktig rolle i å utvikle skolen. 

Partene er enige om mange tiltak, men konkrete 

endringer i lærernes arbeidstidsavtale viste det seg 

vanskelig å bli enige om, sier forhandlingsdirektør 

Hege Mygland i KS ifølge ks.no. 

Arbeidstidsavtalen det er blitt forhandlet om, 

gjelder for KS-området. Oslo-lærerne er derfor 

ikke en del av disse forhandlingene. 

Prolongering 

For to år siden ble avtalen prolongert, noe som 

daværende leder i Utdanningsforbundet Helga 

Hjetland sa var «til det beste for medlemmene». 

I november i fjor sa leder Mimi Bjerkestrand til 

Utdanning at hun hadde forventninger om justeringer 

av avtalen. 

– Det er noen punkter som vi vil ha forbedrin- 

– Økt fare for streik 

Fafo-forsker Bård Jordfald mener 

hovedoppgjøret er blitt et mer komplisert 

puslespill etter at forhandlingene 

om en ny arbeidstidsavtale brøt 

sammen 18. januar. 

Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale 

for lærerne brøt sammen da Utdanningsforbundet 

og KS ikke klarte å bli 

enige. At en særavtale går til hovedoppgjøret, 

er ikke noe vi ser ofte, selv om det 

har skjedd tidligere. 

– Teoretisk sett vil det bli økt fare for 

arbeidskonflikt når man bringer flere uavklarte 

forhold, som arbeidstidsavtalen, inn 

i hovedoppgjøret, sier Jordfald. 

Men han mener at innlemmingen av 

arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret 

ikke er entydig negativt. 

– Partene vil nemlig få flere forhandlingskort. 

Det blir mer å spille på i forhandlingene, 

sier han. 

– Hva legger du i det? 

– Man kan tenke seg at det går an å 

bytte penger for tid. Puslespillet er blitt 

mer komplisert, men det gir også flere 

løsningsrom, sier Jordfald. 

– Dersom det kan bli aktuelt å bytte penger 

for tid, kan det bety mindre penger i lommeboka? 

– Det er umulig å svare på. Partene vil 

jo ikke si så mye om hvorfor de ikke kom 

til enighet, og holder kortene tett til brystet 

nå. 

– Hvor langt Utdanningsforbundet og 

Mimi Bjerkestrand vil gå og hvor mye penger 

Sigrun Vågeng i KS har, vet jeg ikke, 

sier han. 

– Er det sånn at man må bli enige om 

arbeidstidsavtalen i tariffoppgjøret? 

– Der er partene suverene, og det er opp 

til dem. 

– Kan det bli aktuelt med en prolongering, 

slik det ble for to år siden? 

– Det samme gjelder her. Det er opp til 

partene å avgjøre når de møtes i forhandlinger 

til våren, sier Jordfall. 

Fafo-forsker Bård 

Jordfald mener hovedoppgjøret 

til våren blir et mer 

komplisert puslespill. 

Foto PrIvAT 


Tittel Videreutdanning mot mobbing 

Xxxx Svenske Skolverket tilbyr et kurs i verdi og likebehandling for skoler som vil 

forbedre arbeidet mot trakassering. Kurset er i samarbeid med 14 universiteter 

og høyskoler og tilbys barnehager og skoler som vil jobbe mot diskriminering, 

trakasseringer og krenkende atferd, ifølge skolverket.se. 

Eget mobbeombud 

Buskerud får et eget mobbeombud i løpet av året. Samtidig krever stortingsrepresentant 

Anders B. Werp (H) et nytt nasjonalt krafttak mot mobbing. – Bondevik 

II-regjeringen satte i gang en slik kampanje, men det begynner å bli mange år 

siden og det er på tide med et nytt krafttak, sier Werp til Drammens Tidende. 

vedoppgjøret 

l Hovedkravene fra 

Utdanningsforbundet: 

l Tidsressurs til 

kontaktlærertjenesten 

l Klargjøring av 

undervisningsbegrepet 

l Tid til for- og etterarbeid for 

lærere som benytter seg av 

seniortiltak 

l Tydeliggjøring av kommunenes/ 

fylkeskommunens ansvar for 

tilstrekkelig tid til pedagogisk 

ledelse 

l Tydeliggjøring av formålet med og 

krav til utforming av arbeidsplaner 

l Sentral avtale med muligheter for 

lokale avvik ved enighet 

l Forpliktende samarbeid om 

langsiktige løsninger 

ger på, og vi prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak, 

sa Mimi Bjerkestrand til Utdanning den 

gang. 

På spørsmål om hva det ville ha å si dersom forhandlingene 

om arbeidstidsavtalen ble en del av 

hovedoppgjøret, svarte hun: 

– Det betyr at vi må konsentrere oss om to store 

Det ble ikke enighet mellom Utdanningsforbundet og KS om 

arbeidstidsavtalen. 

Ill. foTo: øyvInD SæTre 

tema, både lønns- og lønnsvilkår i tariffavtalen 

og arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det betyr 

også at vi i større grad må prioritere hva vi skal ha 

hovedoppmerksomheten på. 

Streikerett 

Den retten som ansatte har til 

hel eller delvis arbeidsnedleggelse 

hvis de ikke er blitt enig med 

arbeidsgiveren om nye lønns- og 

arbeidsvilkår. 

Streik som legitimt virkemiddel 

fremgår blant annet av Arbeidstvistloven 

og Tjenestetvistloven 

samt av internasjonale konvensjoner 

og avtaler. 

Muligheten til å streike kan bli 

begrenset av inngåtte tariffavtaler 

eller av lovgivningen, for eksempel 

der viktige samfunnsinteresser blir 

berørt. 

– Mer omfattende oppgjør 

Forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, 

sier til Utdanning at de har hatt 

forhandlinger med gode prosesser med 

alle, og en særlig tett dialog med Utdanningsforbundet. 

– Hva er det Utdanningsforbundet krever som 

dere ikke kan godta? 

– Vi har gått nøye og grundig gjennom 

både vanskelige og mindre vanskelige 

temaer, og da vi kom til avslutningen, var 

avstanden for stor, men det vanskelige her 

er det som koster penger, sier Mygland. 

– Blir puslespillet til våren enda vanskeligere 

å få til nå som arbeidstiden blir en del av 

oppgjøret? 

– Vi skal forhandle om både lønn og 

arbeidstid. Oppgjøret blir helt klart mer 

omfattende, og sikkert mer krevende, 

sier hun. 

Ifølge Fafo-forsker Bård Jordfald er ikke 

innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene 

i tariffoppgjøret entydig negativt. 

Han mener at partene vil få flere forhandlingskort, 

og at det kan tenkes at det går 

an å bytte penger for tid. 

– Hva er din kommentar til det? 

– Det vil jeg ikke kommentere, men vi 

har erfaring med å håndtere mange elementer 

i hovedtariffoppgjøret, sier hun. 

– Det vanskelige her er 

det som koster penger, 

sier forhandlingsdirektør i 

KS, Hege Mygland. 

Foto SjøWAll 


Aktuelt 

St. Olavs Orden til Halvdan Skard 

Halvdan Skard KS er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han har 

vært den lengst sittende lederen av KS og sørget for at KS har blitt en kompetent og synlig samfunnsaktør, 

ifølge pressemeldingen fra KS. 

Politisk streik 

Markering mot 

vikarbyrådirektivet 

Fleire LO-forbund samla den 

18. januar medlemmer og sympatisørar 

over heile landet til 

politisk streik og markering 

mot innføring av EUs vikarbyrådirektiv. 

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

I Oslo var det fanemarkering på Youngstorget 

før demonstrasjonstog til Stortinget. «Utdanningsforbundet 

Oslo» og «Utdanningsforbundet 

Akershus» var blant namna ein kunne lese 

på fanene. 

I Oslo var det appellar frå representantar for Fellesforbundet, 

El og It Forbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. 

Dei framheva at direktivet 

er ein trussel mot sentrale punkt i Arbeidsmiljølova 

(til dømes mellombels tilsetjing). 

SV seier nei 

Det finst krefter i LO som går inn for direktivet. 

Saka har vore oppe i leiande organ i LO tidlegare. 

Da har motstandarane mot direktivet vore 

i eit klart mindretal. Men forbunda som går imot 

innføringa av vikarbyrådirektivet, organiserer 

fleirtalet av LO-medlemmene. Desse forbunda 

krev at regjeringa nyttar vetoretten i EØS-avtalen 

og avviser direktivet. Av regjeringspartia har 

SV sagt klart nei til direktivet, Senterpartiet er 

skeptisk. Men Arbeidarpartiet vil ikkje leggje 

ned veto mot innføringa. Ifølgje Dagsavisen spelar 

forbunda som er imot direktivet, nå eit høgt 

spel. Og tida er knapp. Timeplanen for saka er 

slik at skal dei få LO-leiinga til å oppfordre regjeringa 

til å bruke vetoretten, må det skje seinast 

måndag 30. januar. 

Betre lønns- og arbeidsvilkår 

Arbeidarpartiet si stortingsgruppe har gått inn 

for direktivet. I eit innlegg på nettsidene til 

Delar av fagrørsla demonstrerte mot vikarbyrådirektivet den 18. januar. Biletet er frå markeringa på Youngstorget i 

Oslo. FOTO KIRSTEN ROPEID 

Arbeidarpartiet seier stortingsrepresentantane 

Anette Trettebergstuen og Knut Storberget at 

vikarbyrådirektivet regulerer ein bransje som 

i dag mange stader er fritt vilt, og at direktivet 

sikrar vikarane betre lønns- og arbeidsvilkår. 

Motstandarane trur ikkje direktivet vil ha den 

effekten. Kritikarane hevdar tvert om at innføring 

av direktivet vil svekke både rettane til 

norske arbeidstakarar og lønnsnivået. 

– Vi fryktar at direktivet vil setje til side både 

norsk lov og tariffavtalen om det blir innført, 

seier leiar i Postkom, Odd Christian Øverland, 

til LO-aktuelt. 

Vikarbyrådirektivet: 

EU- direktiv som gir reglar om inn- og utleige 

av arbeidskraft. I september 2010 ba 

Arbeidsdepartementet høyringsinstansane 

vurdere konsekvensar dersom direktivet 

vert innført i Noreg. Etter denne høyringa 

blei det behov for fleire tiltak for å sikre at 

blant anna likebehandlingsprinsippet kan bli 

etterlevd. Arbeidsdepartementet sende difor 

ut ei tilleggshøyring med ytterlegare forslag 

til tiltak. Tilleggshøyringa har frist 30. januar. 

Det er ikkje bestemt når Stortinget skal handsame 

vikarbyrådirektivet. 

6 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012

kvinnelig lærer ingen ulempe 

Etter flere medieoppslag om kvinnedominert undervisning, går Kunnskapsdepartementet 

(KD) ut og avviser at kvinnelige lærere er en ulempe for 

gutter. – Forskningen er ikke entydig når det gjelder at gutter oppnår bedre 

skoleresultater hvis de har mannlige lærere, uttaler KD på sine nettsider. 

Lærlinger trives i bedrift 

Lærlinger flest opplever det som positivt å gå fra skolebenken og ut i en bedrift, 

viser en ny rapport. Lærlinger i åtte forskjellige fylker og med ulike fag har deltatt 

i den omfattende undersøkelsen fra NIFU og Fafo. Lærlingene rapporterer 

at de er til dels mye mer fornøyd med opplæringen i bedrift enn i skole. 

Barnehagepolitikk 

styrket pedagogisk 

bemanning 

Leder av 

utvalget, 

Kjell Erik 

Øie. 

arkivfoto 

ERIK M. SUNDt 

Økt pedagogisk bemanning 

i barnehagene er et av forslagene 

fra utvalget som har 

vurdert endringer i barnehageloven. 

tekst John Roald Pettersen 

Øie-utvalget la nylig fram sin utredning. Utvalget 

foreslår en rekke endringer som skal sikre kvaliteten 

i barnehagene. Flertallet i utvalget foreslår 

50 prosent førskolelærere i barnehagene fra 2020, 

og i tillegg at 25 prosent av de ansatte skal ha fagutdanning 

som barne- og ungdomsarbeider. Et 

mindretall i utvalget foreslår 40 prosent førskolelærere. 

– Selv om det er dissens på andelen pedagoger, 

så er det et samlet utvalg som foreslår å lovfeste at 

det skal være flere pedagoger i barnehagen enn i 

dag. Det er et klart signal om at høyere andel førskolelærere 

er et mål for å sikre kvaliteten i barnehagene, 

sier leder for barnehagelovutvalget, Kjell 

Erik Øie. 

Barnets beste 

Utvalget foreslår en sterkere regulering på flere 

områder som er særlig viktige for å sikre høy kvalitet, 

og legger opp til et tydeligere og mer anvendelig 

regelverk. Blant annet foreslår utvalget at 

hensynet til barnets beste skal lovfestes, gjennom 

formuleringen «ved anvendelse av bestemmelsene 

i denne lov skal det legges avgjørende vekt 

på barnets beste». Utvalget foreslår videre at barnehagebarns 

rett til et godt fysisk og psykososialt 

miljø skal lovfestes, og at det skal komme inn 

bestemmelser som fastslår barns rett til å tilhøre 

en barnegruppe. En avklaring av når et barn skal 

regnes som tre år i barnehagelovens forstand, ligger 

også inne i forslaget. 

– Et vesentlig punkt i utvalgets arbeid har vært 

hvordan tilsynet med barnehagene skal utføres. 

Vi ser at dette ikke er godt nok i dag, og et samlet 

utvalg foreslår at tilsynsorganet som får ansvar for 

Barnehagelovutvalget la nylig fram sin utredning. Økt pedagogisk bemanning er et av forslagene for å sikre kvaliteten 

i barnehagene. 

iLL.foto BIRgIt RØE MathISEN 

tilsynet med kommunene, også skal gis adgang til 

å føre tilsyn med enkeltbarnehager, sier Kjell Erik 

Øie. 

– Løfterikt 

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, 

mener det er en løfterik utredning som er lagt 

fram, og at det kan bli en milepæl for norske barnehager 

dersom forslagene følges opp. 

– Utvalget kommer med tydelige og målrettete 

kvalitetskrav, særlig når det gjelder bemanning 

og kompetanse. Utdanningsforbundet har lenge 

argumentert for 50 prosent førskolelærere, og nå 

kommer det som et forslag her. Det er bra, sier 

Bjerkestrand. 

– I tillegg er det bra at utvalget har sett nødvendigheten 

av å rydde opp i kommunenes ansvarsog 

tilsynsforhold. Her er det helt nødvendig å gjøre 

noe, og det er positivt at utvalget foreslår krav til 

barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. 

– Hva forventer du at det blir mest debatt om? 

– Jeg regner med at det blir debatt om hvor realistisk 

det er å få en klart høyere andel førskolelærere, 

sier Mimi Bjerkestrand. 

Også barnehagepolitisk talskvinne i Høyre, 

Linda Hofstad Helleland, mener det ligger mye 

positivt i innstillingen fra Øie-utvalget. 

– Utredningen er ambisiøs på barns vegne, det 

er bra, sier Helleland. 

l Barnehagelovutvalget 

Utvalget har hatt som oppgave å gjennomgå 

barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet 

er godt nok tilpasset dagens og 

fremtidens barnehagesektor. Utvalgets forslag 

ble lagt fram i NOU 2012:1 til barnas beste – Ny 

lovgivning for barnehagene. Denne sendes nå ut 

på høring. 


Aktuelt 

Flere barn slår 

Politiet i Troms er bekymret over utviklingen hvor elever slår og truer medelever og lærere på skolen. 

Statistikk fra politidistriktet viser at stadig flere barn under den strafferettslige lavalderen på 15 år 

begår kriminelle handlinger. I 2011 behandlet Troms politidistrikt 100 tilfeller, som er en dobling fra 

2010. 

Bryt læreplanen 

to år utan symjeopplæring 

grunnskoleelevar på Sandane 

i gloppen kommune i Sogn og 

Fjordane har vore utan symjeundervisning 

i to år. Kommunen 

bryt læreplanen, meiner leiaren 

for foreldra. 

Leiar for Foreldreutvalet ved Sandane skule, Gro 

Pleym Iversen, seier til avisa Firda at ho kjenner 

fjerdeklassingar som ikkje kan symje. Ifølgje læreplanen 

skal elevar på dette trinnet vere trygge i 

vatnet og symjedyktige. 

Ventar på basseng 

Årsaka til at elevane ikkje har fått symjeopplæring, 

er at bassenget i Firdahallen på Sandane har 

vore stengt sidan hausten 2010. Det skal kome ny 

symjehall i anlegget Trivselshagen, som er under 

bygging. Entreprenøren har fått frist til 1. mai i år 

til å ha bassenget ferdig. I mellomtida har elevane 

ved Sandane skule, Nordstranda skule og Gloppen 

ungdomsskule vore utan symjeopplæring. 

Intensivopplæring 

Foreldreleiar Gro Pleym Iversen krev at desse 

elevane blir frakta til det som nå er det einaste 

symjebassenget i kommunen, ved Hyen skule, vel 

tre mil frå Sandane. Men etter planane skal dette 

bassenget òg stenge. Oppvekstsjef i Gloppen, Olav 

Fure, seier til Firda at han vil sjekke kostnadene 

To år utan symjeopplæring er i strid med læreplanen, meiner Fau-leiar Gro Pleym Iversen. 

ill.Foto BO MaTHISEn 

før han eventuelt lover å halde bassenget ope, slik 

at elevane frå dei tre skulane kan få opplæring der. 

Planen hans er at desse elevane skal få intensiv 

symjeopplæring dei siste seks vekene av skuleåret, 

etter at det nye bassenget er opna første mai. 

Underslo 

pensjonspremie 

Elevundersøkelsene i gang 

Undersøkelsene gir elever, lærlinger, lærere, 

instruktører og foresatte mulighet til å si sin 

mening. 

Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og 

Foreldreundersøkelsen kan gjennomføres fra 16. 

januar til 30. april klokken 16, opplyser udir.no. 

Alle tre undersøkelsene kan gjennomføres både 

i høst- og vårsemesteret. Det er obligatorisk å 

gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 

10. trinn og Vg1 på våren. Lærlingundersøkelsen 

og Instruktørundersøkelsen blir gjennomført fra 

3. oktober til 30. april. 

En tidligere daglig leder i en barnehage er 

dømt for å ha underslått ansattes premie til 

pensjonsforsikring. 

Moss tingrett dømte kvinnen til 30 dagers samfunnsstraff 

fordi hun holdt tilbake til sammen 

65.000 kroner. Beløpet ble i stedet brukt til drift av 

barnehagen. Barnehagen gikk konkurs i november 

2009. Kvinnen var daglig leder og styreleder. 

Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om 30 

dagers fengsel, men retten mente samfunnsstraff 

var tilstrekkelig, siden kvinnen ikke underslo 

beløpet til privat vinning, skriver Moss Avis. 


Tittel Kan nekte elever å dekke seg til 

Xxxx Skoler kan nekte elever å bære heldekkende slør i visse situasjoner, slår 

svenske Skolverket fast. Det gjelder dersom tildekking forstyrrer samspillet 

mellom lærer og elev, eller dersom det kan føre til farlige situasjoner, som 

ved laboratoriearbeid. 

Vi er mer alene 

Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene. Vi er 1 time 

og 45 minutter mer alene i dag enn for 20 år siden, viser tall fra SSB. I 2000 

var vi nesten en time mer alene per døgn enn vi var i 1990. Økningen har fortsatt, 

og nå er vi en time og tre kvarter mer alene enn for 20 år siden. 

Kunnskapsløftet 

Arbeidsmiljø 

tilsynssak 

om skolebygg 

Fylkesmannen starter tilsynssak 

om skoler i Bergen som er 

i svært dårlig forfatning. 

Kunnskapsløftet skulle gi de flinke elevene i ungdomsskolen større faglige utfordringer og muligheten til å ta fag fra 

videregående. 

ill. Foto: ErIk M. SunDT 

ikke alle kan ta vg-fag 

Kun i 45 kommuner får elever 

muligheten til å ta fag fra 

videregående mens de går på 

ungdomsskolen. 

Dette skjer til tross for at Kunnskapsløftet skulle 

gi de flinke elevene større faglige utfordringer, 

skriver Kommunal Rapport. Kunnskapsløftet 

skulle nemlig gi elever muligheten til å gjøre seg 

kjent med videregående skole ved å ta slike fag 

allerede i grunnskolen. 

Meningen var at de skulle kunne ta ett eller 

to fag fra videregående trinn 1 og dermed kjøre 

raskere gjennom eller bygge på med flere fag på 

videregående. 

Selv om det sakte, men sikkert er blitt flere og 

flere kommuner som tilbyr dette, er det bare en 

brøkdel av elevene som benytter seg av tilbudet. 

Men i kommuner som Nes i Akershus, Stjørdal 

og Lørenskog er det motsatt. Her har flere enn 10 

prosent av avgangselevene i ungdomsskolen meldt 

seg på kurs på videregående nivå, ifølge Grunnskolens 

informasjonssystem (GSI). 

– Vi har bedt byrådet om et møte der de forklarer 

seg om hvorfor kommunen ikke klarer å gi elevene 

et godt fysisk arbeidsmiljø etter opplæringslovens 

paragraf 9, sier assisterende fylkesmann 

Rune Fjeld til ba.no. 

Avisa skriver at 22 av skolene ikke er godkjent 

etter «forskrift om miljørettet helsevern i barnehage 

og skole». 

Utdanning har tidligere skrevet om Landås 

skole, men også ved skolene Møhlenpris og Varden 

forteller lærere og elever om hodepine, slimhinneirritasjoner 

og astma på grunn av inneklimaet. 

På Fylkesmannens nettsider vises det til medieoppslag 

om inneklima på skolene. 

– Forholdene vi ser ved skolene er uakseptable, 

sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld til bt.no. 

Forholdene ved mange skoler i Bergen er uholdbare, 

ifølge Fylkesmannen. 

ill. Foto: FrED HaralD nIlSSEn 

Kampanje for helsearbeiderfaget 

Helsedirektoratet lanserte nylig årets rekrutteringskampanje 

for helsearbeiderfaget. 

Ungdom over hele landet må velge utdanningsprogram 

i videregående opplæring innen 1. mars. 

Helse- og sosialfag er i dag det største yrkesfaglige 

utdanningsprogrammet på videregående skole, 

og det er stort behov for helsefagarbeidere. Målet 

med kampanjen er at enda flere ungdommer 

skal få informasjon om hvilke muligheter de har 

som helsefagarbeidere, opplyser direktoratet. I år 

som i fjor involverer Helsedirektoratet bloggere i 

kampanjen. Ti ferdigutdannete helsefagarbeidere 

blogger om sin arbeidshverdag. I tillegg følges tre 

elever på helse- og sosialfag ved tre videregående 

skoler. De blogger om tanker, opplevelser og forventninger 

til utdanningen de har valgt. 


Aktuelt navn 

Talentjegeren 

Rektor Jarle Aarbakke har integrert likestillingsarbeidet i ledelsesstrukturen 

ved universitetet og sier at det er det viktigste grepet for suksessen. 

tEkst Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Foto Birgit Røe Mathisen 

Jarle 

Aarbakke 

(69) 

Hvem 

Rektor ved 

Universitetet i Tromsø 

Aktuell 

Universitetet ble 

tildelt Kunnskapsdepartementets 

likestillingspris 

for 2011. 

«Vi jobber også 

for å rekruttere 

menn til fag 

med klar 

kvinnelig 

dominans.» 

Hva har andre universitet og høgskoler å lære 

av Universitetet i tromsø når det gjelder likestillingsarbeid? 

- Vi tror på det vi gjør, andre får vurdere om det 

passer for dem. Det viktigste grepet er at likestillingsarbeidet 

er forankret i ledelsesgruppa som 

omfatter dekanene. I de seinere år har vi satt i 

gang en rekke spesifikke tiltak rettet mot opprykksordninger, 

og vi ser at mange virker godt. Vi 

har nå flere kvinner i professorater enn noe annet 

universitet - 27,4 prosent. 

aasland fortalte under prisutdelingen at dere 

anser kjønnsbalanse som en forutsetning for å 

lykkes. Forklar! 

- Vi tror at talent som kreves på et universitet fins 

jevnt fordelt. Hvis vi sørger for en rekruttering og 

videreutvikling av begge kjønn, vil vi samlet sett 

gjøre det bedre. Jeg vil understreke at likestillingsproblematikken 

gjelder begge kjønn: Vi jobber 

også for å rekruttere menn til fag med klar kvinnelig 

dominans. 

Hva skal dere gjøre med prisen på to millioner 

kroner? 

- Det vet vi ærlig talt ikke ennå, men det mangler 

ikke gode formål. Prisen har et skikkelig kronebeløp 

som gjør det mulig å få i stand enda flere gode 

tiltak. Målet er å få opp kvinneandelen i professorater 

til 30 prosent i 2013. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

- Gro Harlem Brundtland – for hennes tøffe stil, 

engasjement, mot og innsikt i verdens store problemstillinger, 

kvinners stilling i muslimske samfunn 

som et av flere eksempel. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

- Jeg er bedre på ikke å straffe, men belønne. 

Næringslivsledere og organisasjoner som ikke har 

fått med seg vårt økte næringslivsfokus: Vær på 

banen! Følg med på hva som skjer hos oss! Lytt 

på radio! 

Et enkelt spørsmål, da: Hvilke lag og foreninger 

er du medlem av? 

- Forskerforbundet, Den norske kreftforening – og 

sannsynligvis Tromsø tennisklubb og Tromsøstudentenes 

idrettsforening, men er usikker på om jeg 

har betalt kontingenten. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

- Jeg bryter reglene og svarer flere: Jonas Gahr Støre. 

Jeg har jobbet nært med ham, det er et privilegium. 

Statsministeren, som jeg har kjent fra 2005, gjør en 

stor politisk innsats og har en utrolig intellektuell 

kapasitet. Nelson Mandela. Angela Merkel. Eva Joly, 

som er professor 2 hos oss. Hun tar ufattelige tøffe 

debatter. En type politiker som kloden trenger. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? 

- Ikke noe. Jeg er ikke der. 

Hva er ditt bidrag for å redde verden? 

- Å lede et universitet som har en stor oppgave: Å 

videreutvikle nordområdene og få en bærekraftig 

utvikling av energi, mat, kultur. 

du får holde en undervisningstime for den norske 

befolkning. Hva handler timen om? 

- Hva skal vi skal gjøre de neste 25 årene med oljefondet? 

Er det riktig at vi fem millioner mennesker, 

som tilfeldigvis er født i Norge, med et hav og 

en sokkel full av rikdom nødvendigvis bør se på 

oljefondet som noe som tilhører oss? Eller bør det 

anvendes til gode for hele verden? 

Hva liker du best med deg selv? 

- Hvis jeg er en vennlig mann, så er det hva jeg 

ønsker å være og liker best. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? 

- Løper, går på ski, sykler –tar meg helt ut. Selv om 

jeg ikke er sikker på at det er hva jeg bør i min alder. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

- Får jeg tid, vil jeg lese flere av Dostojevskij om 

igjen. 


Aktuelt 

Tidstyver i barnehagen 

Ansatte i barnehagen får mindre tid med barna på 

grunn av andre gjøremål. Det er administrative og 

praktiske gjøremål som gjør at barnehageansatte får 

mindre tid til ungene, ifølge en rapport fra Fafo. 

Færre elever får leksehjelp 

Nedgangen fra forrige til dette skoleåret er på 

drøyt 1500 elever, og det er de minste som faller 

fra. Ifølge Kommunal Rapport er det nå 122.865 

elever som får leksehjelp. 

Språklig samlings litteraturpris 

Utvider 

språket 

Ingvild H. Rishøi er tildelt 

Språklig samlings litteraturpris 

for 2011. Hennes siste 

bok er novellesamlingen 

«Historien om fru Berg». 

TEKST OG FOTO William Gunnesdal 

I Ingvild H. Rishøis siste bok, «Historien om fru 

Berg», mener juryen at leseren blir lokka inn i perspektivet 

og tankeverdenen til en jentunge og hennes 

følelser. Juryen har bestått av Pål Styrk Hansen, 

Marit Ims og Hege Hellum. 

– Anmeldere bruker beskrivelsen nært og sårt 

og vart og vondt. For meg er dette først og fremst 

sterkt og bra!, sa Pål Styrk Hansen da han la fram 

juryens begrunnelse. 

Noterer nye ord 

Ingvild H. Rishøi (33) er født og oppvokst på 

Kjelsås i Oslo. Hun har hittil utgitt fire bøker og er 

utdannet journalist. 

– Men Kjelsås er jo et boligstrøk vi ikke forbinder med et 

område der det snakkes et mer radikalt språk? 

– Jeg er 33 år, og da jeg vokste opp der, var Kjelsås 

hva vi kunne kalle et arbeiderstrøk, slik at språket 

der var mer radikalt enn det er i dag, forteller hun. 

– Du er kjent for at du i dine bøker «utvider» språket. 

Hvordan får du de ideene du formidler i bøkene dine? 

– Jeg bor på Ammerud i Oslo, et område med 

mange innvandrere. Når jeg reiser med T-banen, 

lytter jeg til hvordan innvandrere, bl.a. somaliere, 

snakker med hverandre. Da kommer det norsk 

og somalisk om hverandre, og ordene er i mange 

variasjoner. Jeg har på lur ei notisbok, og der skriver 

opp en del formuleringer jeg hører. Tanken er at jeg 

kanskje kan anvende slike «kreative» ord i det jeg 

framover skal skrive, forteller hun. 

– Har du vært mye ute og formidlet det du har skrevet? 

– Ja, det har jeg, bl.a. i regi av den kulturelle skolesekken, 

der småskolebarna får skrive sin egen 

bok. Jeg blir veldig inspirert av ungenes språk, ofte 

lytter jeg til hvordan folk snakker, forteller Rishøi. 

Hun har hatt jobb både i barnehage og småskole, 

men understreker at det er forfatter hun vil være. 

– Har du fått noen negative reaksjoner på din innimellom 

uortodokse bruk av det norske språket? 

– Nei, men noen tror at jeg har tydd til «nødrim» 

når jeg bøyer verbene galt, sier hun med glimt i 

øyet. 

I ei av bøkene skriver hun for eksempel om en 

baker som gikk ned på kne i en speedbåt og «frei 

på en dønning ved Marseille». 

Rishøi har skrevet fire bøker – de tre andre er 

«La stå» (2007), «Umbrakomonsteret – Ikea om 

natten» (2007) og «Pling i bollen – fine og ufine 

barnerim» (2011). 

Ny direktør 

Språklig 

samling 

Landslaget for språklig 

samling (LSS) ble 

etablert i 1959, og 

målet var å få til en tilnærming 

– og en gang 

sammensmelting – av 

radikalt bokmål og 

nynorsk. 

Prisen ble oppretta i 

si tid blant annet for 

å vise at hverdagsspråket, 

det folkelige, 

radikale bokmålet, 

duger som bokspråk, 

litterært språk, kunstspråk, 

og at forfattere 

det passer for, ikke 

skal måtte ta steget 

over i prestisjeformer 

for å bli estimert. 

Prisen ble første gang 

delt ut i 1963, til 

Mikkjel Fønhus. 

Årets prisbeløp er på 

25.000 kroner. 

Ingvild H. Rishøi er vinner 

av Språklig samlings 

litteraturpris for 2011. 

Trond Ingebretsen (45) er tilsatt som direktør 

for det nasjonale senter for IKT i utdanningen. 

Han er utdannet siviløkonom og kommer fra 

stillingen som daglig leder og medeier i konsulentselskapet 

Isfjord AS. Senteret er underlagt 

Kunnskapsdepartementet og skal arbeide aktivt 

for at IKT bidrar til økt kvalitet i opplæringen, 

styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier 

hos barn, elever og studenter. 


Hovedsaken 

UTDANNINGSFORBUNDET 10 ÅR 

Utdanningsforbundet fyller 10 år. 

Utdanning feirer med å spørre 

noen av de 153.000 medlemmene 

hvordan de synes oppskriften 

fungerer. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Foto Erik M. Sundt 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Et stykke 

meninger fra 

grasrota 


Hovedsaken 

uTdanningsforbundeT 10 år 

Barnehage: 

Grunnskole: 

– statusen må økes – Lønnskampe 

– Forbundet har en kjempejobb 

å gjøre med å få opp statusen til 

førskolelærerne, sier pedagogisk 

leder Trond Møller. 

Fire av de ansatte i Glitre barnehage i Bærum i 

Akershus sitter rundt bordet på møterommet og 

diskuterer sin egen fagforening. 

– Utdanningsforbundet er for lite synlige i 

offentligheten, sier pedagogisk leder Vigdis Kristensen. 

Trond Møller nikker engasjert. 

– De får penger av oss for å fronte vår yrkesgruppe, 

og det bør de gjøre i langt større grad. Jeg 

husker da Ingebrigt Steen Jensen gikk ut i lokalavisen 

her i Bærum og skrøt av barnehageansatte, 

og det førte til at alle i en kort periode var veldig 

opptatt av oss på en positiv måte. Slike utspill 

kunne også kommet fra Utdanningsforbundet, 

sier Møller. 

Størrelse og relevans 

Lønnsforhandlinger, billige forsikringer, ivaretakelse 

ved ansettelser og arbeidsforhold. Kjente 

saker kommer på bordet når de blir spurt om 

hvorfor de er medlemmer, og de ser både fordeler 

og ulemper ved å være en stor organisasjon. 

– Fordelen er styrken man får gjennom å være 

store, og vi førskolelærere blir større og viktigere 

gjennom å stå sammen med de andre gruppene. 

Men størrelsen kan også føre til at vi føler vi blir 

litt borte i mengden, sier pedagogisk leder Torun 

Follerås. 

Møller legger til at aberet med å bli så store er 

at man av og til streiker og slåss for ting man ikke 

umiddelbart føler har relevans for sin egen yrkesgruppe. 

– Blant annet fikk vi for noen år siden høre at vi 

UDFs utfordringer framover 

ifølge de ansatte i 

Glitre barnehage: 

• sikre ressurser til bemanning. for å få en kvalitetsøkning 

må det følge ressurser med. 

• Lønnsutvikling. Barnehagesektoren må 

være konkurransedyktig for å få kompetent 

arbeidskraft. 

• Rekruttering. nå er altfor mange på 

dispensasjon. 

Trond Møller 

Vigdis Kristensen 

Torun Follerås 

skulle streike i solidaritet med lærerne, og det er 

greit, men da må også lærerne vise solidaritet med 

oss ved en senere anledning, sier Vigdis Kristensen. 

– Vår tur 

De tror de barnehageansatte har vært litt for snille, 

framfor å slåss mer for sin egen yrkesgruppe. 

– Nå er det på tide at andre viser litt ansvar 

overfor oss og sier at nå er det vår tur, sier Møller. 

– Har dere forventninger til lønnsoppgjøret i år? 

– Ja, det har jeg, sier Møller og krysser armene 

over brystet. 

Faglig veileder Camilla Haaland titter prøvende 

bort på han og smiler. 

– Har du virkelig det? 

«Utdanningsforbundet er for 

lite synlige i offentligheten.» 

Pedagogisk leder Vigdis Kristensen 

– Jeg var mot fusjonen for ti år siden, 

sier lærer Bernt Fauske. 

Han er verneombud på Belset skole i Bærum, og 

sammen med lærer og tillitsvalgt Kristin Koren og 

rektor Håvard Ulfsnes diskuterer de Utdanningsforbundet. 

– Lærere i ungdomsskolen har nok mer til felles 

med lektorene enn med de barnehageansatte. Så 

hvis jeg selv kunne valgt noen å fusjonere med, ville 

det nok heller vært Lektorlaget enn barnehagene. 

Det blir jo også færre og færre allmennlærere, sier 

Ulfsnes. 

– Ikke sterkere sammen 

Fauske mener slagordet «sterkere sammen», som ble 

brukt under fusjonen, ikke nødvendigvis fungerer i 

praksis. 

– Vi har ikke noe samarbeid eller noe til felles med 

de ansatte i barnehagene. Og når vi skal kjempe for 

også denne gruppen, tenker jeg at mine interesser 

som lærer i ungdomsskolen blir svekket, sier han. 

Kristin Koren nikker bekreftende. 

– Det er veldig mange som skal tas hensyn til, og 

det er et spørsmål om det er positivt for vår lønnsutvikling 

på sikt, sier hun. 

Rektor Ulfsnes tar ordet. 

– Under lønnsoppgjøret kan for eksempel Utdanningsforbundet 

si at i år skal vi løfte førskolelærerne, 

men det kjennes overhodet ikke relevant 

for oss. Og jeg er usikker på om vi blir noe særlig 

sterkere sammen, sier Ulfsnes. 

– Lønn viktigst 

De mener lønnskampen er den viktigste jobben til 

fagforeningen. 

– Utdanningsforbundet skal primært ivareta 

lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppene de representerer. 

Men jeg synes de har altfor lite fokus på 

lønn, og hos mange medlemmer er det stor frustrasjon 

over det, sier Koren. 

Verneombud Fauske nikker. 

– For å få god nyrekruttering og bedre lærere må 

det være en gulrot i den andre enden av utdannelsen, 

og da er det pengene som rår. Men det virker som 

forbundet har forsøkt å tone lønnskampen litt ned, 

sier Fauske. 

Savner synlighet 

De mener alle at Utdanningsforbundet er for lite synlige 

i offentligheten. 

– Og hver gang de er i media, er det med negativt 


Videregående: 

n viktigst 

– Tøffere konkurranse 

«De nyansatte 

må jeg virkelig 

kjempe for å 

få inn, og de er 

langt mer kritiske 

i sitt valg 

av fagforening.» 

Lektor og tillitsvalgt 

Gunnar Schrøder 

Kristiansen 

Bernt Fauske 

Kristin Koren 

«Det virker 

som forbundet 

har forsøkt å 

tone lønnskampen 

litt 

ned.» 

Lærer Bernt Fauske 

fortegn om ting man ikke vil ha, ikke tror på, ikke 

vil være med på og så videre. De må være proaktive 

og komme med løsningsforslag, sier Ulfsnes. 

De ønsker seg mer positiv omtale av læreryrket. 

– Vi kan ikke sammenlignes med andre yrker, 

sier Koren. 

– Vi er på sett og vis kunstnere. Vi opptrer hver 

dag. Det er ikke mulig å måle læreryrket i antall 

produksjonsenheter, og dette er det viktig å få kommunisert 

ut, sier Fauske. 

Han vendte tilbake til læreryrket i forbindelse 

med forrige store lønnshopp for ti år siden. Men nå 

er lønnshoppet hentet inn igjen av andre grupper. 

– Bør det være en hardere linje fra forbundets side? 

– Ja, det mener vi, sier Koren. 


ifølge de ansatte på Belset skole: 

• Lønnskamp. Må være fanesaken. 

• Positiv omtale i offentligheten. Mer synlighet. 

• Rekruttering. Henger tett sammen med punktene 

over. 

Gunnar Schrøder Kristiansen og Gunnulv Hellesylt. 

– De ansatte i grunnskolen er i 

klart flertall i organisasjonen, og 

vi føler vel at vi drukner litt, sier 

Gunnar Schrøder Kristiansen, 

lektor og tillitsvalgt på Lillestrøm 

videregående skole. 

Han ser mange fordeler med å være en stor organisasjon, 

som høy kompetanse og god kursing av 

tillitsvalgte, men han tror også det er en fare for at 

enkelte yrkesgrupper ikke får ivaretatt sine særinteresser. 

– Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere nye 

medlemmer, sier Kristiansen. 

Adjunkt og tidligere tillitsvalgt på skolen, 

Gunnulv Hellesylt, sier at det er tøff konkurranse 

fra andre fagforeninger på de videregående skolene. 

– Lærerrolle i endring 

På Lillestrøm videregående skole er det 65 medlemmer 

av Utdanningsforbundet av et pedagogisk 

personale på drøyt 120 personer. 

– Lærerne er også i ferd med å bli en mer uensartet 

gruppe. Her på skolen har vi blant annet utdanningsprogrammene 

Musikk, dans og drama og 

Medier og kommunikasjon. Ikke alle som hentes 

inn som lærere her, identifiserer seg nødvendigvis 

med lærerrollen. De får ofte heller ikke lønnsmessig 

uttelling for den praksisen og kompetansen de har 

gjennom det systemet lærerne har for dette. Slike 

Foto JøRgen JeLstaD 

medlemmer føler seg kanskje ikke så ivaretatt av 

organisasjonen, sier Kristiansen. 

Kontakt med grasrota 

De er også opptatt av at forbundet sier klart ifra i 

endringsprosesser. 

– Vi opplever at Utdanningsdirektoratet finner 

på mye rart, og vi sitter her og rister på hodet på 

lærerværelset fordi vi skjønner at det de ønsker, er 

uklokt i praksis. Da må fagforeningen ta tak i dette. 

Når man jobber sentralt, er det fare for at man mister 

litt kontakt med grasrota, sier Kristiansen. 

De understreker begge at de generelt sett er fornøyde 

med Utdanningsforbundet. De synes imidlertid 

de er lite synlige i media, og Hellesylt savner 

også at de av til velger en litt tøffere tone i offentligheten. 

– Det er ikke alt som skal forhandles om. Jeg 

synes ikke Utdanningsforbundet er flinke nok til 

å utnytte størrelsen. Vår tyngde gjenspeiles ikke i 

synlighet, sier Hellesylt. 


ifølge Kristiansen og Hellesylt: 

• Med så sprikende grupper i samme organisasjon 

risikerer man splittelser. Det blir vanskeligere å 

ivareta særinteresser. 

• Konkurranse fra andre fagforeninger. 

• Lærere blir en mer uensartet gruppe, særlig i 

videregående skole. Læreridentiteten er i endring, 

og da kan det bli vanskeligere å samle alle i 

Utdanningsforbundet. 


Hovedsaken 

uTdanningsforbundeT 10 år 

Lederne: 

Lederdilemmaet 

Forskeren: 

Utdanningsforbundets 

medlemsgrupper 

Barnehage: 21.097 

grunnskole: 65.530 

Videregående opplæring: 18.062 

faglig-administrativt støttesystem: 6164 

Høgskole og universitet: 1196 

andre grupper: 

Pensjonister: 24.649 

studenter: 11.889 

folkehøgskole: 663 

Kilde: Utdanningsforbundet 

– en pragmatisk 

organisasjon 

Håvard Ulfsnes 

– Flere og flere rektorer i Bærum 

går over i Skolelederforbundet, 

sier rektor Håvard Ulfsnes. 

Han er rektor på Belset ungdomsskole i Bærum og 

forteller at han selv har vurdert å melde seg ut av 

Utdanningsforbundet og inn i Skolelederforbundet. 

– Det er av og til vanskelig å være i samme organisasjon 

som dem du skal lede, spesielt i vanskelige 

saker hvor det er konflikt mellom arbeidsgiver og 

arbeidstaker. Hvis det er en konflikt mellom rektor 

og en ansatt, og den ansatte har med den tillitsvalgte 

på møter, så er det jo sånn at den samme tillitsvalgte 

også skal representere rektor, sier Ulfsnes. 

Han mener Utdanningsforbundet aldri har hatt 

særlig fokus på ledermedlemmene i organisasjonen. 

– I forbundet er lederne en liten gruppe, og vi 

har en del andre behov enn det lærerne og de andre 

gruppene har, sier Ulfsnes. 

«Det er av og til vanskelig å 

være i samme organisasjon 

som de du skal lede.» 

Rektor Håvard Ulfsnes 

Forsker Kristine Nergaard mener 

fusjonen har vært vellykket, men 

at Utdanningsforbundet vil møte 

økt konkurranse i tiden som kommer. 

– Det ser ut til å ha vært en vellykket fusjon, og 

medlemsundersøkelser viser at medlemmene i 

hovedsak er fornøyde, sier forsker ved Fafo, Kristine 

Nergaard. 

En kritikk som har vært reist, er at lønnskampen 

har vært for snill, men Nergaard er ikke så 

sikker på at mer konfrontasjon er veien å gå. 

– Det er usikkert hvor langt man kommer med 

å lage skikkelig bråk. En organisasjon som Utdanningsforbundet 

tenker ikke bare ett lønnsoppgjør, 

de må tenke mange over tid. Utdanningsforbundet 

har hatt en profil på lønnsdannelsen som har ligget 

kjernegruppene nær. De har ønsket gode generelle 

tillegg og ikke for mye flytting av midler ned til 

lokale forhandlinger, sier Nergaard. 

Hun sier det vil kreve mye å gå vesentlig ut av 

rammen for lønnsoppgjørene. 

– Da måtte de ha solgt noe, for eksempel gjennom 

å åpne for mer individuell lønnsdifferensiering 

eller endring i arbeidstidsbestemmelser, sier 

Nergaard. 

Hun sier Utdanningsforbundet har valgt å være 

pragmatiske overfor myndighetene, selv om forholdet 

til KS har vært mer utfordrende enn forholdet 

til staten. 

– De vet at innflytelse kommer fra gode allianser 

og ikke bare høyrøstet tale, sier Nergaard. 

Kristine Nergaard 

UDFs utfordringer framover, 

ifølge Nergaard: 

Foto fafo 

• endringspress i offentlig sektor. Press for 

desentralisering av lønn. Press på endringer i 

lederrollen og mer innflytelse til den enkelte 

arbeidsgiver lokalt. en stor utfordring å opprettholde 

den politiske innflytelsen som gjør det mulig 

å påvirke utviklingen i en skole- og barnehagesektor 

i endring. 

• Rekruttering utenfor kjernegruppene. Det blir 

vanskeligere å rekruttere høyt opp i utdanningssystemet, 

som i videregående skole, særlig de 

som har en universitetsutdannelse bak seg, og i 

universitets- og høyskolesektoren. 

• Klarere definerte lederroller kan føre til at flere 

ledere vil forsvinne til andre organisasjoner. 


- Bra med forventninger 

Utdanningsforbundets ledertrio – Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og 

Ragnhild Lied - svarer på noen av utfordringene fra grasrota. 

Fylkeslagslederne: 

Jeg er bekymret for 

at stadig flere viktige 

kamper nå utkjempes 

lokalt i kommunene 

og på arbeidsplassene, 

kamper som en sterk 

organisasjon bør ta 

kollektivt, det vil si 

bekrefte at vi er «sterkere 

sammen». 

Lisbet Strickert, 

Sør-Trøndelag 

Eg er overtydd om 

at medlemmene vil 

støtte opp om ei tøffare 

linje. 

Rolv Sæter, 

Møre og Romsdal 

Kanskje er vi blitt for 

mykje interesseorganisasjon 

på bekostning 

av fagforeining. Vi har 

den faglege tyngda 

som trengst, og vi har 

«kjøtvekta» og bør 

ta mål av oss å vere 

tydelegare som fagforeining 

i åra som kjem. 

Gunn Marit Haugsbø, 

Sogn og Fjordane 

Les mer 

Les mer om hva fylkeslagslederne 

mener på 

www.utdanningsnytt.no 

Les mer 

Les en lengre versjon av 

intervjuet med ledelsen 

på www.utdanningsnytt.no 

Hvordan jobber dere med å være synlige i offentligheten? 

- Det er bra at medlemmene har sterke forventninger 

til at vi skal være synlige, og det er noe vi 

jobber med kontinuerlig. Både ved å svare i forbindelse 

med aktuelle saker, men også gjennom 

å forsøke å sette agendaen selv, sier Bjerkestrand. 

Hun peker på noen utfordringer. 

- Som organisasjon har vi også et ansvar for å 

være nyanserte, etterrettelige og kunnskapsrike i 

våre budskap. Det passer ikke alltid inn i et tabloid 

mediebilde som ofte har ønske om konflikt. Vi har 

jobbet mye med å framstille våre yrkesgrupper på 

en positiv måte, men det er ikke alltid like lett å 

få plass i media for en fagforening som ønsker å 

snakke positivt om sin medlemsgruppe – det er 

gjerne ikke det media er ute etter, sier Bjerkestrand. 

Hun trekker fram at Utdanningsforbundet har 

vært helt i front blant fagforeningene i bruk av 

sosiale medier som Facebook og Twitter, og at det 

er en kommunikasjonskanal mange medlemmer 

etter hvert benytter seg av. 

Er Utdanningsforbundet en pragmatisk organisasjon? 

- Å være pragmatisk til rett tid i riktige saker 

er en stor styrke, for det betyr at man evner å se 

når man bør søke løsninger for å komme et steg 

videre. Men hvis man har pragmatisme som et mål 

i seg selv, mister man fort verdigrunnlaget og kan 

bli uklar, og da er det negativt, sier Holst. 

Hvordan skal særinteressene til de forskjellige yrkesgruppene 

ivaretas? 

- Som forbund gjenspeiler vi helheten i et 

samlet utdanningsløp. Det gir oss stor politisk 

påvirkningskraft på et overordnet nivå. Samtidig 

har medlemmene på de enkelte arbeidsplassene 

behov for at vi ser nettopp deres hverdag og deres 

særinteresser og vektlegger dem. Vår utfordring er 

å greie dette internt i forbundet. Alternativet kjenner 

vi, det handler om flere og mindre forbund 

som må ta denne striden med hverandre, i tillegg 

til å vinne fram overfor en arbeidsgiver, sier Holst. 

Hvordan ser dere på økt konkurranse fra andre organisasjoner? 

- Vi må klare å synliggjøre hva vi faktisk representerer, 

og det blir ikke minst en utfordring når 

det kommer til rekruttering av nyutdannede, sier 

Lied. 

Holst sier at Utdanningsforbundet som en stor 

organisasjon hele tiden må balansere særinteresser 

mot en større politisk helhet, men at de 

også prøver å gi rom for det særegne gjennom for 

eksempel nettsider og blader. 

Mimi Bjerkestrand (til venstre), Haldis Holst og 

Ragnhild Lied. 

Foto JøRgen JeLstaD 

- Men jeg vil påstå at vi har innflytelsen som 

gjør oss best rustet til å oppnå noe, for eksempel 

i tarifforhandlinger. De andre organisasjonene vil 

alltid være i mindretall i sine forhandlingsutvalg, 

mens vi er i flertall, sier Holst. 

Er lønnskampen blitt tonet ned? 

- Definitivt ikke. Vi har hatt konflikt i de to siste 

hovedtariffoppgjørene, og det handlet om lønn. 

Det viser at vi har vilje til å sette makt bak kravene, 

sier Bjerkestrand. 

Hun mener man ikke kan se lønnspolitikken 

uavhengig av profesjonspolitikken, og at styrking 

av profesjonen er viktig for å få arbeidsgiverne til 

å forstå at kompetanse må gjenspeiles i lønn. 

- Samtidig er vi selvsagt ikke tilfredse, så jeg 

synes det er helt rimelig at medlemmene også 

melder om det. Hver eneste dag tenker vi lønnspolitikk 

og hvordan vi skal komme oss videre på 

det området, sier Holst. 

Hvordan skal dere beholde ledermedlemmene? 

- Vi skal være en organisasjon også for lederne 

og ha et godt tilbud for dem, både lederfaglig og 

fagforeningsmessig. Vi må selvsagt lytte til innspillene 

vi får fra medlemsgruppen og forbedre 

oss, sier Holst, men legger til at det også er helt 

avgjørende at ledermedlemmer og deres tillitsvalgte 

aktivt bruker forbundet til å fremme sin 

sak. 

Hvordan er kontakten med grasrota? 

- En av våre styrker er at vi har ressurser til 

skolering og kontakt ute på arbeidsplassene, så 

forbundet har gode linjer for kommunikasjon 

med grasrota. Vi i ledelsen møter ofte medlemmer, 

og jeg opplever at vi har en god dialog og at 

det vi jobber med, er noe de kjenner seg igjen i, 

sier Bjerkestrand. 

- Hele apparatet er bygd opp for at vi skal støtte 

opp under den jobben som gjøres lokalt på hver 

enkelt arbeidsplass der medlemmene er. Det er 

derfor vi er her, sier Lied. 


Kort og godt 

«Den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene 

som går deg imot.» 

André Gide (1869–1951), fransk forfatter 

Vitenskap 

Lek 

Fysikkfagets fremvekst 

En samling av vitenskapelige 

instrumenter forteller 

historier om naturvitenskapens 

utvikling i Norge, fra 

midten av 1700-tallet til 

begynnelsen av 1900-tallet. 

Utstillingen kan sees på 

Teknisk museum i Oslo. 

Det fokuseres særlig på 

fysikkfagets fremvekst. 

Leker fra hele verden 

– Instrumentene er både 

forunderlige og spektakulære, 

samtidig som flere av 

dem har vært viktige i den 

norske vitenskapshistorien, 

sier prosjektleder Frode 

Weium. Ett av instrumentene 

fra utstillingen, glasskammeret 

som fysikeren Kristian 

Birkeland brukte i sin 

nordlysforskning, vil kanskje 

noen kjenne igjen fra tegningen 

på tohundrelappen. 

ILL. FOTO: TEKNISK MUSEUM 

53 inne- og uteleker for hele klassen er samlet i 

boka «All verdens leker». Lekene er hentet fra alle 

verdens hjørner og krever ikke mye utstyr. Tanken 

er at elevene skal bli kjent med verdens land og 

folk gjennom lekene deres. Det er bistands- og 

informasjonsorganisasjonen «Hei Verden» som 

har laget boka med støtte fra Norad. 

Boka er illustrert av Hilde C. «Pippi» Mollerin 

Borrevik. Les mer: www.heiverden.no 

Aktivitet 

Lærer bedre med bevegelse 

– Elever som rører på seg, lærer 

bedre, slår Dansk Skoleidræt 

fast. Lise Sohl Jeppesen, 

prosjektleder i «Sæt skolen i 

bevægelse» sier til folkeskolen. 

dk at barn og unge har behov 

for minst en times mosjon per 

dag. – Fysisk aktivitet virker 

positivt på språklige ferdigheter, 

arbeidshukommelse, logisk 

tekning og problemløsning, sier 

hun. Kampanjen «Sæt skolen i 

bevægelse» har en lang rekke 

konkrete forslag til mer bevegelse 

i skolen. 

Les mer: 

www.saetskolenibevaegelse.dk 

ILL. FOTO: ERIK M. SUNDT 

SITAT FRA SKOLEHVERDAGEN: 

Lærer: – Vet dere at sola er hele 150 millioner kilometer borte? 

Elev: – 150 millioner kilometer! Oi, det er over en mil, det. 

Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 

B D A 

V U T O P P S I S U 

U M O D E R N E S K R I N 

R R A T T T O E R E 

E I D E M E T A T S S 

F R I I D R E T T C 

L Ø G N E R B I L B A O 

P O R S R O E R S E V A L D 

U B R U K T E R E I N E R D 

B J E R K E S T R A N D E 

T R I E R A R I E F E S S 

R I N U R R B A L A N S E 

G A S J S R A M E D A R A P A 

S F U A T E N E R N I T T I 

S K O L E L E D E R Å S A E M 

B A R R E L Y A P E F R Ø 

L Y S T R Y N I N G T I T 

D D R T O B A K K I N T E N S E 

E Ø R N L L E O E K S O S 

R A K I L E S E R E N S E E 

Kryssordløsning 

Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 21: 

Nora Andrea Moripen, Kristiansand og Kjell Bertheussen, Larkollen 


Ut i verden 

Kort fra kloden 

USA 

Korea 

Sør-Afrika 

Videreutdanning for lærere 

South African Democratic Teachers' Union 

(Sadtu) sier ifølge Bua News at de i 2012 vil satse 

på videre- og etterutdanning for lærere. 

– Videre- og etterutdanning for lærere er nøkkelen 

til høy kvalitet på all utdanning, sier Mugwena 

Maluleke, generalsekretæren i Sadtu. 

– Vi vil oppfordre departementet for grunnutdanning 

og departementet for høyere utdanning 

til å bli enige om en nasjonal strategi for læreres 

videre- og etterutdanning, sier han. 

Medlemmene i Sadtu jobber for det meste i fattige 

jordbruks- og slumområder og skal sammen 

med myndighetene og foreldrene jobbe for å forbedre 

kvaliteten på utdanningen i disse områdene. 

ILL. FOTO: SXC 

Lærere ble uteliggere 

Både lærere og 

administrasjonen ved 

Lindale Middle School 

i Linthicum i Maryland 

i USA ble nylig uteliggere 

for en uke. Dette 

gjorde de for å lære 

elevene hva det vil si å 

være fattig, og hva de 

kan gjøre for å hjelpe. 

Det noe uvanlige skoleprosjektet 

hadde i 

tillegg som mål å samle 

inn mat og varer til de 

trengende og fattige i 

fylket Anne Arundel. Til 

tross for at gradestokken 

krøp ned mot null, 

kamperte skolepersonellet 

ute helt til en 

svær container var fylt 

med mat og varer. Det 

er TV-stasjonen ABC2 

som melder dette. Det 

var fylkets mat- og ressursbank, 

som hjelper 

fattige og trengende, 

som skulle fylles. 

Pensjonsfond 

skal vokse 

Korea Teachers Credit 

Union (KTCU), et av 

landets største pensjonsfond, 

ønsker å 

investere midlene i noe 

som gir høyere avkastning, 

skriver The Korea 

Times. Lærerkooperativet 

skal i løpet av 

2012 investere i aksjer 

og alternative fond 

for å øke fortjenesten. 

KTCU, som forvalter 

20,86 billioner won 

(108,5 milliarder kroner), 

er landets tredje 

største pensjonsfond 

etter National Pension 

Service (NPS), som 

forvalter 350 billioner 

won og Korea Post med 

sine 80 billioner won. 

KURS FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEN VÅREN 2012 

Norsk 1.–4. trinn: Grunnleggende leseopplæring 

Dato Sted 

15/3 Stavanger 

16/3 Bergen 

29/3 Trondheim 

17/4 Drammen 

18/4 Lillestrøm 

24/4 Oslo 

25/4 Fredrikstad 

26/4 Hamar 

En spennende fagdag med 

morsomme og nyttige tips 

til den grunnleggende 

leseopplæringen! 

Med: Anne-Lise Gjerdrum, 

Anne Lise Aasgaard Solli, 

Hogne Moe og Kåre Kverndokken 

Dato Sted 

20/3 Drammen 

21/3 Oslo 

22/3 Lillestrøm 

17/4 Trondheim 

18/4 Bergen 


23/4 Hamar 


Engelsk 1.–4. trinn: Engelsk 

for aktivt lærende elever 

Effektiv og motiverende 

engelskundervisning med 

fokus på den muntlige 

språkopplæringen! 

Med: Liv Bøhler 

og Fiona Whittaker 

Grunnleggende norsk for flerspråklige elever 

1.–10. trinn: Klar, ferdig, norsk! 

Dato Sted 

Hvordan lykkes med undervisning i 


14/3 Hamar 

15/3 Drammen 

16/3 Porsgrunn 


28/3 Oslo 

grunnleggende norsk for flerspråklige 

elever? Metodiske tips til aktiv språkog 

begrepslæring i klasserommet! 

Med: Åse Halvorsen 

og Astrid Madsen 

For mer informasjon og påmelding, 

se våre nettsider fagbokforlaget.no/kurs 


Min favorittlærer 

Ronny Patrick Jacobsen 

Å se etter 

tegn 

FOTO KIRSTEN ROPEID 

Eleven 

Ronny Patrick Jacobsen 

(39) 

Frilansskuespiller, tegnspråkkonsulent. 

Spilte 

sist i forestillinga «Jeg var 

Fritz Moen», der tegnspråk 

og talespråk får smelte 

sammen til en kunstnerisk 

nyvinning. Forestillinga 

er et samarbeid mellom 

Riksteatret og Teater 

Manu, teater av og for 

døve, og er også framført 

på Nationaltheatret. 

Læreren 

Hanne Pedersen Anker 

(59) 

Audiopedagog. Underviser 

nå voksne asylsøkere og 

innvandrere i tegnspråk 

og norsk på Skullerud 

Voksenopplæringssenter. 

Lærer for Jacobsen 

på Ila skole, skolen for 

hørselshemmete. 

Hanne Pedersen Anker 

debuterte som audiopedagog 

med klassen til Ronny 

Patrick Jacobsen. 

FOTO KIRSTEN ROPEID 

– Jeg var en urolig og krevende elev. Det lå helt sikkert 

alltid i bakhodet til Hanne. Men foran i hodet 

hennes, i ansiktet, så jeg bare tålmodighet og respekt, 

sier Ronny Patrick Jacobsen. 

TEKST Kisten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Spenning og usikkerhet prega både lærer og elev 

da de møttes for å ta fatt på første klasse i 1979. 

Dette var ei brytningstid for bruk av tegnspråk i 

undervisning. Jacobsen sier at hans egen utvikling 

av sjølforståelse i småbarnsåra hadde gått i 

skilpaddefart. En av grunnene til det meiner han 

var at bruk av tegnspråk ikke hadde noen sentral 

plass på Voldsløkka barnehage, der døve Oslobarn 

gikk. Men førskolelæreren, Gudny Hagen, 

som seinere er blitt kjent for å lage store barnefjernsynsserier 

som Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen, 

inviterte Ronny hjem og introduserte ham for 

tegnspråk der. På besøk i Utdannings lokaler forteller 

han gjennom døvetolker at han likevel meiner 

at han var en gutt med svært liten sjølinnsikt 

da han stilte til start i første klasse. 

Tospråklige barn 

Hanne Pedersen, som hun het da, var ferdig 

audiopedagog samme året som Ronny begynte på 

skolen. Utdanning har alt møtt henne på Skullerud 

voksenopplæringssenter, der hun nå underviser 

hørselshemmete innvandrere og asylsøkere i tegnspråk 

og norsk. Ronnys klasse var hennes første, 

og hun hadde den i fem år. Trass solid utdanning 

var hun svært nervøs for hvordan det skulle gå å 

omsette til praksis teoretisk kunnskap om språklæring 

for hørselshemmete. 

– Men så blei det bare veldig morsomt. Vi gjorde 

så mye rart, sier hun. 

Målet var at barna skulle bli tospråklige; tegnspråk 

og norsk. 

– Den dag i dag synes jeg det er utrolig så flinke 

de blei. Innsatsen som kreves av barn i deres situasjon, 

er enorm, sier hun. 

Klassen besto av sju elever med to lærere. Hanne 

Pedersen Anker hadde hovedansvaret for de fire 

døve elevene, og Anne Kristin Jellum Skomedal 

for de tre tunghørte. 

Dramatiserte bibelfortellinger 

Så var det ut å gå. De var på tur over alt, for å se og 

observere, og for så å snakke på tegnspråk om det 

de hadde sett tilbake på skolen. 

– Gjett om Ronny breaka etter å ha sett breakdance 

på Karl Johan, sier Hanne Pedersen Anker. 

Men hun husker også Ronny, som den lederen han 

var, marsjere med alle de andre barna etter seg ut 

på rødt lys i det sterkt trafikkerte Carl Bernerkrysset. 

– Vi hadde øvd masse på det med rødt lys, så da 

fikk han grov kjeft, husker Hanne. 

– Sjøl om jeg var populær og en leder blant 

barna, var jeg ikke flink til å ta hensyn og se andres 

behov, erkjenner Ronny. 

– Jeg var svært fysisk, glad i idrett og glad i å konkurrere 

og vinne. Den sterke interessa for det fysiske 

gjorde også at jeg ikke var særlig interessert i mye 

av den teoretiske undervisninga, reflekterer han. 

Læreren hadde likevel sine knep for å få han 

med: 

– Vi dreiv enormt mye med dramatisering. Den 

gangen hadde vi jo fortsatt faget kristendomskunnskap, 

og vi dramatiserte bibelfortellinger titt 

og ofte. Det var en måte å gi barna grep om stoffet 

på, forteller Hanne Pedersen Anker. 

20 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2011

Drømmer du om å bli 

fransklærer? 

Hanne Pedersen Anker (til venstre i blått) og Ronny Patrick Jacobsen (i midten andre rekke) møttes på Ila skole. 

Jacobsen kombinerer skuespilleroppgavene med å være tegnspråkkonsulent. Som tegnspråkkonsulent møter han ofte 

sin gamle lærer. 

For Ronny Patrick Jacobsen var dramatiseringene 

fantastiske oppgaver å være med på. Allerede 

som sju-åtteåring hadde han begynt å drømme om 

å bli skuespiller. Det var mange år før han skulle 

få oppleve døveteater, og dramatiseringene i klasserommet 

var en viktig pådriver til drømmen. 

Konstruktiv pedagog 

– Jeg har noen opptak NRK gjorde fra musikkundervisninga 

vår på Ila. Poenget var å vise hvordan 

døve arbeida med dans og rytme, forteller 

han. 

– I opptaka ser jeg helt tydelig at dans og opptreden, 

det var noe jeg trivdes med. Men jeg ser 

også at det kunne være en vanskelig balansegang 

for en lærer å la meg få utfolde meg uten samtidig 

å begrense meg på negativt vis. Alle lærerne klarte 

ikke det like bra. Men Hanne klarte det. Hun var 

bare konstruktiv, sier han. 

Men Ronny var ikke bare et tøft midtpunkt: 

– Da Hanne inviterte oss på hytta si, var det 

skikkelig skummelt. Jeg var sterkt knytta til min 

mor og kunne ikke forestille meg at jeg skulle 

kunne dra noe sted uten henne. Først ville jeg ikke 

være med på hytteturen, men Hanne fikk meg 

med likevel. Det gikk bra så lenge vi var på toget, 

men da vi var kommet om bord i båten, ble det 

verre. Hanne bare snakka rolig med meg, og det 

blei en uforglemmelig tur, minnes Ronny Patrick 

Jacobsen. 

Hørende verden 

For Hanne Pedersen Anker er det ikke overraskende 

at eleven er blitt skuespiller, hun så talentet 

og interessen fra første stund. Jacobsen har opptrådt 

både med det norske døveteateret Teater 

Manu og med Tyst teater i Sverige. Forestillingen 

om Fritz Moen, der Jacobsen og den døve danske 

skuespilleren Bo Hårdell står på scenen sammen 

med tre hørende skuespillere, er en forestilling like 

mye for hørende som for døve. Jacobsen har ikke 

tidligere vendt seg så tydelig også til et hørende 

publikum. Både det og samarbeidet i ensemblet 

omtaler han som svært inspirerende. 

– Det har åpna meg for nye sider ved meg sjøl, 

og det har åpna meg mer for den hørende verdenen, 

sier han. 

Siden han også er aktiv som tegnspråkkonsulent, 

møter han ofte Hanne Pedersen Anker i hennes 

arbeid som lærer i voksenopplæringa. 

– Å oppleve Hannes latter, det gjør meg alltid 

varm, sier Ronny Patrick Jacobsen. 

Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter 

ved Universitetet i Caen byr på 

en unik kombinasjon av språk, litteratur 

og kulturkunnskap i språkets hjemland. 

Studiet passer ypperlig for lærere som 

søker nye utfordringer – kanskje kan 

familien bli med? 

For studenter er det en perfekt måte å 

lære seg språket, og få undervisningskompe 

tanse på kjøpet. Søkerne må ha 

Cspråk eller tilsvarende, og generell 

studiekompe tanse. 

Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir 

60 studie poeng og inkluderer fagdidaktikk 

som gir undervisningskompe tanse. 

Årskurset er godkjent av Låne kassen. 

Mer informasjon finner du på 

www.studeriutlandet.no/frankrike 

21 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2011

Fotoreportasjen 

Hekta 

på hest 

– Hest er fremdeles en 

jentegreie i Norge, sier 

trener Ulf Stormark. 

– Hvorfor? Det 

spørsmålet har jeg 

fått hundrevis av ganger, 

men jeg vet egentlig 

ikke svaret, sier han og 

legger til: – I Nederland 

er det omvendt. Der er 

det 90 prosent gutter 

som velger sprangridning. 

tEKSt Marianne Ruud I mr@utdanningsnytt.no 

FOtO Tom-Egil Jensen 


Trener 

Ulf Stormark er i ridehallen 

og underviser 

klassen sin i «toppidrett 

hest». Selv 

har Stormark en lang 

karriere bak seg som 

rytter og trener på det 

norske landslaget. Han 

har også drevet egen 

rideskole i årevis og har 

vært NRKs sprangridningsekspert. 

Fra 

høsten 2011 begynte 

han som trener for 

toppidrettsutøverne 

i sprangridning på 

Melsom videregående 

skole i Vestfold. 

Her Benedicte Nilsen 

Rosvold - på hesten 

Talisman. 

Ønsker studiekompetanse 

Elevene gjør hinderet klart til trening. På «toppidrett hest» går det nå 25 jenter fra hele Norge. 

Alle driver aktivt med sprangridning og har egen hest på skolen. Fra venstre; Stine Hoff, Marlen 

Nyborg, Jorid Løveid Hansen, Sanne Karstensen. I bakgrunnen Silje Kaksrud. Melsom videregående 

skole har de siste tre årene hatt tilbud om toppidrett hest. Etter at elevene begynte å etterspørre 

studiekompetanse i tillegg, vil skolen fra høsten 2012 tilby «Studiespesialisering med toppidrett 

hest» som et treårig løp. 

Den hvite hesten 

En drøm. Den klassiske drømmen om prinsen på den hvite 

hesten? Nei, Cecilie Ane Madelein Henrichsen - på hesten 

Gørklintgårdens Illiana - er prinsessen som ikke lar seg 

oppvarte. For å bli god i sprangridning kreves det daglig 

trening, både hest og rytter må være i god form, og helgene 

går ofte med til konkurranser. Melsom videregående skole 

i Vestfold har ett av Norges flotteste hesteanlegg. Ridehallen 

benyttes fra morgen til kveld, og ytterligere en hall 

er under bygging. 


24 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Fotoreportasjen

Naturbruk 

Benedicte Nilsen 

Rosvold - kan ri på 

hesten Talisman i flotte 

omgivelser når de ikke 

trener inne i ridehallen. 

Melsom videregående 

skole ligger på en av 

Vestfolds vakreste 

eiendommer omgitt av 

skog- og landbruksarealer, 

egen strandlinje 

og kyststi. Skolen var 

opprinnelig en landbruksskole. 

Her har 

naturbruk tradisjoner 

helt tilbake til 1895. 

God kontakt 

Sanne Karstensen har 

et nært forhold til hesten 

Capitol Hill. Skal de 

nå langt i sprangridning 

er samspillet viktig. 

Jentene som har valgt 

toppidrett hest tilbringer 

mye tid i stallen. 

I tillegg til sprangridning 

lærer elevene på 

lærer også stell av hest. 

På skolen er det også 

mulig å velge fagbrev 

innen hestefaget; hestefaglært. 

En annen 

yrkesvei er hovslager. 

Her er det stort behov 

for folk. 

Intens trening 

Mange timer med trening må til for å håndtere hestene. 

Elevene må også være i god fysisk form, og de testes i løping 

før de får begynne. Saja Inga Marja Skoglund på hesten 

Quintera – har full kontroll. Instruktør Ulf Stormark pirker 

likevel på stilen. Han ber jentene sitte enda lettere på hesten. 

Så er det ny runde over hindrene. Treningen er intens. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Apps and downs 

Ole Foss 

skribent og lærer 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Jeg har smarttelefon, og en lærer må selvsagt ha 

den smarteste av alle telefoner. 

I gamle dager var målet å ha bedre telefon enn 

de kule 7.-klassingene. Nå vil jeg ha finere telefon 

enn de som begynner på skolen og foreldrene 

deres. De jeg lever for. Og av. Ikke noe gjør meg 

lykkeligere enn meldinger som plinger inn på min 

flotte smartphone om syke elever. Jeg har en app 

som registrerer hva slags sjukdom eleven har og 

hvor lenge han blir vekk. 

Smarttelefonen min er stinn av smarte app-er, det 

vil si små mobiltelefonprogram som forteller meg 

alt og ingenting. Disse er ikke gratis, og de dyreste 

app-ene ringer til hverandre eller kobler seg på det 

dyre mobilnettet og suger penger fra kontoen min. 

Apples iPhone er suverent den app-este av alle – 

det ligger jo i firmanavnet – og de har til og med 

saksøkt naturen for å få patentbeskyttet fruktene 

appelsin, apple og apprikos. Steve Jobs oppnådde 

å bli telefonens Walt Disney, han som tok æren for 

Snehvit, Ole Brumm og alt eventyrlig fra gamle 

dager. Apple er eitrende forbannet på Graham Bell 

og alle som påstås å ha oppfunnet telefonen. En 

egen app-ologizer er nettopp lansert til den bruken. 

Vi lærere må ha apps for all pedagogisk bruk 

nå når alle elevene får hvert sitt lesebrett. Barn 

anno 1900 hadde heller ikke bøker, men tavler 

i nettbrettstørrelse med kritt. Med iPad-er kan 

smartlæreren putte innpå det han eller hun vil, og 

eleven vil slippe å drasse på blytunge skolesekker 

med dårlig tilskrudde saftflasker i. Dette vil ikke 

skje med iPad, for en egen sjøltørkende app vil 

fikse det. En fokusapp vil straks varsle eleven og 

læreren som mister appmerksomheten. Små støt? 

Vibrasjoner? Små hyl? En mikrolinjal som smekkes 

over lillefingerneglen? Alt er mulig. 

«Apple er eitrende forbannet på Graham Bell 

og alle som påstås å ha oppfunnet telefonen.» 

En av de viktigste app-ene vil fortelle elevene og 

lærerne hvilke fag de har. Med foto- og lydsensorer 

skannes ord, bilder og skrift, og faget gjenkjennes 

øyeblikkelig av brukeren. GPS-funksjonene 

kommer selvsagt til heder og menneskeverdighet 

igjen. Ikke bare for at eleven ikke skal gå seg vekk 

eller ikke komme til fastsatt time, men enda mer 

hjemme. Når og hvor skal lekser gjøres? Når bør 

eleven legge seg, og når og hvor bør han/hun gå 

for å komme fram i tide? App and go! 

Unger er fortsatt unger, og allting vil kunne misbrukes. 

Det er egne app-er for det også, og teleoperatører 

har i årevis levd fett på mobbetjenester. 

Det er ille å mobbe, og mobil er verst. Appestreker 

vil innta også den pedagogiske hverdag, men da 

har vi riset bak speilet i skolen. 

– Oppfører du deg ikke nå, får du bok! Ingenting 

vil svi mer i den digitale skolehverdag … 

For 25 år siden 

Trafikkstøy skaper 

lærevansker 

Anslagsvis 25.000 

skolebarn i norske 

skoler er så utsatt for 

trafikkstøy at de får 

innlæringsproblemer. 1 

300 lærere må arbeide 

under slike utilfredsstillende 

forhold. 

Myndighetene har gjort 

lite eller ingenting med 

disse alvorlige problemene 

som berører 

et antall mennesker 

tilsvarende en middels 

norsk by. 

Norsk Skoleblad 

2/1987 

For 50 år siden 

Stipendiefond for en 

negerstudent 

Norske Lektorers 

Stipendiefond for en 

negerstudent fra Sør- 

Afrika-Sambandet 

avsluttet sin innsamling 

sist i mai 1961. 

Innsamlingen innbrakte 

kr 23.500. Det vil 

altså si at vi fikk 2350 

bidrag, og det synes vi 

er et meget pent resultat. 

Ved flere skoler 

var tilslutningen over 

100 prosent, idet også 

lærere som ikke er 

tilsluttet Lektorlaget, 

bad om å få være med. 

Vi vil rette en spesiell 

takk til disse. 

Den Høgre Skolen 

2/1962 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Frisonen 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Mine 

tips 

Britt 

Thorstensen 

Hvem 

Lærer, polfarer og går 

på toppturer. 

Hva 

Nå er målet 

«Seven Summits», 

å nå toppen av det 

høyeste 

fjellet på hvert av de 

sju kontinentene. 

Dette trenger du: 

Eventyrlyst og 

nysgjerrighet. 

Les mer 

Britt Thorstensen bruker mye av sin fritid på tøffe ekspedisjoner. Erfaringene tar hun med tilbake til klasserommet. 

http://home.broadpark. 

no/~hansmeen 

På vei opp 

Vinterferien nærmer seg, og i likhet med mange 

nordmenn skal lærer Britt Thorstensen (50) på 

fjellet. Men hun skal på et litt høyere fjell. 

TEKST: Sonja Holterman 

FOTO: Britt Thorstensen 

Kilimanjaro er Afrikas høyeste fjell. Og det er en 

av grunnene til at Britt Thorstensen skal tilbringe 

vinterferien på vei opp og ned akkurat det fjellet. 

Thorstensen jobber som lærer på Langesund 

barneskole i Telemark. Når hun har fri, er hun i en 

helt annen sone enn de fleste av oss andre. Ikke 

sofasonen. 

– Jeg har én stor ekspedisjon i året, og utenom 

det driver jeg et aktivt friluftsliv, sier hun. Det er 

eventyrlyst og nysgjerrighet som driver henne fra 

topp til topp og fra nord til sør. Hun har gått til 

Nordpolen og Sydpolen, og tvers over Grønland. 

– Nå er målet å nå topp-punktene på verdens 

sju kontinent. Når jeg er ute på tur, ringer jeg 

elevene nesten hver dag. Så vet de når frøken ligger 

og flyter på et isflak på Nordpolen, sier Brit 

Thorstensen. 

Undervisningsprosjekt 

For hver ekspedisjon hun tar, lager hun et skoleprosjekt. 

Nå er det altså de fem fjellene Kilimanjaro 

(5895 m) i Afrika, Aconcagua (6962 m) i 

Sør-Amerika , Mount Everest (8850) i Asia, Vinson 

Massif (4892 m) i Antarktis og Carstensz Pyramid 

(4884 m) i Indonesia skoleprosjektene skal handle 

om. Elbrus (5642 m) i Kaukasus i Europa og Denali 

(6194 m) i Alaska i Nord-Amerika har hun allerede 

besteget. Elevene på Langesund skole får førstehåndskunnskap 

om både fjell og poler, og skolen 

går nå under navnet «Polarskolen». 

– Jeg har hatt med meg et laken på turene. På 

det har alle elevene skrevet navnet sitt, og på den 

måten er de liksom med på turene de også, sier 

hun. Britt bruker stort sett feriene til ekspedisjonene 

sine. Enkelte ganger blir det permisjon uten 

lønn. 

– Jeg har et veldig godt samarbeid med skolen, 

og gir noe tilbake til dem med alle prosjektene. 

Elevene synes ekspedisjonene er spennende, sier 

hun. 

Og Thorstensen håper at enkelte av elevene vil 

følge i hennes fotspor. 

– Jeg håper vi har fostra noen polfarere. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok 

En norsk dissident 

Forfatteren, antroposofen, teologen, 

dyrevennen og antisemitten Marta 

Steinsvik (1877–1950) markerte seg 

på mange områder i norsk kulturliv. 

Med biografien «Kors og kårde» 

har Ingeborg Solbrekken bidratt til 

å kaste nytt lys over Steinsviks liv 

og virke. 

TEKST William Gunnesdal 

– Marta Steinsvik var ikke på linje 

med de holdninger som gjaldt i hennes 

samtid, og hun var ikke redd for 

å holde fram sine meninger i det 

offentlige rom, sa Ingeborg Solbrekken 

under presentasjonen av boka i 

Oslo i begynnelsen av januar. 

Marta Steinsvik (1877–1950) var 

en skarp systemkritiker. Det er blitt 

sagt at hadde Henrik Ibsen levd 

samtidig med henne, hadde han 

ganske sikkert brukt henne som 

hovedperson i et av sine skuespill. 

Flere kjente samfunnsdebattanter 

var invitert til å kommentere noen av 

de stridigheter som Steinsvik i si tid 

var involvert i. 

Mot den katolske kirken 

Historiker Hans Fredrik Dahl holdt 

fram den kampen Steinsvik førte mot 

den katolske kirken. Noe han spesielt 

trakk fram i den sammenheng, var 

ryktene om at det foregikk seksuelle 

overgrep i kristne miljøer. Hun mislikte 

også jesuittenes virksomhet. 

– Hun var den desidert største dissidenten 

i si samtid, framholdt Dahl. 

Advokat Cato Schiøtz dro fram 

Steinviks tilknytning til antroposofien 

i sin kommentar til biografien. 

Han er selv kjent for å være engasjert 

i bevegelsen, som ble grunnlagt 

av Rudolf Steiner. Og når ettertida vil 

ha det til at Steinsvik var forelsket i 

Steiner, mener han at det heller var 

Steiner som var forelsket i henne. 

– Gjennom hele livet solidariserte 

hun seg med outsiderne. Marta 

Steinsviks historiske motstykke kan 

man si var Hulda Garborg. I motsetning 

til Hulda hadde hun mange 

tapte kamper. Hun utviste en utrolig 

styrke, og etter hvert fikk hun 

en sterk metafysisk forankring i sin 

argumentasjon, sa Schiøtz. 

Innlagt 

Steinsvik var fast overbevist om 

at mennesket er en borger i to 

verdener. Det var to menn som 

overkjørte henne – hennes mann 

Rasmus Steinsvik, som fikk henne 

tvangsinnlagt på Gaustad, og dr. 

Johan Scharffenberg, som anså 

henne som psykopat. 

En dialog som skal ha funnet sted 

mellom Steinsvik og Scharffenberg, 

er som følger: 

– Erkjenner De at de er sindssyk? 

– Nei, så langt ifra. 

– Det er det beste bevis på at De er 

det, svarte Scharffenberg. 

Første preken av en kvinne 

Kirkehistoriker Kristin Thorseth fortalte 

at i 1918 ble Steinsvik student 

ved Menighetsfakultetet. Hun ble 

da invitert til å holde en preken ved 

aftensangen i Grønland kirke, noe 

som den gangen var mot norsk lov. 

Steinsvik arbeidet aktivt for at kvinner 

skulle få adgang til alle statlige 

embeter, inkludert de geistlige. 

Rundt århundreskiftet dukket 

skriftet «Sions vises protokoller» opp. 

Der sto det at målet for jødene var å 

erobre verdensherredømmet fra de 

kristne. Steinsvik ble fanget av disse 

ideene og mente jødene hadde for 

stor innflytelse. Hun ble derfor etter 

hvert av en del mennesker assosiert 

med nazismen. Det viste seg senere at 

det omstridte skriftet var et falskneri. 

Marta Steinsvik var en systemkritiker som sparket i mange ulike retninger. FOTO FRA BOKA 

Steinsvik var stadig ute i hardt 

vær. Hun arbeidet aktivt mot den 

utstrakte bruk av viviseksjon, det 

vil si bruk av levende dyr i forsøk. 

Ei bok hun ga ut, ville noen beslaglegge, 

men myndighetene besinnet 

seg. Hun ble anklaget for ærekrenkelse, 

men saken ble henlagt. Og det 

bare for å nevne noen av de stridigheter 

som hun var involvert i. 

Egyptolog 

Blant de mange interesseområder 

Steinsvik hadde, var egyptologi. 

Hun hadde studert faget, og hadde 

vært med på utgravninger i Egypt. I 

1916 katalogiserte hun den egyptiske 

samlingen ved Historisk museum i 

Oslo, der hun da var assistent. Nylig 

ble katalogen tilfeldig funnet på 

Blaafarveværkets dokumentasjonssenter 

på Modum. Ved bokpresentasjonen, 

som foregikk på Historisk 

museum, ble katalogen overrakt til 

museet. 


Historien bak 

ditt og ti tusen 

andre fornavn 

10001 navn. 

Norsk fornavnleksikon 

Av Gulbrand Alhaug 

482 sider 

Cappelen Damm 

En kjenning kom en dag kom litt bestyrtet hjem 

fra jobben: «Vet du hva, en av mine unge kolleger 

visste ikke at Dagmar var et jentenavn.» Hvis den 

unge hadde hatt adgang til boka «10 001 navn, 

Norsk fornavnleksikon», ville hun ha funnet ut at 

etter år 1900 har 4436 kvinner hatt Dagmar i navnet 

sitt, og 24 prosent av disse har hatt det som 

sitt andre eller tredje navn. Og vi lærer at (danske) 

Dagmar har sitt opphav i det slaviske Dragomira. 

Det siste har i seg ordene «kjær» og «fred». Valdemar 

Seiers hustru het Dragomira. 

Forfatteren av boka er Gulbrand Alhaug, professor 

i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i 

Tromsø. Hans spesialområde er personnavnforskning. 

I hans utgangsmateriale fins det i alt 

ca. 7,9 millioner ulike navnevarianter, inkludert 

alle med flere fornavn. Hvis det er færre enn fire 

som har et bestemt fornavn, er det av personvernhensyn 

utelatt – en regel også Statistisk sentralbyrå 

følger. 

En dag da jeg var til stede under et foredrag av 

en annen språkprofessor, startet vedkommende 

med å spørre tilhørerne hva deres fornavn var. På 

sparket ga professoren en liten utgreiing om opprinnelsen 

til samtliges navn! 

Med mange år bak kateteret ga Alhaugs bok 

undertegnede en god idé: Hva om klasseforstanderen 

før første møtet med klassen om høsten 

hadde studert klasselista og kunne gi en liten 

«etymologisk» forklaring til hver elevs fornavn i 

forbindelse med det første oppropet (gjelder nok 

ikke småskolen). 

Som hjelp for lærerens forberedelse her 

burde ei slik bok som Alhaugs være å finne i 

skolebiblioteket. 

OMTALT AV William Gunnesdal 

NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2012 yrkesfaglærerutdanning i 

BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ELEKTROFAG TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 

HELSE- OG SOSIALFAG RESTAURANT- OG MATFAG 

Bli kvalifisert for fast stilling 

Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no 

Søk på www.samordnaopptak.no 

3-åRIG YRKESFAGLæRERUTDANNING – 

BAcHELOR, OPPTAKSKRAv: 

STUDéR HJEMMEFRA 

Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger 

i Trondheim hvert semester. Kommunikasjon via 

internett er viktig i dette studiet. 

Foto: NtNU INFo/RUNe PetteR Ness 

UTDANNINGEN KvALIFISERER FOR 

SPENNENDE JOBBER: 

Det skapende universitet 

Bli yrkesfaglærer • Studér hjemmefra 

Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. 

Gode tilbud til dem som alt er i skolen 

Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST 

egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående 

skole, og som har behov for å ta hele eller 

deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle 

kravene til fast tilsetting. 

Muligheter for delstudier 

Du som alt har PPU, men mangler 

yrkesteorien, kan ta delstudium i 

yrkesfaglig bredde og dybde. 

Tidlig opptak 

Ønsker du å få svar på søknaden tidlig, må du søke 

før 1. mars og krysse av for tidligopptak. Mer om 

dette på www.ntnu.no/studier/byrk 

MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS 

for søkere uten generell studiekompetanse 

Øvrige søkere 15. april 


Innspill 

Vurderingspraksisen i skolen må bli bedre 

Stephen Dobson 

professor, Høgskolen i Hedmark 

Knut Roar Engh 

dosent, Høgskolen i Vestfold 

Gunnar Engvik 

førstelektor ved Program for lærerutdanning, 

Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

Siv Therese Måseidvåg Gamlem 

Ph.d. Høgskulen i Volda 

Egil Hartberg 

prosjektleder, Høgskolen i Lillehammer 

Helga Kufaas Tellefsen 

høgskolelektor, Høgskolen i Oslo 

I rapporten «Reviews of Evaluation 

and Assessment in Education, 

Norway», etterlyser OECD en 

bedre praksis for vurdering i norsk 

skole. 

OECD har gjort en omfattende gjennomgang av 

arbeidet med evaluering og vurdering og stiller i 

rapporten følgende spørsmål: I hvilken grad har 

Norge lyktes i forsøket på å utvikle en skole preget 

av kvalitet, rettferdighet og effektiv læring? I 

denne teksten avgrenses vår oppmerksomhet til 

det rapporten sier om elev- og lærlingvurdering, 

der norske myndigheter rådes til å videreutvikle 

evaluerings- og vurderingskompetanse blant 

lærere, skoleledere og skoleeiere. Hva slags vurderingspraksis 

og vurderingskultur mener OECD 

at Norge bør utvikle? 

I rapporten støttes langt på vei den etablerte forståelsen 

av at kompetansen i læringsfremmende 

vurdering er for svak i norsk skole, til tross for 

at temaet har vært mye diskutert de siste årene, 

gjerne under begrepet vurdering for læring. Denne 

forståelsen av vurdering har sine røtter i USA og 

ble kjent i Norge via Storbritannia. Vurdering for 

læring har fått god mottakelse i skolen. Begrepet 

støtter opp under en praksis i klasserom og lærebedrift 

for lærlinger der vurderingen er en kontinuerlig 

og integrert del av undervisningen. Her 

handler vurdering om å motivere og vise vei for 

videre læring. Når undervisningen derimot planlegges 

og gjennomføres ut fra prinsippene rundt 

vurdering av læring, blir det sentrale i vurderingen 

å teste eller dokumentere elevens kompetanse 

uten å bruke denne informasjon i den videre 

undervisning. 

Vurdering for læring knyttes gjerne til klare 

læringsmål og tydelige forventninger. OECD etterlyser 

i rapporten nasjonale systemer som hjelper 

lærerne med å gi elevene tydelige, helhetlige 

forventninger om utviklingssteg og overordnet 

kompetanse i de ulike fagene. Det er vanskelig å 

få øye på den langsiktige kompetansebyggingen i 

læreplanene, og dermed blir det opp til lærerne 

å definere hvordan kompetansen utvikles trinn 

for trinn. Ifølge rapporten er lærerne ikke godt 

nok forberedt til dette arbeidet. Forklaringen kan 

være at vi har vært mer vant til å komme gjennom 

læreplanens krav og forventninger enn å definere 

kompetansetrinn. Når fagkompetanse i læreplanene 

deles i innholdselementer istedenfor faglige 

utviklingssteg, tyder mye på at skolene utvikler en 

vurderingspraksis som ligger tett opp til en vurdering 

av læring. Norske lærere blir dermed stående 

med én fot i prøvekulturen og én fot i vurdering 

for læring – kulturen. 

Er innføringen av nasjonale kjennetegn på 

måloppnåelse og vurderingskriterier svar på 

denne utfordringen? OECD er ikke helt tydelig på 

dette punktet. I rapporten pekes det på behovet 

for noen nasjonale føringer som er veiledende, 

men OECD er samtidig klar på at lærerne i mindre 

grad vil utvikle egen vurderingskompetanse 

hvis føringene får en instrumentell og styrende 

utforming. Det siste har vi sett i mange andre 

land, blant annet i USA og England. OECD mener 

det er nødvendig med noen nasjonale føringer, 

men samtidig er en klar over risikoen ved at 

lærere ikke utvikler sin egen vurderingskompetanse. 

I likhet med Utdanningsdirektoratet anser 

OECD at lærerens tilbakemeldinger er viktig for 

elevens læring. OECD påpeker at elevene ikke har 

tilstrekkelig informasjon om egen kompetanse og 

videre utviklingsmuligheter, dette på grunn av 

manglende begrepsapparat og vurderingskompetanse 

blant lærerne. 


Et annet viktig prinsipp i Norges nasjonale satsing 

på vurdering for læring, er at elevene skal 

vurdere seg selv og utvikle et metaperspektiv 

på egen læring. Ifølge OECD er selvvurdering 

i norsk skole oftest forstått og praktisert som 

vurdering opp mot en karakter, og ikke som 

refleksjon rundt læring og læringsprosess. For å 

imøtekomme kravet om en vurdering av «higher 

order thinking», anbefaler OECD en klasseromssituasjon 

der selvvurdering er en integrert del av 

undervisningen. Der vil elevene få mulighet til å 

vise hvilke læringsmetoder de bruker, hvordan de 

tenker for å løse komplekse oppgaver, og refleksjon 

over egen løsningsstrategi der de i samarbeid 

med lærer finner de beste veier for videre 

læring. En slik praksis er avhengig av hvordan 

vurderingsprosesser blir forstått av både lærer 

og elev. Selv om det har vært et nasjonalt fokus 

på å utvikle vurderingskompetanse i norsk skole, 

viser rapporten at svært få lærere rapporterer om 

systematisk bruk av vurdering for å differensiere 

instruksjon eller endre undervisningspraksis. 

Dette indikerer at norsk skole har en vei å gå i 

utvikling av vurderingskompetanse for å fremme 

elevens læring. 

Forskning viser at om skoler skal bygge kompetanse 

i læringsfremmende vurdering, må de ha 

fokus på hva elevene skal lære, altså klare kompetansemål 

og hvordan elever kan lære bedre. 

Vår egen erfaring tilsier at man i tillegg må ta 

utgangspunkt i de lange, overordnede linjene i 

faget, før man deler opp i konkrete læringsmål 

og kompetansetrinn. Vi ser at mange lærere i 

norske skoler opplever vurderingsarbeidet som 

et dilemma. På den ene siden møter de krav om 

dokumentasjon av avsluttet læring, og på den 

andre siden innspill om at vurderingsarbeidet 

bør være rettet mot elevens videre læring. OECDrapporten 

peker på at lærernes vurderinger i 

dagens klasserom ofte blir brukt til å spore elevenes 

framgang og at vurderingspraksisen retter 

oppmerksomheten mot summative vurderinger, 

i form av prøver og bedømming av ferdige produkter. 

Nasjonal kvalitetsutvikling i skolen har de siste 

årene hovedsakelig blitt styrt av politikere og 

byråkrati. Kompetansemiljøenes rolle er redusert 

til å evaluere allerede igangsatte nasjonale 

satsinger, og til å gjennomføre begrensede kompetansetiltak 

ut fra kriterier spesifisert av saksbehandlere. 

OECD-rapporten konkluderer med 

at nasjonale myndigheter bør engasjere etablerte 

kompetansemiljøer i det videre kvalitetsarbeidet. 

Vi håper dette innspillet kan være et bidrag til at 

noe slikt kommer til å skje. 

«Mange lærere i norske 

skoler opplever vurderingsarbeidet 

som et dilemma.» 


Innspill 

Nødvendig faglig oppdatering 

Mona Nicolaysen 

lokallagsstyret i Utdan- 

ningsforbundet Porsgrunn 

FOTO PRIVAT 

Rett før sommeren 2011 kom det en 

nemdskjennelse som konkluderer 

med at skillet mellom tid i og utenfor 

barnehagene for pedagogisk 

personale skal oppheves. 

Dette gjelder i første omgang kommunale barnehager, 

men de som jobber i private barnehager 

vet at dette også har vært et ønske fra 

Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Fra 

høsten 2012 har ikke førskolelærere i kommunale 

barnehager lenger avsatt ubundet tid til 

planleggings- og evalueringsarbeid eller faglig 

oppdatering. Hvor mye tid som skal brukes og 

hvor den skal brukes skal drøftes lokalt, i hver 

enkelt organisasjon. Føringer lagt av nemda sier 

at det skal settes av minst 4 timer per uke til 

faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, 

tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Faglig 

oppdatering er ikke spesifisert og må derfor 

tenkes inn i de andre formuleringene. Samtidig 

inkluderer formuleringen oppgaver som tidligere 

ikke har vært nevnt. Faglig samarbeid er 

en samlebetegnelse på oppgaver som alltid har 

vært praktisert i barnehagen, men som aldri 

har vært spesifisert eller satt av tid til, noe som 

i seg selv betyr at timetallet må økes betraktelig 

dersom det ikke skal gå ut over planlegging og 

evaluering av pedagogisk arbeid på hver enkelt 

avdeling. 

Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehage og 

skole (2008-2009) trekker frem personalets kompetanse 

som en viktig faktor for kvalitetsutviklingen 

i norske barnehager. Dette følges opp i den 

lokale planen for Porsgrunn kommune, Klart vi kan! 

(2011-2013). Kunnskapsdepartementet har også 

etter sommeren 2011 kommet med et rundskriv, 

en veileder om kravene til pedagogisk bemanning 

i barnehageloven med forskrifter. I denne veilederen 

poengteres det at en stadig utvikling av 

personalets kompetanse er nødvendig for å sikre 

kvalitetsutvikling i barnehagen, og at systematisk 

vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen 

som lærende organisasjon. Det avsluttes med 

at dette krever god pedagogisk og barnefaglig 

kunnskap. Felles for alle disse dokumentene er 

at kompetanseutvikling knyttes til kollektive og 

formelle løsninger som for eksempel kurs, veiledning, 

etter- og videreutdanning. 

Barnehagepedagogikk er et fagfelt i utvikling. 

Det forskes på stadig nye områder og temaer knyttet 

til barnehage som pedagogisk virksomhet. Det 

betyr økte og nye kunnskaper rundt hva barn, barnehage 

og barnehagepedagogikk kan være. For at 

disse kunnskapene skal få virke i barnehagepedagogiske 

praksiser må det skapes sammenhenger 

der teorier og pedagoger møtes.Vi er bekymret for 

førskolelærernes autonomi og mulighet for individuell 

faglig oppdatering når ansvaret for dette 

legges lokalt, i verste fall ned til hver enkelt barnehage. 

Vi er bekymret for at det blir tilfeldig om 

førskolelærerne får satt av tid til å lese og at det blir 

tilfeldig hvordan det legges til rette med tanke på 

ro og konsentrasjon. 

Barnehagepedagogikk er et fagfelt i utvikling. 

Det forskes på stadig nye områder og temaer knyttet 

til barnehage som pedagogisk virksomhet. Det 

betyr økte og nye kunnskaper rundt hva barn, barnehage 

og barnehagepedagogikk kan være. For at 

disse kunnskapene skal få virke i barnehagepedagogiske 

praksiser, må det skapes sammenhenger 

der teorier og pedagoger møtes. Formelle arenaer 

som kurs, veiledning, etter- og videreutdanning 

er selvsagt bra, men vi stiller oss kritiske til at førskolelærere 

ikke har rett til å lese faglitteratur i 

arbeidstiden sin. 

I Norge har vi flere fagtidskrifter med førskolelærere 

som målgruppe. Barnehagefolk, Utdanning 

og Første Steg er noen som når mange. Barn 

er et forskningstidsskrift som sikkert kunne nådd 

mange flere. I tillegg finnes det internasjonale tidsskrifter 

med fagartikler på ulike nivåer som stadig 

bringer tankevekkende artikler til dem som 

er interessert i å lese. Det gis årlig ut faglitteratur i 

bokform som baserer seg på det siste innen barnehageforskning, 

og Kunnskapsdepartementet 

har selv gitt ut elleve temahefter til bruk i praksisfeltet 

for å sikre kvalitet i den enkelte barnehage. 

Hvordan tenker Kunnskapsdepartementet, 

KS og Porsgrunn kommune som arbeidsgiver at 

førskolelærerne skal holde seg oppdatert om nyere 

forskning innenfor barnehagesektoren når skillet 

mellom tid i og utenfor institusjonen oppheves? 

Hvordan tenkes det at nyere kunnskaper, teorier 

og perspektiver om barn, barndom og barnehage 

skal få betydning for barn som går i barnehager? 

Hvordan tenkes det å sørge for tilstrekkelig plass 

og ro til at førskolelærerne kan planlegge, evaluere 

og fordype seg i det pedagogiske arbeidet med alt 

det innebærer? 

Vi mener at det er viktigere enn noen gang å følge 

med på barnehagepedagogiske diskusjoner rundt 

hva barnehage er og kan være og hva en førskolelærer 

er og kan være. Barnehagen som pedagogisk 

institusjon står under press fra mange kanter. 

Førskolelærernes arbeidsdager er komplekse, barnegruppene 

er komplekse og krav fra lokale og 

sentrale myndigheter er økende. Førskolelærere 

kan ikke basere dagens barnehagepedagogiske 

praksiser på gårsdagens pedagogiske teorier. De 

kan heller ikke basere pedagogisk utvikling på et 

kurs i ny og ne. Profesjonsutøvelse krever jevn faglig 

oppdatering, og en måte å få det til på er ved å 

lese, reflektere over egen praksis i lys av nyere teoretiske 

perspektiver for så å gradvis bevege måten 

å være pedagog på. 

I Klart vi kan! viser Porsgrunn kommune til det 

velkjente sitatet: «It takes a village to raise a child» 

og knytter det sammen med den enkeltes ansvar 

for å tilegne seg relevant kunnskap. Nemdas kjennelse 

begrenser førskolelærerens mulighet til å ta 

dette ansvaret. Lokallaget i Porsgrunn stiller seg 

kritiske til det vi ser som en innstramming av 

førskolelærernes arbeidstid og autonomi og er 

bekymret for at dette kan føre til at barnehagepedagogisk 

utvikling svekkes. 

«Førskolelærere kan ikke basere dagens barnehagepedagogiske 

praksis på gårsdagens pedagogiske teorier.» 


Dilemma 

I denne spalten retter ulike bidragsytere innen 

utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske 

problemstillinger de er opptatt av. 

Fra festtaler til hverdagen 

Kari Mogstad 

pensjonert lærer 

foto PrIvat 

SpørSmål: Hvorfor skal lærerne legge vekt på 

profesjonsetikk? 

I forbindelse med Utdanningsforbundets tema 

profesjonsetikk spør leder Mimi Bjerkestrand: Hva 

og hvorfor. Hva er profesjonsetikk, og hvorfor skal 

lærerne fokusere på det? 

Hva er profesjonsetikk? I NOU 1996:22 står det: 

«Yrkesetisk kompetanse innebærer at den enkelte 

lærer forplikter seg på fellesskapsverdier i vårt 

samfunn og innenfor institusjonen, og at de arbeider 

for å realisere dem innenfor den pedagogiske 

virksomheten.» Hvilke fellesskapsverdier er læreren 

forpliktet til å realisere? Jo, de verdiene som 

er uttrykt i lover, planer og forskrifter for skole, 

barnehage og voksenopplæring. Innledningen i 

Kunnskapsløftet starter slik: «Opplæringens mål 

er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets 

oppgaver og mestre utfordringer sammen med 

andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd 

om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og 

vilje til å stå andre bi.» 

Etter min mening er profesjonsetikk å få slike 

store, flotte ord og vendinger, ord som kanskje 

passer best til festtaler, ned på hverdagsplanet, 

ned i skolehverdagen. Det betyr ikke at arbeid 

med profesjonsetikk er å utforme tusenvis av 

lover og regler for å dekke enhver situasjon/ 

ethvert dilemma som en lærer kan komme opp i. 

Nei, arbeid med profesjonsetikk er at hver lærer, 

alene og i fellesskap med andre, reflekterer over 

disse grunnleggende verdiene og så legger dem til 

grunn når han skal utforme sin lærerrolle og utføre 

sin praksis. 

Den enkelte lærer står overfor utallige små og 

store valgsituasjoner/dilemmaer hver dag, både 

i og utenfor klasserommet. Å inneha yrkesetisk 

kompetanse betyr at læreren vurderer de alternativene 

han har i slike situasjoner, og så gjør sine 

valg ut fra opplæringens grunnleggende verdier. 

«Som profesjonell yrkesutøver må lærere kunne 

forklare og begrunne sine valg, prioriteringer og 

handlinger, bl.a. overfor elever, kolleger og foreldre», 

står det i Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, 

midlertidig utgave 1998. 

Lærerne har behov for profesjonsetikk fordi de 

har stor frihet/valgfrihet, og ikke minst fordi de 

har stor innflytelse over manges liv. Dessuten har 

lærerne stor tilgang til ulik informasjon om elever. 

Jeg vil se på lærernes behov for profesjonsetikk 

ut fra ulike relasjoner der læreren er den ene parten. 

l Den viktigste årsaken til at læreren skal legge 

vekt på profesjonsetikk, er eleven. Det er et umake 

forhold mellom lærer og elev, og det skal det være. 

Læreren er den sterkeste parten, og han kan bruke 

eller misbruke sin makt. Kan lærerens holdninger 

og atferd noen ganger hemme og ikke fremme 

elevens læring og utvikling? Hvordan arbeides det 

med klassemiljø? 

l En annen viktig relasjon som krever etisk refleksjon 

og kompetanse hos læreren, er forholdet mellom 

lærer og foreldre. Tar læreren inn over seg 

foreldrenes sårbarhet når det gjelder egne barn, 

og klarer læreren å ta utgangspunkt i at alle foreldre 

vil det beste for barna sine, selv om det ikke 

alltid virker slik? 

l Selv om foreldrene har hovedansvar for oppdragelsen 

av barn og unge, er lærerens andel av oppdrageransvaret 

blitt større, ikke minst fordi de unge 

tilbringer stadig mer tid i barnehagen og på skolen. 

Læreren må tolke lovenes og læreplanenes formuleringer 

på bakgrunn av overordnede mål og verdigrunnlag 

i formidling av både fag og holdninger. 

l Jeg mener at læreren har en profesjonsetisk forpliktelse 

til å kunne formidle fagstoffet godt nok 

til å gjøre undervisningen interessant, og til å velge 

undervisningsmetoder som fører til god læring for 

den enkelte. Utfordrende og krevende, men likevel 

meget viktig. 

l Lærerens forhold til kolleger, til overordnede, til 

skolens/barnehagens regelverk og satsingsområder 

og ikke minst til miljøet på arbeidsplassen 

må også sees i et profesjonsetisk lys. Utestenging/ 

inkludering, unnasluntring, baksnakking, negativ 

eller positiv grunnholdning er noen stikkord. 

l Lærerne har fått ansvar for opplæring av barn og 

unge på vegne av samfunnet, og derfor må de vise 

at de er tilliten verdig. 

l Til sist vil jeg hevde at arbeid med profesjonsetikk 

vil være til fordel for læreren selv; det vil 

lette hans hverdag at han er blitt vant til å tenke 

profesjonsetisk, og kanskje vil det også øke hans 

opplevelse av å gjøre en god jobb. 

Jeg oppfordrer Utdanningsforbundet til å presentere 

flere situasjonsbeskrivelser/dilemmaer, de 

er gode utgangspunkt. Og ikke minst utfordrer jeg 

den enkelte skole og barnehage til å sette av nok 

tid til å arbeide med profesjonsetikk. 

«Lærerne har behov for 

profesjonsetikk fordi de har 

stor frihet/valgfrihet, og ikke 

minst fordi de har stor innflytelse 

over manges liv.» 


Debatt 

Undervisning 

Å motivere til læring 

I den tiden vi lever i skal det mye til å 

motivere ungdom til læring. Hvorfor? 

Jo, rett og slett fordi de er så mettet 

på inntrykk i vår digitale verden. 

Når de kan bruke Facebook, Ipod 

og alt dette, er det klart at det skal 

mye til å få fransk verbbøying til å bli 

gøy. Det er dessverre slik at alt ikke 

kan være like morsomt alltid, det vil 

si man må faktisk pugge noe i skolen 

for at det skal sitte. Dette er et 

poeng som ikke er i søkelyset så ofte. 

Det er en kjent sak at norske elever 

ligger langt bak elever i andre land i 

Europa. Hvorfor denne forskjellen? 

Jo, der krever lærerne en del av elevene. 

Blant annet må det pugges lekser 

for at karakterene skal bli gode. 

For å komme inn på gode skoler 

etter barnetrinnet, må karakterene 

være gode. Og for å få spennende 

jobber må karakterene fra studier 

være gode. Slik er det ikke hos oss. 

Alle kommer videre etter ungdomsskolen 

uansett karakterer. For så vidt 

greit nok, men et eller annet er det vi 

gjør galt her i norsk skole. 

Jeg taler av erfaring, siden jeg har 

jobbet på Den franske skolen i Oslo, 

hvor kravene til elevene ikke kan 

sammenlignes med de kravene som 

blir stilt i for eksempel norsk ungdomsskole. 

Hos oss må ikke elevene 

jobbe så målbevisst. Men det er ikke 

sikkert dette vedvarer. 

Fremover må også norske elever 

jobbe bedre på skolen, samt få gode 

karakterer i videre studier for å få 

en spennende jobb. Jeg tenker med 

gru på hvordan mine barnebarn skal 

undervises om noen år, når kandidater 

fra lærerskoler skal undervise, 

med en snittkarakter under gjennomsnittet 

fra videregående. 

Nei, uten høyere lønn til oss lærere 

og større krav til elevene helt fra barneskolen 

av, vil det bare gå nedover 

med norsk skole. Dessverre. La oss 

våkne opp og se realiteten i øynene 

snart. Noe må gjøres, det er i alle fall 

sikkert. 

Anne Marie Ferre 

Det må stilles større faglige krav til 

elevene allerede i barneskolen, mener 

innsenderen. 

ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK 

Til innspill av Ola Erik Domaas på Utdanningsnytt.no 

Berøringsangst eller 

ryddighet? 

Det er fint med inkluderende juleavslutninger 

der mange juletradisjoner, 

også den kristne, kan framvises. 

Det bør primært gjøres i lokaler som 

er knyttet til skolen. Men passer 

slikt i et utvalgt gudshus, altså i en 

kirke – i form av en gudstjeneste i 

samarbeid med en skole som skal 

være for alle? Ifølge kirkens egen 

definisjon er en gudstjeneste «...stedet 

der de kristne trer fram som en 

menighet, et fellesskap av mennesker 

som deler troen på Gud». Videre: 

«Gudstjeneste skal være stedet der 

en kan feire Jesu oppstandelse og 

oppleve Guds nærvær og nåde.» 

Synes ikke lærere at dette høres 

ut som et domene som bør overlates 

foreldrene? Kristent Pedagogisk 

Forum understrekte i sine avisinnlegg 

før jul at skolegudstjeneste er 

forkynnelse og foregår på kirkens 

premisser. Prisverdig ærlighet. 

Det er beklagelig at en høyskolelektor 

ikke tar med MR-dommen i 

Strasbourg om norsk religionsundervisning 

(KRL-dommen 29. juni 

2007) når dette problematiseres: 

Der står det at «aktiviteter som er 

egnet til å påvirke til annen tro» bør 

unngås. Det sier litt om hva norske 

skoler bør etterstrebe når det sies 

i samme dom at obligatorisk religionsundervisning 

bør være «objektiv, 

pluralistisk og objektiv». Deltakelse 

i gudstjeneste/religionsutøvelse 

oppfyller neppe disse kravene, jul 

eller ei. Det er også beklagelig at 

en skolemann heller ikke problematiserer 

den stigmatiseringen som 

følger av at noen elever (og deres 

foreldre) er nødt til å be om fritak 

når flertallet i skoletiden går i flokk 

og følge til et utvalgt gudshus. Etter 

min mening dreier ikke dette seg om 

berøringsangst, snarere om hvordan 

vi skal kunne sikre ryddige forhold 

ved fellesskoler når det gjelder 

såpass sensitive ting som livssynstilhørighet. 

Det dreier seg om 

å skille skarpt mellom kunnskap om 

og opplæring i. Religiøse aktiviteter 

(religionsutøvelse) bør fellesskoler 

avholde seg fra. Det finnes flere 

gode måter å kunne samle alle til 

en varm og inkluderende markering 

av både jul og avslutning av året. 

Ikke minst kunnskapsmessig er det 

mye spennende å ta tak i, både om 

den kristne julen, den norrøne og 

ikke minst, den romerske saturnaliafeiringen, 

der vi har våre fleste 

tradisjoner i fra når det gjelder vår 

norske julefeiring. 

Jens Brun-Pedersen 

Pensjon 

Jeg er ingen gullenkemann 

… selv om jeg fyller alle vilkårene 

som er nevnt i artikkelen «Er du gullenkemann?» 

i Utdanning nr. 15/2011. 

Jeg er født lenge før 1. januar 1955. 

Avdøde ektefelle var første gang innmeldt 

i en offentlig pensjonsordning 

en del år før 1.10.1976. Ekteskapet 

ble inngått lenge før 1. januar 2010. 

Jeg har ikke inngått nytt ekteskap. 

Men da jeg sendte en e-post til 

Trondheim kommunale pensjonskasse 

og ut fra opplysningene i artikkelen 

spurte om det var aktuelt med 

omregning av enkemannspensjon, 

fikk jeg følgende svar: «I forhold til 

ditt spørsmål om gullenkemannspensjon 

så er ett av kravene for 

å bli vurdert mot dette at avdøde 

hadde opptjening/tjenestetid etter 

01.01.94 (tidspunktet EØS-avtalen 

fikk virkning for Norge). Siden […] 

døde i 1991, er ikke dette kravet 

oppfylt.» 

Dette vilkåret er ikke nevnt i artikkelen. 

Selv om det i siste avsnitt tas 

forbehold om «unntaksregler som 

står i lov om Statens Pensjonskasse», 

er vilkåret så entydig at det gjerne 

kunne ha vært med blant strekpunktene 

i artikkelen. 

Harald Kildal 


Språk Lønnsutvikling 

Mer Osjlo 

Krisetider 

Nils Aagaard-Nilsen i Svolvær 

kommenterer i Utdanning nr. 21 

mitt korte innlegg i nr. 19 om uttalen 

av navnet på vår hovedstad. 

Han har ikke forstått mitt poeng. 

Selvsagt vet jeg det samme som 

ham angående navnets opphav, 

men det endrer ikke lydsystemet 

i østlandsdialektene, herunder 

oslodialekten. Jeg har ikke nevnt 

noe førsteledd «osj». Det jeg har 

påpekt, er østlandsdialektenes 

uttale av bokstavkombinasjonen 

«sl». 

Den er «sjl» i de aller fleste tilfeller. 

Jeg er altså ikke ute etter 

å finne et endelig svar på hva 

som er korrekt uttale (vi har ikke 

talemålsnormering i Norge), men 

ønsker større respekt for min 

dialekt enn karakteristikker som 

«forsøpling», «barnespråk» og 

«radikalisering». 

Hvis vi til enhver tid skulle ta 

utgangspunkt i norrønt, bør vi vel 

innrømme at islendingene snakker 

langt mer korrekt enn oss. 

Einar Jahr 

I flere land virker det nå som løsningen 

på pengekrisa er å redusere 

offentlig sektor for å berge dem som 

har spilt på børs. Jeg leste for et par 

år siden en interessant artikkel i en 

svensk avis. Den handlet om lønnsutvikling 

i privat og offentlig sektor i 

etterkrigstiden. 

Artikkelen påviste sammenhengen 

mellom den økonomiske krisa 

på 1970-tallet (som vi kjenner som 

oljekrisa) og en tydelig negativ 

knekk i lønnsutvikling innen skole og 

helseyrkene. Påstanden var at den 

økonomiske krisa etterspurte flere 

«eksperter» til å redde økonomien. 

Etterspørsel etter pengeflyttere 

løftet lønna til værs for disse. Nå kan 

en spørre seg om vi vil se lignende 

effekt i forbindelse med de økonomiske 

problemene vi ser i dag. I flere 

land virker det nå som løsningen på 

pengekrisa er å redusere offentlig 

sektor for å berge de som har spilt 

på børs. 

Slik får vi en negativ spiral der 

samfunnet mister troen på skole 

som et offentlig prosjekt, da vil det 

bli lite drahjelp for å heve lønnen i 

yrket. 

Arne Olav Walbye 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Debatt 

Til debattinnlegg om kontaktlærere på flere trinn 

Fådelt skole og leseplikt 

Med erfaring fra både fulldelt og 

fådelt skole vil jeg gi min fulle støtte 

til Mona Storvik. En del lærere i 

Norge planlegger ikke bare for to, 

men også tre og fire klassetrinn i 

slengen, og det tar lengre tid enn å 

planlegge for en ren klasse. 

Ofte argumenteres det med at en 

innenfor en fulldelt klasse har ulike 

nivåer, og derfor må differensiere 

også her. Selvsagt, men det er ingen 

naturlov som sier at en ikke har ulike 

nivå på et trinn, selv om de er få 

elever og del av ei fådelt gruppe. 

Jeg opplever det på mange måter 

som mer utfordrende å planlegge og 

gjøre etterarbeid for mine 12 elever 

som er fordelt på tre trinn, enn å planlegge 

for en ren klasse med 22 elever. 

Satt på spissen: I en fådelt skole 

skal en gjøre dobbelt, tredobbelt og 

noen ganger firedobbelt så mye på 

akkurat samme tid som i en fulldelt 

skole. Muligens en brannfakkel, 

ja vel, men dette er noe jeg håper 

Utdanningsforbundet kan belyse. 

Den norske skolen er så mangt. 

Yvonne Jakobsen 

Å være kontaktlærer i en fådelt skole, 

med elever på flere klassetrinn, innebærer 

betydelig ekstra arbeid, påpeker innsenderen. 

ILL.FOTO JOHN ROALD PETTERSEN 

Velferdsordninger 

Folk velger jobb 

Myten om at høye trygdeytelser 

fører til at folk velger å la være å 

jobbe, har nok en gang fått seg et 

skudd for baugen. Forsker Kjetil 

van der Wel ved Høgskolen i Oslo 

og Akershus har stått bak et forskningsprosjekt 

som viser at arbeidslivet 

har blitt mindre inkluderende 

de siste 30 årene. Forskningen viser 

også at til tross for forholdsvis gode 

velferdsordninger i Norden, velger 

flere å jobbe her sammenliknet med 

land med svakere velferdsordninger. 

Det tyder ikke på at det er lavere 

satser som skal til for å få folk i 

arbeid. Du kan lese mer på sidene til 

HiOA. 

Også Nav mener nå at sosialhjelpsatsene 

er for lave, og råder regjeringen 

til å øke satsene i tråd med 

lønnsveksten ellers i samfunnet. 

Forslaget får blandet mottakelse i 

regjeringspartiene. Arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm fortsetter å 

fremme den udokumenterte påstanden 

om at høyere sosialhjelpsatser 

vil føre til at færre velger å jobbe. 

SVs Karin Andersen argumenterer 

for at det er lettere å komme seg i 

jobb når en ikke først må gå gjennom 

den ydmykende fattigdommen og 

kampen for å få hverdagen til å gå i 

hop. For velferdsstaten frykter at 

det nok en gang er den markedsliberale 

arbeidslinje-ideologien som 

sperrer for en effektiv bekjempelse 

av fattigdom på dette området. 

For velferdsstaten 

Asbjørn Wahl | daglig leder 

Litteraturundervisning 

Levi Henriksens dype traumer 

I Aftenposten 30.10. utbrer Henriksen 

seg om sine sørgelige erfaringer 

med sin norsklærers pedagogiske 

praksis den gang unge Henriksen var 

ungdomsskoleelev. For Henriksens 

lærerinne kom drassende med – 

skrekk og gru – et klassesett av «Det 

store spelet», mens han hadde håpet 

på noe i retning av bøkene om Hardyguttene 

eller Mark Twains bøker. 

Henriksen betror leseren at han 

fortsatt ikke aner hva «Det store 

spelet» handler om, for deretter 

å gjengi et par svært så sentrale 

episoder fra Tarjei Vesaas’ roman. 

Vi får høre at hans første møte med 

Vesaas har lagt seg på tverke når han 

senere har nærmet seg tekster av 

denne forfatteren. At Henriksen ikke 

har fått seg til å lese noe av Vesaas, 

er vondt å høre, selv om det lyder 

merkelig at ikke engang novellene 

har vært tilgjengelige. 

Kanskje blir det også litt enkelt 

å gi Henriksens «overivrige norsklærerinne» 

skylden for Henriksens 

trøblete forhold til nynorsk. Det er 

vanskelig å forestille seg at en seriøs 

forfatter ser seg nødt til å avskjære 

seg fra verker av forfatterne Arne 

Garborg og Åsmund Olavsson Vinje, 

Olav Duun og Tor Jonsson. Og hva med 

Henriksens forhold til den historiske 

romanen «Kornet og freden» av Åsta 

Holt, en historisk roman med handling 

fra Henriksens nabobygder i Solør, og 

dessuten skrevet på nynorsk? 

Henriksen føyer seg inn i en lang 

tradisjon blant norske forfattere når 

han beskriver sin lærers manglende 

evne til å vekke sine disiplers interesse 

for litteratur. Jeg har til denne 

dag knapt støtt på en forfatter som 

har hatt noe positivt å melde om 

leseropplevelser regissert av sin 

norsklærer. 

Vidar Mohn 


Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Organisasjonen 

Hva gjør Utdanningsforbundet for pensjonistene? 

Som tidligere tillitsvalgt i et av 

særforbundene som sto bak Utdanningsforbundet, 

valgte jeg å beholde 

mitt medlemskap i forbundet etter at 

jeg ble pensjonist ved 67 år for syv år 

siden i likhet med de andre pensjonistmedlemmene 

i Utdanningsforbundet, 

som nå utgjør ca. 24.400, og som til 

sammen gir forbundet en inntekt på 

hele kr 10.540,800 hvert eneste år. 

Hva er gjenytelsen fra Utdanningsforbundet? 

Et medlemsblad som 

henvender seg i første rekke til yrkesaktivt 

utdanningspersonell; jeg kan 

bare huske å ha sett 4 redaksjonelle 

innlegg rettet mot pensjonistene i 

inneværende år (2011) skrevet av 

styremedlemmer for pensjonistene, 

som alle har vært kritisk innstilt. I tillegg 

får vi en fin kalender for lærere i 

tjeneste. Ellers er det ingen fordeler 

som pensjonistene får gjennom 

Utdanningsforbundet. 

Etter at jeg ble 75 år, mistet jeg 

også noen av forsikringene gjennom 

forbundet, forsikringer jeg for lengst 

har funnet langt rimeligere i andre 

forsikringsselskap enn Tryg Forsikring. 

Det mangler også oppfølging på 

elektroniske henvendelser til forbundet 

– da jeg ble anført dobbelt på 

autogiro for medlemskontingenten 

i år, og ikke fikk det rettet opp etter 

henvendelse til forbundet, ei heller 

fikk noen beklagelse, måtte jeg selv 

ordne det med banken. 

Jeg er helt enig i innlegget til Torgeir 

Pettersen i Utdanning nr. 20/2011 

og slutter meg til hans spørsmål/ 

konklusjon om «Hva vil Utdanningsforbundet 

trekke opp for denne 

medlemsmassen?» 

Jeg er også medlem av LOP (Landslaget 

for Offentlige Pensjonister) 

som gjennom Pensjonistforbundet 

er med i de årlige pensjonsforhandlingene 

med Staten/Pensjonskassen. 

Her er årskontingenten kr 150. Hva 

gjør Utdanningsforbundet gjennom 

Unio for pensjonistene? 

Jeg oppfordrer andre pensjonister 

til en videre debatt om medlemskapet, 

og alternativer til dette. Det vil her 

dreie som et inntektstap på over 10 

millioner kroner i kontingent hvert år 

for Utdanningsforbundet som kanskje 

kan gjøre bedre nytte et annet sted. 

Oluf A. Martins | medlem nr. 

15106693 

Karakterer 

Skylapper hos Høyre 

En ting som kjennetegner flere av de 

landene som lykkes i skolepolitikken, 

er at det er stor nasjonal enighet om 

politikken og stabilitet rundt skolen. 

Og at politikken som føres, er basert 

på anerkjent og oppdatert forskning. 

Dette gjelder blant annet for Canada 

og Finland, som har ligget helt på topp i 

PISA-rankingen de siste årene. 

Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene 

gikk i 2009, mye inspirert av dette, 

til valg på at vi ønsket ro rundt skolen. 

Vi ville utvikle skolen i tråd med den 

fremste skoleforskningen. Styring av 

skolen bør ikke baseres på ideologi, 

men på hva vi vet virker og gir resultater 

for ungene i skolen. 

Det ser ut til å være oppslutning 

rundt denne linja i det politiske Skole- 

Norge. Med et unntak: Høyre. Dette 

kom veldig klart frem da Stortinget 

debatterte forsøk med karakterer i 

barneskolen. Høyre har så tunge ideologiske 

skylapper på at de kun aksepterer 

at det er én vurderingsform som 

er den riktige for barn i barneskolen, 

nemlig karakterer. 

I dag har vi karakterer på ungdomsskolen, 

det er bra, det er nødvendig 

når elevene søker seg til videregående 

skole. Heldigvis er det sånn at alle skal 

gå på ungdomsskole i Norge. Høyre 

insisterer allikevel på karakterer i barneskolen. 

Dette er til tross for at nyere 

forskning fra Universitetet i Bergen 

viser at karakterer lenger ned i skolen 

gjør ungene oppmerksom på prestasjon 

framfor mestringsglede. Det virker ikke 

motiverende. 

OECD har pekt på at Norge trenger 

bedre tilbakemeldingskultur i barneskolen. 

Det skal vi følge opp, men Høyre 

klarer bare å se dette som et argument 

for å innføre karakterer. Elisabeth 

Aspaker fra Høyre innrømmet også i 

stortingsdebatten at: «Man kan for så 

vidt si at det er riktig at OECD eksplisitt 

ikke har sagt at Norge skal innføre 

karakterer på barnetrinnet». 

For oss i Arbeiderpartiet blir summen 

av ikke-eksisterende anbefalinger 

fra OECD og rykende fersk forskning 

fra Bergen ganske klar. Det er det ikke 

for Høyre, til det er de ideologiske skylappene 

for store. Vi skal gjøre norsk 

skole bedre, vi skal bli bedre på tilbakemeldinger, 

men vi skal gjøre ting vi vet 

virker, og vi skal lære av de beste. Sånn 

skaper vi framtidens skole. 

Truls Wickholm | stortingsrepresentant 

(Ap) 

Planlegger dere lærertur i 2012? 

Gruppetur.no har lang erfaring med å organisere turer hvor 

dere kan kombinere faglig og kulturelt program. Her er et 

priseksempel til Berlin med Air Berlin: 

BERLIN – fra kr. 2850,- (4 dager/3 netter) 

Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: 

- Fly Oslo-Berlin tur/retur (f.eks mandag-torsdag) inkl. skatter og avgifter 

- 3 netter i dobbeltrom på 3* hotell (f.eks Express by Holiday Inn) inkl. frokost 

- Transport mellom flyplass og hotell t/r 

- 3 timers bysightseeing på sykkel inkl. guide og matpakke 

Gruppetur.no tilbyr gode priser på alle typer gruppereiser og vi 

skreddersyr din reise etter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe 

med alt fra konferansereiser for store og små firma, 

studietur for lærergrupper, spa-reiser eller storbyferie for 

vennegjengen, idrettslaget, korps eller forening. 

Telefon: 23 10 23 19 

Kirkegata 32, 0153 Oslo 

grupper@gruppetur.no 

Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet 

BeRLIn 


Debatt 

Kommentarer til «- Ikke bruk energi på valgfag» på utdanningsnytt.no 10.1 

Ja til valgfag! 

Gi oss valgfagene tilbake! Mange 

ungdommer, spesielt gutter, kjeder 

seg mye på skolen, da de ikke mestrer 

de kravene de møter. Vi har fått en 

jenteskole, tør jeg påstå, der man 

kun verdsetter boklig kunnskap. Det 

ultimate er selvsagt å bli forsker, slik 

som skolesystemet er lagt opp i dag. 

Derfor er det kjempeviktig med disse 

«pusterommene» som valgfagene gir, 

for alle elever, der det selvsagt kan settes 

krav til faglig formål. Dessuten er 

det altfor lite fokus på fysisk aktivitet, 

der det settes krav til kompetanse for 

undervisningen. Det er ikke veldig overraskende 

at det er to kvinnelige professorer 

som uttaler seg. Lurer på hva de 

har forsket på? Kom til virkeligheten og 

prøv dere! Fem timer norsk og engelsk 

hver uke. Å fysj, det høres kjedelig ut. 

Jeg kan spørre elevene om de vil ha det. 

Øivind Aunøien | oppgitt 

ungdomsskolelærer 

Misforståelse om valgfag 

Jeg ser at mange forbinder det nye 

valgfaget med valgfaget slik det 

var tidligere. Jeg finner svært lite 

i det gamle valgfaget i det som nå 

presenteres. Dette gjelder både 

innhold og omfang. De foreslåtte 

valgfagene er nærmest å sammenligne 

med det som tidligere var 

«skolens og elevenes valg», bortsett 

fra at nå er det verken skolen eller 

elevene som velger (ingen mulighet 

å velge lokalt). Det skal bli interessant 

å se hvordan dette er tenkt 

gjennomført i praksis. Jeg er redd 


Ja! Det er så mange som synes ungdomsskolen 

er altfor teoretisk. Etter 

å ha jobba i skolen i 40 år mener jeg 

meg meningsberettiget!. Her er det 

snakk om å imøtekomme elever som 

ikke er så motivert for teoretiske 

fag. Skolen er blitt en neorealskole! 

Og det var vel ikke meningen? Hvor 

den begeistringen enkelte synes å 

ha for dette i øyeblikket vil komme 

til å dale betraktelig når hverdagen 

melder seg. Det er ingen tvil om at 

ungdomsskolen står overfor store 

utfordringer. Det er trist at noen faktisk 

kan mene at valgfag løser alle 

utfordringene ungdomsskolen har. 

Eller er det Ny Giv og Arbeidslivsfag 

som skal løse utfordringene? Noe 

særlig annet nytt er det vanskelig å 

finne i denne meldinga. 

Edgar Bergh 

stor del av et kull gikk realskolen da 

vi hadde det? Snaut 50 prosent og 

ikke mer! Skoleforskeren har vært 

ute av skolen for lenge. Psykologprofessoren 

har nok også mista kontakten 

med skolens virkelige liv. 

Gjermund Almaas | pensj. skolemann 

Gjeninnføring av valgfag i skolen vekker debatt. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN 


Jeg var elev i ungdomsskolen på 

begynnelsen på 80-tallet da valgfag 

var en del av timetallet og tilbudet. 

Jeg var en såkalt skoleflink elev, men 

jeg gledet meg veldig til valgfagstimene 

og hadde på alle måter stort 

Ikke akkurat makramé 

og jazzballett 

utbytte av disse timene. Etter 12 år 

som lærer både ser og vet jeg at det 

eneste rette er å gjeninnføre valgfag. 

Ungdomsskolen er altfor teoretisk. 

Wigdis Reitan Krogstad 

Les regjeringens og Kristin Halvorsens 

forslag til nye valgfag. 

Relevante, inspirerende og fremtidsrettede! 

Jeg håper virkelig, på 

vegne av mine barn og mine elever, 

at regjeringen får gjennomslag for 

dette. Men selvfølgelig må vi ha 

kvalifiserte lærere og gode læreplaner 

hvis det skal fungere. 

Les! http://www.regjeringen.no/nb/ 

dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/atte-nye-valgfag-paungdomstrinnet.html?id=648721 

Mette Giørtz Michaelsen | rådgiver 

Spjelkavik ungdomsskole 

Gjør undervisningen mer praktisk rettet! 

Jeg har intervjuet alle elevene 

på de alternative skolene i min 

kommune, og alle ønsket at den 

ordinære ungdomsskolen skulle 

gjøre undervisningen i teorifagene 

mer praktisk rettet. Å innføre nye 

valgfag er, etter mitt syn, et steg 

tilbake. Legg om undervisningen i 

teorifagene – det er fullt mulig å få 

både norsk-, engelsk- og matematikkundervisningen 

både praktisk, 

morsom og interessant – men det 

krever kreativitet, nytenkning og 

en annen måte å arbeide på for 

mange lærere. Og ikke minst. Fortell 

elevene hvorfor de skal lære 

det de skal lære! 

Tone Bråten 


Hvilken kompetanse trenger vi i framtida – 

hva motiverer for bedre læring? 

Målene i dagens læreplan er for 

mange og timene er for få, gruppene 

som skal lære er for store – og 

undervisningen for lite variert. Skal 

motivasjonen økes, må vi få mer tid og 

ro til å fordype oss i hvert enkelt emne. 

Derfor er jeg helt enig med forskerne 

i at færre fag, flere timer i hvert fag, 

mer variert undervisning der også 

det praktiske og estetiske og taktile 

får større vekt, vil gjøre det lettere å 

tilpasse undervisningen til ulike elever 

med ulike måter å lære på. Slik vil 

også motivasjonen øke. For hvilken 

kompetanse trenger arbeidstakerne 

i fremtidens samfunn? Er det masse 

målkunnskap i mange fag, eller er det 

evne til å anvende spesifikk kunnskap 

i andre sammenhenger? Derfor hører 

det til industrisamfunnets tenkning å 

dele fag inn i teoretiske og praktiske 

fag. Dette sier Erling Lars Dale tydelig 

i en av sine siste bøker. 

I framtida trenger vi folk som kan 

anvende begge arbeidsmåtene og se 

sammenhengen mellom dem. Derfor 

må f.eks. matematikkundervisningen 

endres slik at man ser hva man skal 

med den. Min erfaring er at når elevene 

ser denne sammenhengen, blir de 

også motivert til å lære. Valgfagene 

vi nå får, vil kanskje ta noe av trykket 

fra 2. fremmedspråk-lærerne, slik at 

de slipper å dra på alle umotiverte 

elever. Men vi er i grunnen like langt. 

Undervisningen i andre fag blir ikke 

mer motiverende og variert. Det som 

vil skje, er at elevene blir delt opp i de 

som skal på studiespesialiserende 

som teoretisk og akademisk anlagt 

og de som velger yrkesfag til å være 

praktisk anlagt. Egentlig burde de som 

tror de skal studere videre, lære den 

praktiske dimensjonen og motsatt! Vi 

burde kunne utforme en bedre ungdomsskolemodell 

i 2012. 

Marit Rundberg 

Ja til oppvurdering av 

praktiske ferdigheter! 

Jeg synes det er betenkelig og trist 

at man med det sterke teorifokuset i 

skolen samtidig sender et signal om at 

praktiske ferdigheter er «annenrangs». 

Ved min skole har elevene mulighet til 

å velge mellom tysk eller norsk fordypning 

som de eneste valgfagene. Den 

første gangen jeg fikk en tyskklasse 

på over 20 elever, spurte jeg klassen 

gledesstrålende hvorfor de hadde valgt 

tysk. Svaret jeg fikk fra noen av elevene, 

var ikke det jeg hadde håpet på: 

«Fordi jeg hater norsk!». 

Det å ha en så stor del umotiverte 

tyskelever (hvor mange av dem tydelig 

hadde hatt større utbytte og glede av 

et praktisk valgfag) gjør også de sterkeste 

elevene skadelidende. Jeg prøver 

så godt jeg kan å gi dem utfordringer, 

men mye tid går unektelig med på å 

forsøke å få med seg de som ikke henger 

med/ikke er så interesserte. Og ja, 

jeg legger i stor grad opp tyskfaget så 

praktisk som mulig, vi «går på kafé og 

restaurant», spør om veien og forklarer 

veien «i Berlin», har aerobictime på 

tysk for å lære om kroppsdeler og om 

retninger, lager mat på kjøkkenet etter 

tysk oppskrift etc. Allikevel kommer 

man ikke utenom pugging av gloser, 

preposisjoner og sterke verb. Kasus, 

adjektivbøyning og verbets tider må 

også læres, og det er begrenset hvor 

praktisk man kan få gjort dette. Det 

andre valgfaget, norsk fordypning, blir 

ikke et fordypningsfag, men i realiteten 

et støtteundervisningsfag. Det var vel 

heller ikke intensjonen...? Som Wigdis 

Reitan Krogstad sier i sitt innlegg, 

tenker også jeg med glede tilbake til 

80-tallet og de valgfagsmulighetene 

vi hadde på min skole da: skinnsløyd, 

mopedførerbevis, friluftsliv, ballspill, 

foto og porselensmaling. Ved å åpne 

for et lite pusterom fra teorifokuset i 

skolehverdagen, gir man i hvert fall de 

teorisvake elever som er sterkere i det 

praktiske, en etterlengtet mulighet til 

å oppleve mestring og også til endelig 

å oppleve anerkjennelse for sine ferdigheter 

av medelever. På denne måten 

tror jeg eleven får en bedre totalopplevelse 

av skolehverdagen, og dermed får 

han/hun også mer pågangsmot og selvtillit 

til å gjennomføre teorifagene. Ja til 

mange tyskelever og ja til masse teori. 

Men også ja til flere valgmuligheter for 

elevene, valgmuligheter som viser at 

også andre ferdigheter enn de teoretiske, 

er verdifulle, slik at den eneste 

motivasjonen for å velge et fag ikke er 

at man «hater det andre faget». 

Marianne Kristoffersen Linvik 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Debatt 

Miljøvern 

Miljøsinker i altfor mange år 

Tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet 

– nå Kunnskapsdepartementet 

– har i altfor mange år 

vært nærmest miljøsinker 

Som mangeårig lærer i naturfag/ 

natur- og miljøfag og pedagogisk 

veileder i miljølære og prosjektarbeid/skoleutvikling 

med hovedvekt 

på natur/miljø/samfunn setter jeg 

stor pris på at Utdanningsforbundet 

og Naturvernforbundet nå gir Kunnskapsdepartementet 

«refs» for 

manglende oppfølging av arbeidet 

med en ny strategi for utdanning for 

bærekraftig utvikling. 

Jeg mener vi må helt tilbake til 

1970-tallet for å kunne se et departement 

med overordnet ansvar for 

utdanning og opplæring som gjør 

en skikkelig jobb med hensyn til 

utdanning og opplæring innenfor 

miljølære/miljøfag/bærekraftig 

utvikling. Samtidig er jeg også 

svært forundret over at Miljøverndepartementet 

i så mange år 

har latt Kunnskapsdepartementet 

slippe unna med manglende initiativ 

og oppfølging innenfor disse uhyre 

viktige temaene. 

Jeg vil derfor oppfordre Utdanningsforbundet 

og Naturvernforbundet 

til å søke «drahjelp» fra 

nettopp Miljøverndepartementet. 

Karl-August Haslestad 

Undervisning 

Lærertetthet i ordinær undervisning 

Det er små, fådelte skoler og 

spesialundervisning som trekker 

resultatene opp når det gjelder 

lærertetthet. 

Det er bra at disse får det de 

trenger, men hva får elevene i klasser 

med 28 og 30 elever? Noen 

delingstimer, greit nok. Likevel er 

det bekymringsfullt at norm for 

klasse/gruppestørrelse er fjernet 

fra opplæringsloven. 

Svært få leser fortsatt odelstingsproposisjonen 

der det blei 

fastslått at kommunene etter 2003 

ikke skulle gå under daværende 

ressurser til ordinær undervisning. 

Jeg er bekymra for delingstallet i 

klassene og støtter undervisningsministerens 

forsøk på å redusere 

delingstallet. Men da må det komme 

statlige midler. 

Kommunene har ikke flere penger 

til rådighet. Øremerka statlige midler 

til klassedeling må til. 

Marit Kolloen 

Norskfaget 

Nynorsk til alle førsteklassingar 

Tidlegare møte med nynorsk 

gjennom høgtlesing og lydbøker 

vil styrkje elevane sin kunnskap i 

norsk. 

Elevar i barneskulen bør møte 

begge dei norske målformene alt 

frå første klasse. Dette er særleg 

aktuelt no, i samband med at 

Forum for norskfaget i oktober la 

fram ein delrapport om det framtidige 

norskfaget i skulen. 

Dei som har bokmål som opplæringsmål, 

har stor nytte av å høyre 

også nynorsk gjennom høgtlesing 

og lydbøker. På den måten møter 

dei nynorsk i ein alder då dei enno 

har lite fordommar og stor evne til 

å lære språk 

Stortingsmeldingane «Mål og 

meining» og «Språk bygger broer» 

peikar båe på at det er nødvendig 

å styrkje kompetansen i nynorsk i 

samfunnet. Forum for norskfaget 

nemner spesifikt «tidleg start» 

som ein måte å styrkje sidemålsopplæringa 

på. 

Dersom regjeringa ønskjer det, 

er det fullt mogleg å innføre «tidleg 

start» i samband med at læreplanane 

skal reviderast. 

I dag skal elevane møte tekstar 

på både bokmål og nynorsk seinast 

i 4. årstrinn. Eit kompetansemål 

i læreplanen er at eleven etter 4. 

trinn skal kunne «samtale om et 

utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger 

og eventyr fra fortid og nåtid 

på bokmål, nynorsk og i oversettelse 

fra samisk og andre kulturer». 

Vi er usikre på i kva grad skulane 

følgjer dette punktet i læreplanen, 

særleg skular i område der nynorsk 

er sidemål. Det bør derfor gå endå 

tydelegare fram av læreplanen at 

elevane skal møte tekstar på båe 

målformer tidleg, til dømes gjennom 

høgtlesing eller lydbøker. 

Kompetansemåla etter 4. 

årstrinn bør styrkjast på dette 

punktet, og det bør leggast til nytt 

kompetansemål for 2. årstrinn. 

For elevar med bokmål som opplæringsmål 

er det ein stor fordel 

om dei høyrer nynorsk høgtlesing 

allereie i første klasse, slik det òg 

er ein fordel for alle born å høyre 

nynorsk høgtlesing i barnehagen. 

Gjennom tidleg møte med nynorsk 

får dei ein utvida språkkompetanse, 

på same måte som elevar 

med nynorsk som hovudmål får 

utvida sin språkkompetanse gjennom 

stadig påverknad frå bokmål. 

Vi veit at dess tidlegare elevane 

tek til å lære eit språk, dess betre 

lærer dei språket. Vi veit òg at tidlegare 

start med skriftleg sidemål 

gjev betre motivasjon til faget hjå 

elevar med bokmål som opplæringsmål. 

Dette er dokumentert i ei 

kartlegging av sidemålsundervisninga 

laga av TNS Gallup i 2006 på 

oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. 

Opplæringslova (§ 2-5) 

bør derfor endrast slik at den 

skriftlege opplæringa i sidemål 

tek til alt på barnesteget, seinast 

i 5. klasse. Etter opplæringslova i 

dag er det berre krav til opplæring 

i begge målformer dei to siste åra i 

grunnskulen. 

Håvard B. Øvregård | leiar i Noregs 

Mållag 


Rett 

på sak 

Undervisning 

Pensjon 

Tanker om pensjonsreformen 

Odd A. Strømnes 

nestleder i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

FOTO WILLIAM GUNNESDAL 

Ingenting tyder på at flere lærere vil 

føre til at elevenes skoleprestasjoner blir 

bedre, mener innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT 

Høy 

lærertetthet 

Norge er blant de landene i verden 

med høyest lærertetthet, uten at 

det gjør at norske elever har bedre 

læringsresultater enn de landene 

som har dårligere lærertetthet. 

Hvordan rettferdiggjør Utdanningsforbundet 

sin holdning om at en 

lovbestemt norm for lærertetthet 

er nødvendig, når ingenting tyder på 

at høyere lærertetthet i Norge vil gi 

bedre læringsresultater? 

Personlig syns jeg det er bedre å 

satse på tiltak som virker, enn på tiltak 

som virker flotte på papiret, men 

som ikke har effekt i virkeligheten. 

Hildur Bakkene 

Les mer debatt på 


2011 ble et annerledes år for 

pensjonistene. Den nye pensjonsreformen 

slo inn over oss. 

Reformen ga pensjonister med lave pensjoner en 

positiv opplevelse i form av mindre skatt. For mange 

andre ble reformen en stor skuffelse. Flere tusen av 

våre pensjonerte medlemmer opplevde plutselig å 

ha mindre penger å rutte med. Stortingsflertallet 

hadde fattet et vedtak i 2010 som skulle få konsekvenser 

for oss. Forslaget til vedtak ble i sin tid 

møtt med protester fra flere organisasjoner og med 

diverse skriverier i avisene. Utdanningsforbundet 

ga sine meninger i klartekst gjennom UNIO. Nå skal 

det legges til at den enkelte pensjonist neppe med 

sikkerhet vet hvordan sluttresultatet blir, før skatteoppgjøret 

for 2011 er klart utpå våren. Men noe har 

man for lengst erfart. Det er mindre i lønningsposen. 

Det er flere endringer i den nye reformen som 

angår oss. Jeg velger dog å peke på kun tre faktorer, 

som klart har gitt oss føling med dette politiske 

vedtaket: 

For det første økte man trygdeavgiften med 1,7 

prosent, noe som selvsagt slo ut til ugunst for oss. 

Det er mulig at denne økningen kan forstås med 

litt velvilje. Vi lever lenger, og følgelig kan vi trenge 

mer hjelp fra samfunnet. Mange vil sikkert hevde at 

det da bare er rett og rimelig at den eldre generasjon 

må betale noe mer av dette gildet selv. Men det var 

ikke slik vi tenkte oss fremtidens trygdesystem, da 

vi gikk over i pensjonistenes rekker. Trygdeavgift 

hadde vi betalt i flere tiår. Ingen fortalte oss at trygdeavgiften 

ville øke for pensjonistene, når man ikke 

lenger hadde lønnsinntekter. 

For det andre ble det en høyere beskatning på 

pensjoner over en viss grense. Denne økningen 

skulle etter forslaget slå inn allerede ved kr 281.000 

men etter stort press fra mange hold, også fra UNIO, 

ble innslagsgrensen flyttet til kr 321.000. En ting var 

økningen – noe helt annet var begrunnelsen som 

ble oppgitt. I ren Robin Hood-stil skulle nå «de rike» 

pensjonistene gjennom økt skatt være med å heve 

pensjonene for bl.a. minstepensjonistene. Når har et 

slikt prinsipp vært benyttet tidligere? Det var faktisk 

tenkt at noen pensjonister alene skulle betale gildet, 

uten at Staten skulle bidra med noe! 

Den tredje og tøffeste behandlingen vi har erfart 

med nyordningen, er imidlertid helt klart politikernes 

røveri fra våre månedlige utbetalinger. Årlig skal 

vi nå oppleve en underregulering på 0,75 prosent på 

den generelle «lønnsøkning» som blir alle til del. 

Settes «lønnstillegget» i mai til 4 prosent, skal altså 

pensjonistene kun ha 3,25 prosent av dette. Dette er 

meget vanskelig å svelge. Det er i høyeste grad urettferdig, 

og en ordning som er den norske stat uverdig! 

Når det snakkes om å ta vare på de eldre, og vise 

dem takk for det som er ytet gjennom mange tiår, 

takkes vi altså av med flere tusen kroner i underregulering 

i forhold til pris- og lønnsveksten. Underreguleringen 

akkumuleres selvsagt med årene, slik at 

dess eldre man blir, jo mer taper man i rene kroner. 

Vedtaket synes jeg nærmer seg en hån mot alle pensjonister, 

og vi er som kjent ikke få i vårt lille land. 

Vi er faktisk så mange at man ikke skal kimse av 

oss. Hvordan skal man så få omgjort dette politiske 

vedtaket? Det ligger et håp i at pensjonist-organisasjonene 

har saken på sin dagsorden. Det betyr 

hundretusener av medlemmer, som klart sier fra til 

våre styrende organer at her har dere bommet grovt. 

Utdanningsforbundet er blant disse. Hver enkelt av 

oss kan også gjøre sitt ved å snakke med alle politikere 

vi kjenner. Jeg antar de fleste vil ha vansker 

med redelig å forsvare nevnte vedtak. Fremtidens 

oljeinntekter tilsier også gode tider, så argumentet 

om at dagens «oljefond» må håndteres med tanke 

på senere generasjoner holder ikke. Pensjonistene 

må få «lønnstillegget» ubeskåret som alle andre. 

Saken må holdes varm. Pensjonistorganisasjonene 

har den høyt på dagsordenen og må støttes: Underreguleringen 

må fjernes! 


Kronikk 

Om håndtering av skolenekting 

Børge Holden 

Sjefspsykolog 

dr. philos 

Jan-Ivar Sållman 

Pedagog med mastergrad 

i læringspsykologi 

Ulf Larsen 

Spesialvernepleier 

Alle tre jobber i habiliteringstjenesten for voksne 

i Hedmark, Sykehuset Innlandet HF 

FOtO PRIVAT 

Takk til guttens mor for at 

hun godkjente publisering av 

manuskriptet 

En fortelling om en rar, 

men kanskje typisk 

håndtering av skolenekting, 

og en løsning. 

iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

Skolenekting er alt fra hyppig forsentkomming 

og å være på skolen uten å delta i undervisning, 

til ikke å møte på skolen på flere år, alt uten gyldig 

grunn. Skolenekting er elevmotivert; fraværet 

skyldes ikke at eleven holdes tilbake av foreldre 

eller andre. Begrepet gjelder for elever som har 

opplæringsplikt, altså i grunnskolen (Holden & 

Sållman, 2010; Kearney, 2008). Skolenekting har 

også blitt kalt skolevegring, skolefobi og skoleskulk. 

Det finnes knapt tall for forekomst av skolenekting, 

men problemet har nok økt sterkt. Ifølge 

foreningen «Voksne for barn» viser 10.000 norske 

barn skolenekting (Aftenposten, 3. april 2006). 

Også ellers i den vestlige verden skjer det en betydelig 

økning (Kearney, 2008). 

Skolenektingsatferd er hvordan eleven nekter 

å gå på skolen. Vanlig innadvendt skolenektingsatferd 

er klaging over somatiske plager, angst og 

gråt og klenging. Utadvendte varianter kan være 

å skrike, stikke av og låse seg inne, og angrep og 

ødeleggelser (Kearney & Albano, 2000). 

Skolenekting er ingen psykiatrisk diagnose, 

men kan bidra til at diagnoser stilles (Holden & 

Sållman, 2010). Eksempler er når en sosial fobi 

opptrer i form av skolenekting, og når skolenektingsatferd 

bidrar til at eleven har opposisjonell 

atferdsforstyrrelse. 

Tidligere var det vanlig å forklare skolenekting 

med psykiske lidelser (Bernstein & Garfinkel, 

1986). Men langt fra alle skolenektere oppfyller 

kriteriene for en psykiatrisk diagnose, selv 

om psykiatriske diagnoser er overrepresentert 

hos elever med skolenekting (Kearney & Albano, 

2004). 

I dag forklares skolenekting mer med konkrete, 

umiddelbare årsaker. Man snakker om to overordnete 

årsaker (Holden & Sållman, 2010; Kearney & 

Albano, 2000): Å nekte (1) fordi det er ubehagelig 

å gå på skolen, og (2) fordi det er mer attraktivt å 

gjøre noe annet enn å gå på skolen. Begge deles inn 

i to hovedårsaker. Den første overordnete årsaken 

deles inn i at (a) skolen i seg selv, som korridorer, 

toaletter, medelever og generelt skolemiljø, er 

skremmende eller ubehagelig på andre måter, og 

at (b) det er ubehagelig å prestere, og bli evaluert, 

i nærvær av andre elever. Den andre deles inn i at 

(a) det er koselig og trygt å være sammen med mor 

eller far hjemme eller på deres jobb, og at (b) det 

er mer spennende å drive med PC, spill, TV, være 

med venner eller ligge lenge om morgenen. Av de 

to siste hovedårsakene er den første vanligst hos de 

yngste elevene, den siste er vanligst hos de eldre. 

Den første overordnete årsaken er mest forbundet 

med innadvendt skolenektingsatferd, mens den 

andre er mer forbundet med utagerende. 

Før behandling må det kartlegges hva skolenektingen 

skyldes. Én årsak utelukker ikke en 

annen: Nektingen kan begynne som unngåelse, 

og eleven får etter hvert «fine vaner» eller velger 

bort skolen for noe mer attraktivt, og det blir 

uvant å gå på skolen. Vanlige metoder for å finne 

årsaker er å intervjue lærere, foreldre og helst også 

eleven selv, observere eleven, og et skjema, SRAS- 

R (Kearney, 2002, 2006. Se Holden & Sållman 2010 

for beskrivelse). Konkrete, umiddelbare grunner 

utelukker ikke bakenforliggende faktorer, alt fra 

vansker som inngår i ulike psykiatriske diagnoser, 

lavt selvbilde og fagvansker, til at foreldre følger 

lite opp (Holden & Sållman, 2010; Kearney, 2008). 

Før behandling er det også viktig å vurdere 

mulighetene for å lykkes. Man må se på ressurser 

hos foreldre og skole, og hvilken skolenektingsatferd 

eleven kan komme til å vise. 

Skolenekting kan foregå lenge uten at det gjøres 

noe for å få bukt med det. Kompetansen på temaet 

er spredt og ofte liten. Oppfatninger om at det vil 

rette seg, og at eleven ikke må presses, er utbredt. 

Ofte tilbys «kontorbehandling», ikke miljøtiltak. 

Forsøk på å få eleven til å gå på skolen kan være 

passive og ineffektive. En del ganger mener man at 

eleven har en psykisk lidelse, som i neste omgang 

blir begrunnelse for en avventende holdning. 

Vi skal fortelle om behandling av omfattende 

skolenekting hos en gutt i det siste året på barneskolen. 

Om gutten og behandlingen 

Da vi fikk saken henvist, var gutten 12 år. De første 

årene på skolen hadde gått nokså greit. Men i 

tredje klasse ble han motvillig til å være på skolen 

og til å delta, med lite opplæring som resultat. De 

to siste årene før vi tok fatt på saken, deltok han 

svært lite i vanlig undervisning, og hadde tre timer 

forming hver dag. Han var bare med i en og annen 

time med vanlig undervisning, men deltok lite og 

gjorde lite skolearbeid hjemme. Etter storefri fikk 

han oftest dra hjem, hvis han var på skolen i det 

> 


43 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk 

«Han hadde også blitt vant 

med slapp undervisning og 

å kose seg hjemme.» 

hele tatt. Han hadde sakket langt etter faglig. 

Han hadde nektet å la seg evneteste av pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT). Det var imidlertid 

grunn til å tro at evnenivået var over gjennomsnittet: 

Han hadde avanserte hobbyer og var vittig og 

veltalende. Han lærte raskt når han først deltok i 

undervisning. 

Gutten hadde lenge hatt kontakt med PPT og 

barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Både hos 

PPT og BUP hadde han vært lite samarbeidsvillig 

og gitt lite kontakt. BUP endte med en tentativ 

aspergerdiagnose, som gutten hadde da vi møtte 

ham første gang. 

Særlig helsesøster tvilte på aspergerdiagnosen. 

Det samme gjorde vi, etter å ha møtt ham. 

Sammen med helsesøster, skoleansatte og foreldre 

gikk vi derfor gjennom ICD-10s og Gillbergs kriterier 

for Aspergers syndrom. Vi fikk knapt noen 

«treff»: Han viste normalt kroppsspråk i sosial 

samhandling og var ikke klossete. Han lekte normalt 

med andre og var populær. Han viste sosial 

og emosjonell gjensidighet, delte opplevelser med 

andre, hadde ingen sære interesser og viste ikke 

særlige rutiner og ritualer. Konklusjonen ble at 

gutten ikke var i nærheten av asperger. Han kunne 

likevel være sta og egen, og ha lett for å trekke seg 

når han ikke var best. Men han var også sjarmerende, 

morsom og kreativ. 

Før behandlingen hadde vi to møter med skole 

og foreldre om årsaker til skolenektingen. Vi kom 

fram til at han mislikte å prestere i nærvær av 

andre når han ikke var sikker på å prestere perfekt. 

Han hadde også blitt vant med slapp undervisning 

og å kose seg hjemme. 

Gutten hadde knapt blitt presset til å gå på skolen, 

og det var vanskelig å vite mye om hans skolenektingsatferd. 

Ut fra tilløp som vi hadde hørt 

om, og sett, gikk vi ut fra at den kunne være både 

innadvendt og utadvendt, men neppe så alvorlig. 

Forberedelser til behandling: Foreldrene og skolen 

fikk en innføring i hvordan vi tenkte å prøve å 

få gutten tilbake til normal undervisning. Metoden 

fikk tilslutning. Noen dager før selve behandlingen 

besøkte vi gutten og mor, sammen med en 

miljøterapeut på skolen. Vi ville informere gutten 

om hva han hadde i vente. Vi ønsket å snakke 

med han og mor på stua, og gikk inn på rommet 

hans for å få ham med. Han nektet både verbalt og 

fysisk. To av oss tok ham i hver vår arm, og brukte 

ørlite makt for å få ham med. Da vi slapp ham ute 

på gangen, løp han inn på badet, og vi brukte 

samme metode for å få ham til stua. Da vi kom 

inn dit, var han opprørt, og vi tenkte at han kunne 

utagere mot ting. Han gråt, og sa: «Jeg hater livet 

mitt». Etter noen minutter roet han seg, tødde opp 

og ble riktig morsom. Han viste oss flere hobbyer. 

Etter et kvarter på stua sa vi at han måtte gå 

på skolen hele dagen hver dag, og måtte begynne 

å følge klassen på vanlig måte. Vi sa at han ville 

få det lettere enn de fleste andre i noen fag, inntil 

videre, og få være litt tilbaketrukket. Vi ville 

komme hjem til ham hver morgen, til vi så at han 

dro greit på skolen. Han ville ikke slippe unna, 

og vi ville passe på at han ikke rømte fra skolen. 

Skulle han lykkes, ville han bli hentet tilbake. Vi 

forklarte også at det er opplæringsplikt i Norge, 

og at opplæring er avgjørende for utdanning og 

arbeid. 

Tilrettelegging av opplæringen overlot vi stort 

sett til skolen, og vi ble enige om å se dette an til 

han kom på skolen og man så hva han var god for. 

Inntil videre skulle det ikke legges opp til at gutten 

skulle prestere noe i andres påsyn som han 

kanskje ikke mestret helt, men øke selvtillit og 

motivasjon ved å la ham eksponere seg i det han 

kunne godt. 

Vi var litt usikre på samhandling med de andre 

elevene i timene og friminuttene. Men både skolen 

og vi hadde sett at han lekte normalt med de 

andre, selv når han var på skolen bare noe av tiden 

og hadde et eget opplegg. Vi bestemte derfor å se 

dette an. 

Selve behandlingen: Avtalen var å komme 

hjem til dem hver morgen de første to ukene. Vi 

tre byttet på å dra dit, og miljøterapeut på skolen 

var alltid med. De første dagene skulle en av oss 

også være på skolen hele dagen, for å ha kontakt 

med gutten, se hvordan han hadde det og hvordan 

han samhandlet med andre elever, og for å snakke 

med skoleansatte og følge med så han ikke stakk 

av. Alt dette skulle i løpet av to uker gradvis overføres 

til lærere, miljøterapeut og assistent. 

Til og fra skolen skulle han de første morgenene 

få skyss med oss eller miljøterapeut, men i løpet 

av de to ukene skulle han ta skolebuss. 

Vi hadde også en plan for å få ham til å jobbe 

aktivt i timene, hvis innsatsen var laber. Til dette 

laget vi en atferdsavtale (Holden & Finstad, 2010), 

der vi beskrev positive konsekvenser av å følge 

avtalen og negative konsekvenser av ikke å følge 

den: 

1) NN skal ta buss, bli kjørt i bil, eller sykle til skolen 

og være på skolen hele dagen. 

2) NN skal gjøre lekser etter lekseplanen som han 

har. 

Dersom NN følger avtalen, får han tilgang på TV, 

PC og spillkonsoller. Han slipper også å bli hentet 

hjemme av voksne. 

Dersom NN: 

1) ikke drar på skolen, eller stikker av fra skolen, 

blir han hentet og kjørt tilbake til skolen, eller 

2) ikke gjør lekser, får han ikke tilgang på TV, PC 

og spillkonsoller hjemme den dagen han bryter 

avtalen og neste dag. 

Sted og dato 

Elev____________ 

Mor_____________ 

Kontaktlærer______________ 

Etter kort tid så skolen hvilke tilpasninger han 

trengte. Han fikk litt lettelser, særlig i norsk, det 

vil si oppgaver på linje med de litt svake elevene. 

Blant annet i matematikk og engelsk fikk han 

mindre lettelser. Han drev alltid med samme fag 

som de andre elevene, det vil si ingen tematiske 

tilpasninger. 

Resultater 

Den første morgenen var det lett å få ham med 

til skolen – han var nesten klar da vi kom. Den 

andre morgenen var det litt verbale protester og 

«sutring», men ikke mer. Resten av de to ukene 

var det små problemer, og vi sluttet å komme hjem 

før to uker var gått. Skolens miljøterapeut tok over 

denne oppgaven alene. 

Vi trengte heller ikke å være på skolen så mye 

som planlagt. Etter ca. en uke var vi bare innom 

for å snakke med gutten og skoleansatte. De første 

ukene stakk han av to ganger. Begge gangene ble 

han funnet hjemme. Første gang protesterte han 

en del mot å bli med på skolen igjen, den andre 

gangen gikk det lett. I de tre og en halv månedene 

som var igjen av skoleåret da behandling startet, 

var guttens fravær neglisjerbart. 

Nokså raskt tok han bussen til og fra skolen. 

Men en dag i uka, da mor hadde fri, kjørte hun 

ham til skolen. Dette var en påskjønnelse for godt 

frammøte. 

Men innsatsen var laber. Etter at atferdsavtalen 

trådte i kraft, ble innsatsen god. På slutten av sko- 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

leåret hadde han hatt klar framgang faglig. Mange 

huller var tettet. Rektor mente at gutten hadde alle 

muligheter til høyere utdanning. 

Før behandlingen besøkte én gutt ham på fritiden. 

Etter et par måneders behandling sa mor at de 

ble «nedrent» av gutter som ville være med ham. 

Også emosjonelt ble han mer vital og fornøyd. 

Etter få dager uttrykte han ingen misnøye over å 

være på skolen. Ingen observerte noe som tydet på 

at behandlingen hadde negative bivirkninger. 

Diskusjon av erfaringene 

Alt i alt ble vi overrasket over hvor lett gutten ble 

en vanlig skoleelev igjen. Når enkle tiltak virket 

så godt, er det rart at gutten knapt hadde deltatt i 

undervisning så lenge. Vi tenker på PPT og BUPs 

innsats, som forverret problemene. Én ting er rådet 

om ikke å presse ham, som vi mener var uheldig. 

BUP anbefalte også å tilrettelegge skoledagen 

ut fra diagnosen Aspergers syndrom. Det ble ikke 

sagt noe om hvordan, og det virket forvirrende. Vi 

mener det også er vanskelig å gi presise anbefalinger 

ut fra at en elev «har» Aspergers syndrom, 

siden personer med Aspergers syndrom har varierte 

behov. Våre kommentarer om PPT og BUP er 

ikke ment som generaliseringer, men vi har hatt 

andre saker som ligner på denne saken. 

Vi vil heller ikke gi inntrykk av at behandling 

av skolenekting alltid er lett. I den forbindelse 

vil vi liste opp noen suksessfaktorer: Behandlere 

må vise «human bestemthet» når eleven nekter, 

og overhøre unnskyldninger og bortforklaringer 

som skolenektere ofte er gode i. De må vite noe om 

hvordan det må være på skolen for at eleven skal 

ha det bra der og hvordan det kan gjøres kjedelig å 

være hjemme. Ikke minst er det viktig å få foreldre 

og skole med på konkrete og praktiske tiltak. En 

fordel vi har hatt har vært å kunne stille med nok 

personale, gjerne et team på to til fem personer, 

som ikke minst kan komme hjem og sørge for at 

eleven kommer på skolen. Vi har også en fordel 

av å ha mye erfaring med problematferd generelt. 

At vi har lyktes så langt, er ingen garanti for 

at det vil gå bra når gutten kommende skoleår 

begynner på ungdomsskolen. Men vi er nokså 

trygge på at det meste er gjort, og vil bistå dersom 

det blir problemer. 

Det mest kontroversielle vi gjorde, var nok å ta 

tak i gutten. Selv om vi brukte lite tvang, kan det 

ha vært ulovlig. Det hjelper lite at det var greit for 

mor, hvis vi gjorde mer enn loven tillater. I vår bok 

om skolenekting (Holden & Sållman, 2010) drøfter 

vi grensene, og poengterer at verken lov om barn 

og foreldre eller straffeloven trekker dem klart 

opp. Vi mener imidlertid at det vil stride mot de 

flestes rettsbevissthet å erklære tiltaket som ulovlig, 

og at den kortvarige håndledelsen var avgjørende 

for å få ham på skolen. Konsekvensene av 

ikke å gjøre det, kunne ha blitt svært alvorlige. 

Noe annet kontroversielt kan være at vi sa til 

gutten at han måtte gå på skolen, og dermed indirekte 

sa at vi kunne komme til å legge press på 

ham for å få ham til å gå på skolen. Vi ser ikke 

helt bort fra at noen mener at dette var en ulovlig 

trussel. Også dette tiltaket betød nok mye for at 

behandlingen lyktes. 

Det hadde vært en fordel om myndighetene 

hadde regulert klarere hva som er lov og ikke i 

slike tilfeller. Uansett vil det vi gjorde, stå seg bra 

i en vurdering av fordeler og ulemper med å gjøre 

og ikke gjøre det vi gjorde. En mer passiv holdning 

ville nok ha ført til vedvarende skolenekting. Å 

unngå at en frisk og mer enn middels evnerik gutt 

ender med uførepensjon, er verd slike inngrep. 

Noen stusser kanskje på at vi kalte atferdsavtalen 

for en avtale. I så fall er vi delvis enige. Det var 

neppe et likeverdig forhold mellom partene, det 

vil si gutten på den ene siden og mor, skole og oss 

på den andre. At vi til en viss grad trædde betingelser 

ned over hodet på ham, er det liten tvil om. 

Men gutten fikk si hva han mente og «forhandle» 

om litt av avtalen, og han fikk i det minste en 

forståelse av hvorfor avtalen ble som den ble. For 

ordens skyld legger vi til at atferdsavtaler oftest er 

mer likeverdige enn den vi brukte her. 

Vi har selvfølgelig ikke presentert noen vitenskapelig 

studie. Behandlingen bygger imidlertid på 

det best dokumenterte som finnes i behandling av 

skolenekting. Artikkelen er dermed en realistisk 

framstilling av hvordan behandling av skolenekting 

kan skje i praksis. 

«Vi ser ikke helt bort fra at noen mener at dette var en 

ulovlig trussel.» 

Referanser 

Bernstein, G. A. & Garfinkel, B. D.: School Phobia: 

The Overlap of Affective and Anxiety Disorders. 

Journal of the Academy of Child and Adolescent 

Psychiatry, 25, 235–241 (1986). 

Holden, B. & Finstad, J. (red.): Atferdsavtaler. Et 

hjelpemiddel til å velge hensiktsmessig atferd. 

Oslo: Gyldendal Akademisk (2010). 

Holden, B. & Sållman, J. –I.: Skolenekting. Årsaker, 

kartlegging og behandling. Oslo: Kommuneforlaget 

(2010). 

Kearney, C. A.: Identifying the Function of School 

Refusal Behavior: A Revision of the School Refusal 

Assessment Scale. Journal of Psychopathology and 

Behavioral Assessment, 24, 235–245 (2002). 

Kearney, C. A.: Confirmatory Factor Analysis of the 

School Refusal Assessment Scale-Revised: Child 

and Parent Versions. Journal of Psychopathology 

and Behavioral Assessment, 28, 139–144 (2006). 

Kearney, C. A.. School Absenteeism and School 

Refusal in Youth: A Contemporary Review. Clinical 

Psychology Review, 28, 451–471 (2008). 

Kearney, C. A. & Albano, A.M.: When Children 

Refuse School. A Cognitive-Behavioral Therapy 

Approach. New York: Oxford University Press 

(2000). 

Kearney, C. A. & Albano, A.M.: The Functional 

Profiles of School Refusal Behavior. Diagnostic 

Aspects. Behavior Modification, 28, 147–161 (2004). 


Annonser Øst-Norge 

16 65 

G U D 

HAL DEN 

M E D 

Oss 

Halden kommune 

Kommunalavdeling undervisning og oppvekst 

Halden grunnskole 

I grunnskolens 1.–10. trinn kan det fra 01.08.12 bli ledig et antall 

stillinger for lærere og morsmålslærere som til sammen skal dekke alle 

grunnskolens fag. 

Rygge kommune 

Undervisningsstillinger i grunnskolen 

Fra skolestart 01.08.12 vil det bli ledig lærerstillinger i kommunen. 

Rygge kommune har 2 skoler med 1–7 trinn og 3 skoler med 1–10 trinn. 

Skolene vektlegger at lærerne er fleksible, utviklingsrettede og tar 

utgangspunkt i elevenes kompetanse og erfaringsbakgrunn. 

For fullstendig utlysningstekst for alle stillingene gå inn på 

www.rygge.kommune.no 

Halden kommune har 10 barneskoler, 3 ungdomsskoler og en 

voksenopplæringsavdeling (Halden kommunale kompetansesenter). 

Eget søknadsskjema for Halden kommune skal benyttes, og søknadene 

må leveres elektronisk. Spørsmål om dette kan stilles til kommunens 

Servicesenter, tlf. 69 17 45 10. Søknadsskjema (ID 606, ID 607 og 

ID 608) og fullstendig utlysingstekst er lagt ut på kommunens 

hjemmeside, www.halden.kommune.no 

Søknadsfrist: Torsdag 1. mars 2012. 

Ski kommune 

Rektor 

Follo barne- og ungdomsskole 

Spesialskole med interessante og utfordrende oppgaver. 

Follo barne- og ungdomsskole (FBU) gir spesialundervisning og SFOtilbud 

til ca 60 elever med store og sammensatte lærevansker og svak 

sosial tilhørighet til nærskolen. 

Se fullversjon på www.ski.kommune.no 

Kontakt gjerne kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg på tlf: 977 42 970 

Søknadsfrist: 18. februar 2012 – saksnr: 12/45 

Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner – både på egne og 

samfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye; 

faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser. 

Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg 

www.baerum.kommune.no 

Nyopprettede seksjonslederstillinger i grunnskolen 

Det er opprettet 3 nye stillinger som seksjonsleder i grunnskolen i Bærum, 

2 for ledelse og oppfølging av barnetrinnet, 1 for det samme på ungdomstrinnet. 

Oppfølgingsansvaret for enkelte andre tjenester er fordelt på seksjonslederne. 

Hver seksjonsleder vil ha en ledergruppe på ca 15 rektorer. Seksjonsleder skal også 

ha ansvar for utviklingsprosjekter som grunnskolen i Bærum beslutter å gjennomføre. 

Seksjonsleder inngår i kommunalsjefens ledergruppe. 

To av disse stillingene lyses nå ut 

– en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. 

Bærum kommune er ute etter ledere som kjennetegnes ved at de er tydelige, 

fremtidsrettede, nære og at de setter spor etter seg. Seksjonsleder må ha tro på egne 

lederferdigheter og være i stand til å forme og fylle en lederoppgave Bærum 

kommune så langt ikke har erfaring med. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Lønn etter avtale. Ansettelsesbetingelser som for øvrige ledere i Bærum kommune. 

Søknadsfrist 05.02.2012 

For fullstendig utlysningstekst og innsending av søknad se: 

www.baerum.kommune.no/jobb Søk på stillingsbetegnelse. Referansenr.: 1295810573 


Nes kommune 

Nes kommune trenger flere 

dyktige og engasjerte lærere 

Fra skolestart skoleåret 2012/2013 vil vi ha behov for et uspesifisert 

antall lærere i faste og midlertidige stillinger. Språklærere, 

matematikklærere og lærere med spesialpedagogisk kompetanse er 

spesielt ønskelig. 

Du vil få fyldig informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m. og 

om kommunen generelt, ved henvendelse til personalavdelingen 

tlf. 63 91 11 06 el. 63 91 11 22, og i svarbrev på søknad om lærerstilling. 

Informasjon om den enkelte skole finnes også på Nes kommunes 

hjemmeside: http://www.nes-ak.kommune.no. Politiattest må 

fremlegges før tiltredelse i stilling. 

Søknadsfrist 17.02.2012. 

Vennligst merk søknaden med ref.nr. 2012/103. Stillings ID er 655. 

Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema. 

Nødvendige opplysninger om utdanning og praksis må fylles ut. 

Eventuell papirsøknad med CV sendes Nes kommune, postboks 114, 

2151 Årnes. Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju. 

Vestby kommune 

Vestby er den sydligste av Follokommunene med 15.026 

innbyggere. 

Lærerstillinger fra 01.08.12 

I Vestby kommune er det behov for å tilsette lærere fra 01.08.12 

Førskolelærere fra 16.08.12 

I kommunens barnehager er det behov for å tilsette førskolelærere fra 

16.08.12 

Pedagogisk psykologisk rådgiver 

• 100% fast stilling som PP-rådgiver er ledig fra 01.08.12 

• 100% vikariat i ett år i som PP-rådgiver fra 01.05.12 

Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside 

www.vestby.kommune.no 

Søknadsfrist 9. februar 2012. 


Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har 

oppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringen 

ikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25. 

Nasjonalparkkommunen 

Folldal 

– ved foten av Rondane og Dovrefjell 

Velkommen til Oppegårdskolen! 

Ønsker du deg en skolehverdag i godt miljø sammen med faglig sterke 

elever, er Oppegårdskolen noe for deg. 

Fra 1. august 2012 er det 

ledige lærerstillinger. er. 

Oppegård er nabokommune mune 

til Oslo i syd, en hyggelig 

liten togtur fra Oslo S! 

Fullstendig 

utlysningstekst 

fi nner du på 

våre nettsider. 

Vi har ledig 100 % fast stilling som pedagogisk leder/ 

førskolelærer ved Folldal barnehage fra 01.04.12. 

Vi har også ledig 2 lærerstillinger fra 01.08.12 på til 

sammen 1,75 årsverk. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til enhetsleder oppvekst Vidar Birk 

tlf. 62 49 10 50 

Søknadsfrist 15. februar 2012 

Full utlysningstekst på www.folldal.kommune.no 


Søknadsfrist: 24. februar 2012 

www.oppegard.kommune.no 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 



Nordre Land kommune 

E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no 

Hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no/ 

Ledige stillinger som pedagoger, 

førskolelærere, ped.ledere og 

assistenter i skoler og barnehager 

Det er ledig et uspesifisert antall faste stillinger fra 01.08.12 og 15.08.12, 

samt vikariater for skoleåret 2012/2013. 

Modum kommune 

Vi trenger flere gode medarbeidere 

innen følgende områder 

Barnehage 

Pedagogiske ledere, faste og vikariater. 

Det kan og bli behov for spesialpedagoger. 

For fullstendig utlysning se www.modum.kommune.no 

Søknadsfrist for alle stillingene: 13. februar 2012. 

De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest ihht 

Oppl. § 10-9. Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 

måneders prøvetid. Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 Vikersund 

Opplysninger om stillingene i skolene ved rektorene: 

Odd Johs. Egset – Dokka ungdomsskole, tlf. 61 11 67 52/992 39 491 

Bjørn Saur – Dokka barneskole, tlf. 61 11 68 52/934 53 808 

Eva Taraldstad – Torpa barne- og ungdomsskole, 

tlf. 61 11 69 52/957 73 034 

Grethe Skogstad – Voksenopplæringen og flyktningtjenesten, 

tlf. 61 11 62 12/936 26 570 

Opplysninger om ledige stillinger i barnehagene ved styrerne: 

Lisbeth Nygård – Dokka barnehage tlf. 61 11 64 06/ 970 33 990 

Anne I Terningen – Nordsinni barnehage tlf. 61 11 64 08/977 91 197 

Gunvor F Framnes – Torpa barnehage tlf. 61 11 64 00/958 19 732 


For fullstendige utlysningstekster for alle stillingene og elektronisk 

søknadsskjema, se vår hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no 

Tønsberg kommune 

Lærerstillinger i Tønsberg kommune 

skoleåret 2012–2013 

Se fulltekst på: www.tonsberg.kommune.no 

Søkerne må benytte det digitale søknadsskjemaet i utlysningen. 

Kontaktperson: Berit Wanvik, tlf. 33 34 82 21 

Søknadsfrist 1. mars 2012 

Hol kommune 

Fyresdal kommune 

– Vi sees på Geilo! 

Hol kommune ligger øverst i Hallingdal og har ca. 4500 innbyggere. Største 

tettsted er Geilo. Mulighetene for friluftsliv er unike gjennom hele året. 

Hol kommune har følgende stilling ledig ved Hol ungdomsskole på 

Geilo: 

100 % Musikkpedagog, 

vikariat 01.08.12–30.07.13 

For full utlysningstekst og mer info om Hol kommune, se 

www.hol.kommune.no og 

www.holungdomsskole.no 

Søknad sendes: postmottak@hol.kommune.no eller 

Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol. 

Søknadsfrist: 24. februar 2012. 

Vi søkjer sektorsjef for kultur og oppvekst 

Sektorsjef har overordna ansvar for sektoren og sit i rådmannens 

leiargruppe. Stillinga er 100 % fast. 

Fyresdal kommune vil ha ein kultur- og oppvekstleiar som: 

• Har stort fokus på eit godt læringsmiljø 

• Ser heilhet og samanheng i opplæringsløpet frå barnehage 

til overgang vidaregåande skule 

• Har skulefagleg kompetanse, pedagogisk utdanning og leiarerfaring 

• Gjerne har kulturfagleg og barnehagefagleg kompetanse 

• Set fokus på kultur i heile sektoren 

• Har ei positiv og problemløysande innstilling 

• Vektlegg relasjonsbygging, kan samarbeide, utvikle og motivere 

personalet 

• Er ein aktiv pådrivar i endrings- og utviklingsarbeid 

Spørsmål om stillinga kan rettast til noverande sektorsjef Torny S. 

Moripen tlf. 35 06 71 00 /473 59 835 eller rådmann Ketil O. Kiland 

tlf. 35 06 71 00 /970 78 500 

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema finnst på heimesida 

www.fyresdal.kommune.no 



Gjerstad kommune 

Lærerstillinger i Gjerstad 

Det blir fra skoleårets start 1. august 2012, ledig flere faste stillinger og 

vikarstillinger ved Abel ungdomsskole, Fiane skole og Gjerstad skole. 

Her har vi kultur for endring. De siste åra har vi hatt fokus på 

leseopplæring og «Vurdering for læring». Nå er vi i gang med 

prosjektet SKUP der skoleeier skal være pådriver for skoleutvikling. 

Vil du være med å videreutvikle skolene våre? 

Vi søker etter entusiastiske lærere som kan begeistre og bidra til et 

godt læringsmiljø. 

Det må benyttes elektronisk søknadsskjema for å søke på stillingene. 

Fullstendig utlysning finner du på kommunens nettside: 

www.gjerstad.kommune.no 


Velkommen som søker 

Fræna kommune 

• Rådgivar i rådmannens stab 

– fast 100% stilling (Id.nr. 492) 

Arbeids- og ansvarsområde: 

Rådgivar skal bistå rådmannen i å utøve kommunens skuleeigaransvar, 

og rapporterer p.t. til kommunalsjef med ansvar for mellom anna 

skuleområdet. Rådgivar har eit nært samarbeid med skuleleiarane i 

kommunen. 

Følgjande ansvarsog arbeidsoppgåver ligg til stillinga: 

- Kvalitetsutvikling på skuleområdet 

- Utarbeide og følgje opp planar for verksemda 

- Utarbeide årleg Tilstandsrapport, og andre rapportar om verksemda 

- Følgje opp kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar utanom 

kommunen 

- Spesialpedagogisk hjelp for førskulebarn 

- Medansvar i økonomiske saker 

Kvalifikasjonar: 

• Skulefagleg kompetanse 

• Utdanning på minimum høgskulenivå 

• Relevant erfaring frå skuleområdet 

• God skriftleg framstillingsevne 

Ta kontakt med Odd Eirik Bergheim, tlf. 71 26 81 08/480 52 746 eller 

via e-post odd-eirik.bergheim@frana.kommune.no 

For fullstendig utlysningstekst, sjå www.frana.kommune.no. 

Elektronisk søknadsskjema finn du på vår heimeside 

www.frana.kommune.no. Vi ber om at dette blir nytta. 


Annonser Sør-Norge/Vest-Norge 

Klepp kommune 

Etat for skule og barnehage 

Pedagogiske leiarar trivst i Klepp! Vil du vera med? 

Pedagogiske leiarar – 12/25 

I ei medarbeidarundersøking i 2011 skåra pedagogiske leiarar klart betre 

enn landsgjennomsnitt! 

Pedagogiske leiarar i Klepp meiner dei har trivelege jobbar, gode 

kompetansetilbod, kjekke kollegar og gode leiarar i kvar barnehage. 

Vil du vera med oss? 

Er du nyutdanna, vil du få tilbod om rettleiing slik at du får ein god 

start på karrieren. Erfarne førskulelærarar vil få høve til vidare utvikling. 

Småbarnsgruppene i Klepp er på 9 barn, og gruppene over 3 år er på 18 

barn. Barnehagene i kommunen er nye og moderne. 

Vi har ambisjonar om å liggja i forkant når det gjeld godt pedagogisk 

tilbod til barn. Vi treng deg og med på laget! 

Du finn oversyn over barnehagane på kommunen si heimeside 

www.klepp.kommune.no. Der finn du og søknadsskjema. Kom gjerne med 

ønske om barnehage, stillingsstorleik og aldersgruppe. Ta gjerne kontakt 

direkte med styrarane i barnehagane. 

Søknadsfrist 29. januar 2012 

Lærarar trivst i Klepp! Vil du vera med? 

Lærarstillingar – 12/24 

I ei medarbeidarundersøking i 2011 skåra lærarane i Klepp klart betre enn 

landsgjennomsnitt! 

Lærarane seier dei har trivelege jobbar med tett samarbeid, gode 

kompetansetilbod, eit utviklande skulemiljø og gode leiarar. 

Vil du vera med oss? 

Er du nyutdanna, vil du få eit av dei beste tilboda i Rogaland innan 

rettleiing slik at du får ein god start på karrieren. Erfarne lærarar vil få høve 

til vidare utvikling. Vi har ambisjonar om å betra læringsresultata. 

Frå 2012 aukar Klepp talet på lærarstillingar og ønsker at du har god 

fagbakgrunn og er tydeleg som lærar. Vi treng deg og med på laget! 

Du finn oversyn over skulane på kommunen si heimeside 

www.klepp.kommune.no. Der finn du og søknadsskjema. Kom gjerne med 

ønske om skule, stillingsstorleik, fag og trinn. Ta gjerne kontakt direkte 

med rektorane på skulane. 



Annonser Vest-Norge/Nord-Norge 

Rauma kommune 

STILLING MED SAKSNR 11/1798 

Styrer Myra barnehage, Åndalsnes 

Da nåværende styrer går av med pensjon i februar 2012, søker Rauma 

kommune etter Styrer i 100 % fast stilling ved Myra barnehage på 

Åndalsnes. Barnehagen er en del av Åndalsnes oppvekstsenter. 

Oppvekstsenteret består av en barneskole, Myra barnehage og en privat 

SFO. Myra barnehage er en spennende barnehage – en avdelingsløs 

barnehage med 46 plasser fordelt på 2, 3, 4 og 5 dagers tilbud. 

Vi søker etter en styrer som: 

- er førskolelærerutdannet, gjerne med administrativ erfaring 

- har gode lederegenskaper 

- har evne til å inspirere, engasjere og veilede medarbeiderne mot 

felles mål 

- er serviceinnstilt og brukerorientert 

- har kunnskap om sosial kompetanse. 

Vi kan tilby: 

- en selvstendig jobb med mye ansvar 

- en positiv, engasjert og samarbeidsvillig personalgruppe med mye 

kompetanse 

- et godt og tett nettverk med andre styrere i kommunen 

- kort vei til både fjord og fjell som gir rik anledning til å arbeide mot 

Rauma kommunens visjon om naturglade innbyggere 

- lønn etter avtale, pensjonsrettigheter i KLP 

- lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende lover, regler og 

avtaleverket. Det vil bli krevd politiattest. 

Flere opplysninger får du ved å kontakte enhetsleder Rolf Herman 

Bjerkeli, tlf. 71 16 60 12, eller styrer Gerd Berg, 71 16 62 40. Søkere som 

blir innkalt til intervju blir bedt om å ta med seg vitnemål og attester. 

Søknader sendes: 

https://min.e-kommune.no/rauma kommune/veiledere/ 

Merk søknad med Arkiv nr. 11/1798. Søknadsfrist: 24. februar 2012 

SØRFOLD kommune 

Sørfold er en trivelig kraft- og kulturkommune med drøyt 2000 

innbyggere. Fra kommunesenteret Straumen er det 15 km til Fauske 

og 74 km til Bodø. Servicetilbudet er godt utbygd, og vi har full barnehagedekning og 

idrettshall med 25 meters svømmebasseng. Kommunen har status som nasjonalparkkommune 

og er et eldorado for friluftsliv. Les mer om Sørfold på www.sorfold.kommune.no 

Rektor / enhetsleder 

• Fast stilling ved Røsvik skole fra våren 2012. 

Røsvik skole har inneværende skoleår 54 elever fordelt på 

1. - 10. klassetrinn. Det er kommunal SFO for 1. - 4. trinn. 

Rektor har helhetlig pedagogisk-, administrativt-, økonomiog 

personalansvar. En liten del av stillingen er undervisning. 

Vi kan tilby: 

• stor innfl ytelse på utviklingen i Sørfoldskolen 

• en utfordrende og intressant lederstilling som gir muligheter 

for personlige og faglige utfordringer 

• engasjerte medarbeidere 

• plass i rådmannens ledergruppe 

• tilsetting i henhold til gjeldende lover, reglement og tariffavtale 

Vi søker en initiativrik og kreativ person med gode lederegenskaper 

og som har pedagogisk grunnutdanning som gjør 

at du kan undervise i grunnskolen. 

Vi er opptatt av at våre ledere skal være bosatt i kommunen, 

og vi dekker fl ytting etter gjeldende regler. Kommunen har full 

barnehagedekning og vi er behjelpelig med å skaffe bolig. 

For fullstendig utlysning samt elektronisk søknadsskjema 

se www.jobbnorge.no eller vår hjemmeside 

www.sorfold.kommune.no - Søknadsfrist: 02.02.2012 

Tlf. 75 68 50 00 

Jobbnorge.no 

Vefsn kommune 

GLOMFJORD SKOLE 

Rektor 

Saksnr.: 12/124 

100 % fast stilling. 

Kontaktperson: seksjonsleder Elfrid Boine 

tlf. 75 71 07 75/ 481 92 915. 

Søknad sendes elektronisk via 

www.meloy.kommune.no 

Fullstendig utlysningstekst 

finnes på vår hjemmeside 

under fane "stilling ledig". 

SØKNADSFRIST: 

10. februar 2012. 

Spennende lederstilling i Mosjøen 

Ved Kulstad skole er det ledig stilling som rektor fra 01.08.2012. 

Kulstad skole er en 1–7 skole med ca 300 elever og en 

skolefritidsordning med ca 110 barn. Skolen har moderne, funksjonelle 

undervisningslokaler og et flott uteområde. 

Kulstad skole ligger ca 5 km nord for sentrum av Mosjøen. 

Kulstad skole er del av Kulstad oppvekstsenter som i tillegg til skolen 

består av Kulstad barnehage, 4 avd. ca 60 barn og Krinkelkroken 

barnehage 4. avd. ca 50 barn. 

Oppvekstsenterets administrasjon består av rektor, inspektør, 

avdelingsleder småskole/sfo, styrere i barnehagene og sekretær i 

100 % stilling. 

Skolens lærere arbeider i team med egne teamledere på alle trinn. 

Rektor er også enhetsleder for oppvekstsenteret med personal- og 

økonomiansvar. 

Kommunen har en helhetlig satsning innenfor flere utviklingsområder, 

blant annet en felles pedagogisk strategisk plan og faglig 

kompetanseheving. Det er et tydelig fokus på «vurdering for 

læring» og «bedre læringsmiljø». I tillegg deltar Vefsn kommune i 

Utdanningsdirektoratets skoleutviklingsprosjekt «Bedre læringsmiljø». 

Søknadsfrist 8. februar 2012 

Full utlysningstekst www.vefsn.kommune.no 


Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med 

gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med 

ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full 

barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og 

kulturliv. 

Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har 

på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene. 

Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF er ansvarlig for driften av byens 

barnehager og Longyearbyen skole. Longyearbyen skole, med 270–280 elever, er 

en moderne grunnskole som per i dag har avdeling for videregående opplæring, 

skolefritidsordning og kulturskole. Longyearbyen skole drives etter Forskrift om 

grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard. Personalet har 

plikt til å undervise både i grunnskolen og i den videregående avdelingen, og 

følger avtaleverket for kommunal sektor. 

Vi har ledig fast stilling som 

Rektor ved Longyearbyen skole 

Vi søker en trygg og tydelig leder som: 

- har mye energi, godt humør og stor arbeidslyst 

- er strukturert, initiativrik, fleksibel og liker utfordringer 

- kan inspirere og samle et bredt sammensatt kollegium 

- har ledererfaring som rektor fra grunnskolen/vgs og formell 

lederkompetanse 

- har god kunnskap om budsjettering og økonomistyring 

- har erfaring med prosjektarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid og 

organisasjonsutvikling 

- vektlegger systematikk og dokumentasjon, og er målrettet og 

løsningsorientert 

- kan samarbeide om, og motivere til et godt og inspirerende 

lærings- og arbeidsmiljø for elever og ansatte 

- er serviceinnstilt, samarbeidsorientert og vant til å jobbe 

selvstendig så vel som i team 

- som kan vise til tidligere gode resultater i jobb 

KURS: BARN MED ADFERDSPROBLEMER 

v/psykologene Margot Jørgensen og Peter Schreiner 

De danske psykologene Margot Jørgensen og Peter Schreiner har 

høstet internasjonal anerkjennelse for sin tilnærmingsmåte til barn med 

adferdsproblemer. De har jobbet spesielt med barn, som oppfattes som 

vanskelige, umulige og ofte har fått diagnoser som ADHD, Asperger, 

Tourette o.a. og hvor såvel nye som tradisjonelle behandlingsformer og 

pedagogiske virkemidler har vist seg lite effektive. 

På bakgrunn av sin erfaring med barn, hvor mye har vært prøvd og 

lite har nyttet, har de utviklet en ny forståelsesmåte overfor disse 

problemene. Denne har de kalt Fighter-relasjonen og opprinnelig 

redegjort for i boken: «Barns kamp med voksne» ny utvidet utgave, 

Pedagogisk Forum, Oslo. Denne forståelsesmåten utvikles til stadighet, 

og når problemene forståes i denne sammenhengen, er det en rekke 

effektive muligheter for endring av problemer, som ellers virker uløselige. 

Mål: Kurset sikter mot å gi deltakerne innsikt i, hvordan fighterrelasjonstenkningen 

kan brukes konkret og effektivt i praktisk arbeid 

med adferdsproblemer hos barn fra 0–18 år. Kursbevis utleveres. 

Målgruppe: Førskolelærere og -assistenter, lærere, spesial- og sosiallærere 

i grunn-, ungdoms- og videregående skole, ansatte i PPT, barne-/ 

familiebehandlere, helsepersonale, barnevernsped. + enkelte foreldre. 

Stavanger tirs. 17. og ons. 18. april 2012 kl. 10–16 + 9–15.30 eller 

Bergen tors. 19. og fre. 20. april 2012 kl. 10–16 + 9–15.30 eller 

Oslo tirs. 8. og ons. 9. mai 2012 kl. 10–16 + 9–15.30 eller 

Tromsø tors. 10. og fre. 11. mai 2012 kl. 10–16 + 9–15.30. 

Pris: Kr. 1950 per kurs á 2 dager (kurs + materiale). 

Påmeldingsfrist: Senest fredag den 24. februar 2012. 

Deltakerne opptas etter påmeldingsdato. Små lag, begrensede plasser. 

Brev om opptak, betaling (+ annet praktisk) sendes etter påmeld.fristen. 

Påmelding: Er bindende fra påmeld.frist. Skolens/institusjonens 

adresse og telf, deltakernavn og kurssted sendes til Kursuscentret, 

Christianshavns Voldgade 13, 4., DK-1424 København K, eller til 

margot.jorg@gmail.com 

Se evt.: www.margotjorgensen.dk 

Evt. spørsmål: Tlf. 00 45-20 23 21 05 

Annonser Svalbard/Kunngjøringer 

Personlig egnethet og dokumenterbare resultater fra tidligere praksis 

vil bli vektlagt. 

Longyearbyen lokalstyre kan tilby: 

- en spennende jobb med mange muligheter 

- lønn etter avtale 

- gode pensjons- og forsikringsordninger 

- bolig etter behov 

- flyttegodtgjørelse etter nærmere avtale 

- allsidig velferdstilbud, bla gratis treningskort, ulike sosiale 

arrangementer, våpen- og sikkerhetsopplæring m.m 

Ønsket tiltredelse: Snarest mulig 

For nærmere informasjon, kontakt daglig leder Anne Ellingsen 

tlf. 79 02 23 20 (mobiltlf. 979 54 391), 

e-post anne.ellingsen@lokalstyre.no 

Det vil bli utarbeidet en offentlig søkerliste ved søknadsfristens utløp. 

I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjøres det oppmerksom på at 

opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har 

bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten. 

Kortfattet søknad med CV og opplysninger om referanser sendes på 

elektronisk søknadsskjema på www.lokalstyre.no 

innen 6. februar 2012. 

Etterutdanning gir kompetanse 

Høgskolen i Telemark tilbyr gratis etterutdanning 

for lærere i grunnskolen: 

• Animasjonsfilm i moviemaker 

• Blogg 

• Skuleavis - Bilde og ord i samspel 

• Bildebok - Bilde og ord i samspel 

• Papirlaging 

• Papirdesign 

• Naturkunst 

• Redesign: Lampeskjerm 

• Redesign: Lommebok av havregrynpose 

• Redesign: Omsøm av klær 

• Maleteknikker for grunnskulen 

• Vurdering i kunst- og handverksfaget 

• Formlab - Norsk Form 

Se www.hit.no/evu/komp for mer informasjon. 

Vi tilpasser gjerne kursinnhold, organisering, tid og 

sted i samarbeid med oppdragsgiver; min 10 deltagere. 

Kontakt: 35 02 62 00, evu@hit.no 


Annonser Kunngjøringer 

Nobelinstituttets lærerkurs 

12.–14. mars 2012 

Det Norske Nobelinstituttet har gjennom en årrekke kunnet tilby 

lærere et fordypningskurs i aktuelle internasjonale spørsmål. 

Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine respektive 

fagområder, og det er satt av tid til diskusjon etter hvert foredrag. 

Kurset er beregnet på ca. 20 deltakere. Den primære målgruppen 

er lærere i grunnskolen (8.–10. trinn) og i videregående skole som 

underviser i samfunnsfagene, men andre lærere med interesse for 

kursets innhold kan også søke. 

Informasjon om programmet, temaer og foredragsholdere finnes på 

www.nobel.no. 

Utdanningsforbundet tar ut 16 deltakere. En kort søknad må inneholde 

opplysninger om du underviser i samfunnsfagene, navn, privatadresse, 

e-post, arbeidssted og skoleslag. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter 

til Oslo etter billigste reisemåte. I tillegg gis et diettilskudd på kr 300,- 

pr døgn under oppholdet i Oslo. Kurset er ikke åpent for deltakere som 

har deltatt på disse kursene i løpet av de siste fem årene. 

Vi forutsetter at de som deltar rapporterer til sine kolleger etter kurset. 

De som søker må være sikre på at de vil få permisjon. 

Søknaden må være oss i hende innen 20. februar 2012. 

Søknad sendes til karianne.basteson@utdanningsforbundet.no 

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

26.–28. mars 2012 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 26.–28. mars 2012 kurs for 

samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon 

og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i 

norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil 

det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og 

opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) og Stortingets 

nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly 

fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,– 

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige 

utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De 

som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle 

tre dagene. 

Søknadsfrist: 14. februar 2011. 

Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på 

www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44 

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no 

Nordic Teachers’ Space Camp 2012 

Et spennende og inspirerende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Campen er for realfagsinteresserte 

lærere i grunnskolen og videregående skole. Mange skoleeiere i Norge har stipendplasser 

- sjekk med din skole om du får dekket deltakeravgiften! Og du får 50% reisestøtte. 

Professorer og ingeniører vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. 

Det blir forelesninger i spennende romrelaterte emner av Norges fremste eksperter innenfor romfart, bl.a. professor 

Alv Egeland (Universitetet i Oslo) og professor Gunnar Stette (NTNU). Det blir gruppearbeid hvor kunnskapen 

om matematikk, fysikk og teknologi settes ut i praksis. Det absolutte klimaks på Nordic Teachers’ Space Camp er 

oppskyting av en rakett med nyttelast som deltakerne selv har satt sammen og klargjort, slik får deltakerne ta del i de 

unike nasjonale ressursene som finnes på Andøya Rakettskytefelt. 

Målet med kurset er å inspirere realfagslærer til å ta i bruk romrelaterte emner og teknologi i undervisningen. 

Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter 

og hvalsafari. Deltakerne bor på hotellfløyen ved Andøya Rakettskytefelt, hvor det serveres frokost, lunsj og middag. 

Flere skoleeiere i Norge (både grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere 

har muligheten til å søke på. Disse stipendplassene dekker deltakeravgiften. Ta kontakt med din skoleeier eller 

NAROM for mer informasjon om stipendplasser. Sommerkurset arrangeres av NAROM i samarbeid med Utdanningsforbundet 

og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. 

Tid: 6.–10. august 2012 

Sted: Andøya Rakettskytefelt 

i Nordland 

Påmelding: www.narom.no 

Påmeldingsfrist: 1. mai. 

Deltakeravgift: kr 3000,- 

(inkluderer kost, losji) 

Stipendplasser: Mange 

skoleeiere har stipendplasser 

som dekker deltakeravgiften 

Reisestøtte: Deltakere fra 

Norge får dekket 50% av reisen 

MELD DEG PÅ I DAG!! 

Begrenset antall plasser 

Arrangør: NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet. Målet med samarbeidet er å 

skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesse og sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi 

økt kunnskap om og skape interesse for nytten av romvirsomhet. 


Universitetet i Agder 

Kurs for lærere i Hellas 16.–23. juni 2012: 

Entreprenørskap og innovasjon i skolen 

– Se mulighetene og gjør noe med dem! 

Innhold: Entreprenørskap som metode i undervisning og læring i tråd 

med Kunnskapsløftet. Arbeidsmetoder: Forelesninger, gründercamp, 

workshop, ekskursjoner og kreativ nytenkning. Mål: Deltakerne lager 

handlingsplan for entreprenørskap på egen skole. 

Kurset kan tas som etter- eller videreutdanning i Entreprenørskap i 

skolen (10 studiepoeng). 

Hana & Holmens Potterier NY 18-01-08 13:12 Side 1 

Pris kr. 4900 inkluderer flyreise t/r Oslo-Lesvos, overnatting med 

halvpensjon og fellesaktiviteter. Påmelding på 

https://eras.uia.no/reg.php?id=541 innen 20. mars 2012. Mer 

informasjon på www.uia.no/EVU eller Anne.S.Ask@uia.no tlf. 38 14 12 82. 

Kunngjøringer 


KERAMIKKSkolebruk og Hobby 

Blåleire og andre typer leire i mange 

farver leveres i tørkesikre 20 kg 

sekker. Glasurer, oksyder, dreiestoler, 

ovnsmateriell og formingsartikler. 

Be om vår bestillings- og prisliste. 

Besøk oss på 

www.hana-holmens.no 

A/S HANA & HOLMENS POTTERIER 

Grunnlagt 1842 

Strandgt.123 - 4307 Sandnes - Tlf. 51 66 16 60 - Fax:51 62 34 68 

Invitasjon til NLS sommerkurs 2012 

Tema: «Profesjonelle lærere – en forutsetning for kvalitet i skolen». 

Tidspunkt: 25. juni – 30. juni. 

Sted: Hotell Selfoss, Selfoss på Island 

Målgruppe: Alle interesserte medlemmer i Utdanningsforbundet 

fra hele utdanningssystemet fra barnehage til høgskole og 

voksenopplæring. 

For ytterligere informasjon henviser vi til Utdanningsforbundets nettside 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

SPESIALPEDAGOGIKK 

Det er stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehage, skuleverket 

og PP-tenesta. Studium på heiltid eller deltid. Gir brei kunnskap om det 

spesialpedagogiske feltet. 

Vidareutdanning i spesialpedagogikk - 60 stp (heiltid/deltid) 

Tilsvarar dei fire første emna i masterstudiet. Kvalifiserer for spesialpedagogisk 

arbeid i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Søknadsfrist 15. april. 

Mastergrad i spesialpedagogikk - 120 stp (heiltid/deltid) 

Studiet består av seks emne, og skal avsluttast med eit sjølvstendig 

forskingsarbeid. Kvalifiserer for spesialpedagogisk arbeid i barnehage, 

skuleverket og PP-tenesta. Gjev grunnlag for opptak til doktorgradsstudium. 

Søknadsfrist 1. mars. 

Fagleg kontakt: Grete D. Berg, T: 70075355 eller Lidveig Bøe, 

T: 70075275. Sørvistorget, T: 70075018. E-post: sok@hivolda.no 

www.hivolda.no 




Utgivelser 

2012 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

1 21. des 13. jan 

2 12. jan 27. jan 

3 26. jan 10. feb 

4 09. feb 24. feb 

5 23. feb 09. mars 

6 08. mars 23. mars 

7 22. mars 13. apr 

8 12. apr 27. apr 

9 26. apr 11. mai 

10 10. mai 25. mai 

11 24. mai 08. juni 

12 07. juni 22. juni 

13 09. aug 24. aug 

14 23. aug 07. sep 

15 06. sep 21. sep 

16 20. ep s 05.okt 

17 04. okt 19. okt 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

TRAS i revidert utgave 

Hvordan tilrettelegge 

for god 

språkutvikling? 

TRAS (Tidlig Registre- 

ring Av Språkutvikling 

– i daglig samspill) ble 

utviklet fordi barn med 

språkforsinkelser i 

førskolealder ikke ble 

oppdaget tidlig nok, og for å 

hjelpe barnehageansatte å vurdere barns språkutvikling. 

TRAS består av: 

- Fagbok - Observasjonsskjema 

- Lydbok - Idéperm 

TRAS ble første gang publisert i 2003 og foreligger 

nå i revidert utgave. Revidert utgave er oppdatert i 

forhold til ny kunnskap og erfaring. 

Kan bestilles fra www.lesesenteret.no 

Hva har du lært på skolen i dag? 

- om lesing, læring og vurdering 

Nasjonal konferanse om lesing 

Lesesenteret inviterer igjen til nasjonale konferansen 

om lesing med tittelen Hva har du lært på skolen i 

dag?. Konferansen setter fokus på lesing, læring og 

vurdering. 

Hovedinnledere: 

Henning Fjørtoft 

Walter Frøyen 

Sigrun venkerud S 

Therese Hopfenbeck 

Astrid Roe 

Tid: 26. og 27. mars 2012 

Sted: Stavanger Forum 

Mer info og påmelding 

se www.lesesenteret.no 

Lesesenteret 


Juss 

Ellen A. Gooderham | Advokatfirma Raugland 

FOTO INGER STENVOLL 

Lov 

og 

rett 

Ansattes ytringsfrihet 

Ytringsfrihet og begrensninger i denne er et 

omfattende tema. 

I det videre skal jeg søke å trekke opp hovedlinjene til det vi 

kan kalle for «ansattes ytringsfrihet». 

Ser man i Grunnlovens paragraf 100, er det ingenting som 

heter «ansattes ytringsfrihet». I arbeidet med ny paragraf 100 

til Grunnloven fant lovgiver ingen grunn til særskilt å regulere 

denne. 

Utgangspunktet i Grunnlovens paragraf 100 er at «Frimodige 

Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand 

ere Enhver tilladte». Alle, også ansatte, har en grunnlovfestet 

rett til å uttale seg. 

Ytringsfriheten gjelder imidlertid ikke helt uten grenser. 

Både Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 

(EMK) art. 10 åpner for at det kan settes 

begrensninger i ytringsfriheten. De begrensninger som settes for 

ytringsfriheten, må være klart definert og forankret i særlige 

tungtveiende hensyn som kan rettferdiggjøre en begrensning. 

Bånd på ansattes ytringsfrihet må altså begrunnes og ha rettslig 

grunnlag i lov, arbeidsavtale eller i den ulovfestede lojalitetsplikt 

som gjelder i alle arbeidsforhold. 

Regler om taushetsplikt er eksempler på en lovfestet innskrenkning 

av ytringsfriheten. Videre kan arbeidsavtalen 

hjemle visse begrensninger. 

Den begrensning som volder mest diskusjon, er imidlertid 

begrensninger som begrunnes med den ansattes lojalitetsplikt. 

Dette har senest vært tema i media i januar 2012, hvor en lege 

har fått refs etter å ha uttalt seg på en pressekonferanse om sitt 

syn på nedbyggingen av pasienttilbudet i en kommune. 

På samme måte som i andre kontraktsforhold, er partene i 

et arbeidsforhold forpliktet til å forholde seg lojalt overfor den 

andre parts interesser. Et arbeidsforhold forutsetter tillit mellom 

partene, og det følger av dette at en ansatt har en generell 

forpliktelse til lojalt å fremme arbeidsgivers interesser. Dette 

kalles gjerne arbeidstakers lojalitetsplikt. 

Denne generelle lojalitetsplikten er ikke lovfestet, men regnes 

som gjeldende rett på ulovfestet grunnlag. 

Det er lagt til grunn at begrensninger i ytringsfriheten på bakgrunn 

av lojalitetsplikten som generelt utgangspunkt bare bør 

gjelde ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers 

interesser på en unødvendig måte, jf. blant annet uttalelse 

fra Sivilombudsmannen i sak 2007/544. Denne saken gjaldt 

konkret spørsmål om den reaksjonen skolen hadde gitt på en 

lærers leserinnlegg og deltakelse i folkemøter om nedleggelse 

av skolen læreren arbeidet på, var et ulovlig inngrep i lærerens 

ytringsfrihet. Læreren fikk medhold i at reaksjonen fra arbeidsgiver 

var et ulovlig inngrep i ytringsfriheten. 

Arbeidsgivers styringsrett gir altså ikke arbeidsgiver generell 

adgang til å sanksjonere mot ytringer som anses som uønskede, 

uheldige eller ubehagelige. 

Den konkrete grensedragningen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt 

er ikke regulert i lov, og det finnes lite rettspraksis på 

området. Praksis viser at de vanskeligste avveiningene gjelder 

ansattes ytringer på egne vegne om forhold som berører eget 

arbeidsområde eller arbeidsplass. 

Hvor grensen skal gå for den ansattes ytringsfrihet, vil bero 

på en avveining av generelle hensyn og en konkret vurdering 

i det enkelte tilfelle. Justisdepartementet har i St. meld nr. 26 

(2003-2004) trukket opp noen momenter som kan tjene som 

utgangspunkt for grensedragningen: 

I vurderingen vil ytringens innhold, ytringens form, identifikasjonsfaren 

– altså i hvilken grad er det fare for at en uttalelse 

blir tolket som et uttrykk for noe annet enn ansattes personlige 

standpunkt, være relevante momenter. Videre vil den ansattes 

funksjon i virksomheten ha betydning, ytringsfriheten, tidspunktet 

for ytringen og formålet med ytringen hensyn som vil 

bli vektlagt i vurderingen om ytringen er vernet av ytringsfriheten. 

Til slutt er det grunn til å gjenta den klare hovedregel: Det er inngrep 

i ytringsfriheten som må begrunnes, ikke omvendt. Uttalelser som 

ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk 

for den ansattes egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning 

til å komme med. 

«Det er 

inngrep i 

ytringsfriheten 

som må 

begrunnes, 

ikke omvendt.» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Haldis Holst | nestleder 

foto TOM eGIL JeNseN 

gå på barrikadene – 

til barnets beste 

En kjærlighetserklæring til barn og til barnehagen! 

Slik karakteriserte utvalgsleder 

Kjell Erik Øie rapporten som barnehagelovutvalget 

la fram i sist uke. 

Utvalgets arbeid er presentert i en NOU som har fått navnet 

«Til barnets beste» og som inneholder et komplett forslag til 

ny barnehagelov. Her finnes det mye å glede seg over. Særlig 

gjelder dette forslag om personalnormering og pedagognormering. 

Men foreløpig er dette bare gode intensjoner. Vi må 

gjøre en jobb for at disse gode forslagene skal bli realitet. 

Utvalgets mandat var å gå gjennom de nasjonale verktøyene 

for styring av barnehagesektoren. Formålet var å sikre 

at regjeringens politikk blir gjennomført på barnehageområdet, 

slik at vi oppnår et likeverdig tilbud med høy kvalitet 

i alle barnehager. Det er i dag gitt stor lokal frihet gjennom at 

finansieringen av barnehagesektoren er lagt i kommunenes 

frie ramme – derfor er det ekstra viktig med et nasjonalt lovverk 

som kan sikre kvalitet. 

Utvalget har brukt både hjerte og hjerne. De har støttet seg til 

internasjonal forskning som viser at det er noen faktorer som 

er særlig viktige for gode barnehager. Disse knytter seg til 

bemanningstetthet, personalets kompetanse, barnegruppenes 

størrelse og størrelsen på areal inne og ute. For førskolelærere 

er dette knapt noen overraskelse, her er forskningen 

i takt med praktikernes erfaring. 

De to viktigste paragrafene i det nye lovforslaget er derfor 

en lovfesting av bemanningskrav på 1:3 når barna er under 

tre år og 1:6 når barna er over tre år. I tillegg foreslås en norm 

for førskolelærerdekning på 1: 6 når barna er under tre år og 

1: 12 når barna er over tre år. 

Økt pedagogtetthet i barnehagen har vært et mål for Utdanningsforbundet 

i mange år. Derfor er forslaget om at halvparten 

av personalet skal være førskolelærere en gledelig nyhet. 

Og Utdanningsforbundet er ikke alene om å mene at dette er 

et av de viktigste tiltakene for å heve barnehagekvaliteten. 

De aller fleste partier på Stortinget, regjeringen og flere utvalg 

har løftet fram behovet for mer førskolelærerkompetanse i 

barnehagene. 

OECD har nylig laget et notat som argumenterer for hvorfor 

medlemslandene bør investere i barnehager. Notatet ligger 

som bakgrunnsinformasjon til et såkalt «Round Table» som 

OECD arrangerer i Oslo denne uken. Konklusjonen er at gode 

barnehager har gunstig innvirkning på landets økonomi og 

arbeidsliv, i tillegg til at barnehager selvsagt skal bidra til 

trygg barndom og god utdanning. OECD legger stor vekt på 

at det er kvaliteten som er avgjørende for at barnehage er bra 

for individ og for samfunn. En av de viktigste kvalitetene er 

knyttet til personalets kompetanse. OECD har ved flere tilfeller 

påpekt Norges lave andel førskolelærere i barnehagen. 

Ingen må tro at seieren er innkassert og at neste revidering 

av barnehageloven automatisk vil gi en høyere førskolelærertetthet. 

Denne NOU-en skal ut på høring, og i løpet av 

2012 følger en stortingsmelding. Allerede nå kan vi høre at 

statsråden peker på de økonomiske betenkelighetene ved å 

bruke penger på kvalitetsheving. Kristin Halvorsen har gitt 

kommunene frie hender til å disponere pengene i sektoren – 

da må hun følge opp med tydelige kvalitetskrav som sikrer et 

likeverdig barnehagetilbud til alle barn. Det trengs et lokalt 

engasjement blant førskolelærere og barnehageforeldre for at 

denne kjærlighetserklæringen til barn og barnehager skal få 

konkrete følger. Grip pennen, start Facebook-grupper, snakk 

med en politiker, send twitter-meldinger – fortell hvorfor 

kvalitetssikring er nødvendig. 

«OECD har 

ved flere 

tilfeller påpekt 

Norges 

lave andel 

førskolelærere 

i barnehagen.» 



Reidun Blankholm | Medlem av sentralstyret 

foto pAAL M. sveNdseN 

Ungpolitikk, 

et gode for alle! 


Aust-Agder 

Utdanningsforbundet Aust-Agder 

Langbryggen 21 

4841 AReNdAL 

austagder@utdanningsforbundet.no 

Marianne Moen Knutsen, leder 

Tlf: 99490369 

marianne.moen.knutsen@utdanningsforbundet.no 

Trude Jacobsen, nestleder 

Tlf: 95745273 

trude.jacobsen@utdanningsforbundet.no 

De tillitsvalgte i vår egen organisasjon 

gjenspeiler arbeidsstokken 

vår ute i skoleverket. 

Mange erfarne, kunnskapsrike og dyktige mennesker 

gjør en god og viktig jobb for samfunnet 

og for organisasjonen. Og det er bra! Det er bare 

det at mange av disse flotte folkene nærmer seg 

pensjonsalderen, og vi må ha nye dyktige og 

kunnskapsrike folk til å gå inn i disse jobbene og 

posisjonene. Derfor er det behov for rekruttering 

av yngre medlemmer og tillitsvalgte. Slik det er 

i dag, så har vi ikke nok folk til fylle de tomme 

plassene som vi vet kommer. 

Dette er utgangspunktet for at Utdanningsforbundet 

i 2003 bestemte seg for å jobbe med en egen 

ungpolitikk. Nettopp for å finne ut hva som skal til 

for å rekruttere de unge, engasjerte lærerne der ute 

til å påta seg verv i Utdanningsforbundet også. 9 år 

etter jobber vi fortsatt med dette, og vi gir ikke opp! 

Men det er ikke oppløftende å vite at i den samme 

perioden hvor vi har hatt ekstra oppmerksomhet 

rundt dette, så er tallene på yngre tillitsvalgte nedadgående. 

18 prosent av våre medlemmer er under 

36 år, altså unge medlemmer. 10 prosent av lokallagslederne 

er under 36 år. 8 prosent av de hovedtillitsvalgte 

i våre 430 kommuner er under 36 år. 8 

prosent av de hovedtillitsvalgte i fylkene er under 36 

år. 6 prosent av sentralstyremedlemmene er under 

36 år. Dette er tall som er ganske urovekkende, spør 

du meg. 

Det er en fattig trøst å vite at dette ikke er et fenomen 

bare i Norge. Dette skjer over hele verden. Vi 

ligger kanskje godt an sammenlignet med andre 

land! Flere og flere av våre søsterorganisasjoner 

setter nå fokus på det samme problemet. Hvordan 

rekruttere de unge tillitsvalgte? 

Medlemsundersøkelsen vår fra 2010 viser tegn til 

optimisme, da den viser at det er flest unge som kan 

tenke seg å påta seg verv i nærmeste fremtid. Og 

er du en av de som kan tenke deg å engasjere deg i 

organisasjonen for å være med på å jobbe for å bedre 

arbeidsvilkårene for profesjonen, da har du sjansen 

nå! Alle fylkes- og lokallag skal avholde årsmøter i 

løpet av våren. Valgkomiteene jobber på spreng for 

å finne de riktige folkene til de riktige vervene. Ta 

kontakt med valgkomiteene om du kan tenke deg 

et verv, om de ikke allerede har funnet deg. Eller vet 

du om noen andre som hadde passet til dette, men 

som ikke tør å ta skrittet selv? Tips valgkomiteene 

om det! Så kan de ta kontakt med vedkommende. 

Og er du skikkelig heldig, så får du muligheten til å 

jobbe sammen med en av de mange erfarne, kunnskapsrike 

og dyktige tillitsvalgte som allerede er der. 

Ungpolitikken er til for alle, ikke bare de unge. 

Vi har fokus på de unge fordi det er helt nødvendig 

for fremtiden til organisasjonen at folk i alle 

aldersgrupper er med, også de unge. Vi må jobbe 

videre med tro på at vi kan snu dette, at vi finner 

den «magiske formelen» for hvordan vi rekrutterer 

de unge. For husk at de unge er fremtidens gamle! 

Hanne Hansson, seksj.leder/ styremedlem 

hanne.hansson@utdanningsforbundet.no 

Tlf: 99636771 

Torgeir Moen, seksj.leder/ styremedlem 

92652210 

torgeir.moen@udf.no 

Mette Berg Nielsen, 

seksj.leder/ styremedlem 

Tlf: 97162651 

mette.berg.nielsen@utdanningsforbundet.no 

Harald Alsvik 

Tlf: 90865599 

harald.alsvik@utdanningsforbundet.no 

medlem/hovedtillitsvalgt for videregående 

opplæring 

Torkild Grimsrud, medlem 

Tlf: 90927073 

torkild.grimsrud@utdanningsforbundet.no 

Marit Grefstad Innholt, medlem 

Tlf.: 90770220 

marit.grefstad.innholt@grimstad.kommune. 

no 

Øyvind Mellem, medlem 

Tlf: 99377569 

omellem@hotmail.com 

Leif Rino Muller, medlem 

Tlf: 94504519 

l-muller@online.no 

Renee Christin Røyneland, medlem 

Tlf: 97708037 

rroeyneland@gmail.com 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo, Nina Hulthin, Stian Skaar og Stig Brusegard. 

Ikke enighet om ny arb 

avtale for lærerne i KS 

Utdanningsforbundet og KS ble 

ikke enige om ny avtale. Dermed 

blir en ny avtale en del av vårens 

hovedtariffoppgjør. 

– Vi beklager sterkt at det ikke var mulig å finne en 

forhandlingsløsning, sier leder i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand. Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) 

utløp ved årsskiftet, og vi har i lang tid forhandlet med 

KS om innholdet i en ny. At vi ikke har kommet fram 

til en løsning er svært alvorlig, fordi lærernes arbeidssituasjon 

i dag er svært krevende. De trenger mer tid 

til kjerneoppgavene, og det haster, sier Bjerkestrand. 

Styrket kontaktlærertid 

– KS ville ikke gi oss forsikringer om at kontaktlærernes 

arbeidspress skulle lettes. Samtidig ble summen 

av de endringene de ønsket så store at vi ikke 

kunne akseptere en ny avtale, sier Bjerkestrand – og 

understreker: 

– Vårt hovedmål i forhandlingene har vært å sikre 

lærerne en lettelse i arbeidshverdagen, slik at de får 

bedre mulighet til å gjøre en god jobb. Særlig kontaktlærerne 

sliter med et stort arbeidspress som følge av 

nye og mer tidkrevende oppgaver. Tilstrekkelig tid for 

denne gruppen har derfor vært et entydig ønske fra 

medlemmene våre, sier Bjerkestrand. 

I dag har kontaktlærerne én time redusert undervisningstid 

i uken for å utføre de oppgavene denne 

jobben innebærer. Tilbakemeldingene fra organisasjonen 

har vært utvetydig: Dette er altfor lite tid til å 

gjøre jobben på en god måte: 

Kontaktlærerne skal blant annet sørge for at elevene 

får tilpasset opplæring, og initiere og koordinere 

nødvendige tiltak som for eksempel spesialundervisning. 

Kontaktlæreren spiller en helt sentral rolle når det 

gjelder å bremse frafallet i videregående opplæring, 

blant annet ved å fange opp elever som viser tegn på 

motivasjonssvikt i ungdomsskolen. At lærere har tid 

til tett oppfølging er helt nødvendig for at flere elever 

skal fullføre opplæringen. 

Tidsbruk 

At mange læreres arbeidspress nå er så stort at elevene 

ikke får den best mulige undervisningen, er 

dokumentert i en rekke undersøkelser. Både Tidsbrukutvalget 

og St. meld 19 – Tid til læring – har 

påvist at skolen er utsatt for et stadig økende press 

for å løse nye samfunnsoppgaver. Det er derfor et 

behov for å beskytte lærernes tid til kjerneoppgavene 

og skoleledernes tid til pedagogisk ledelse. 

Utsettes 

Selv om dagens avtale formelt gikk ut ved årsskiftet, 

skjer det ingen endringer i lærerens arbeidstid dette 

vårhalvåret. Det er partene enige om. 

– Selv om det har vært en lang og grundig prosess, 

lyktes vi ikke å komme til enighet. Vi har fremdeles 

en ambisjon om å oppnå en langsiktig arbeidstidsavtale 

som er mer robust enn den vi hadde, og som tar 

hensyn til at lærere må ha tilstrekkelig tid, sier Bjerkestrand. 

Avtalen det har vært forhandlet om, gjelder bare i 

KS-området. Utdanningsforbundet Oslo og Oslo kommune 

skal nå i gang med sine forhandlinger for å se 

om de kan finne en forhandlingsløsning for lærere i 

Osloskolen. 

Gode barnehageforslag – nå må bedre bemann 

Barnehagelovutvalget vil lovfeste 

en bemanningsnorm, 

og at minst halvparten av de 

ansatte skal være førskolelærere. 

– En stor seier for barna. 

Dette må politikerne vedta, sier 

Mimi Bjerkestrand. 

Barnehagelovutvalget leverte sin 

utredning til Kunnskapsdepartementet 

den 16. januar. Utvalget går 

inn for at minst halvparten av de 

ansatte i barnehagene skal være 

førskolelærere. Samtidig foreslår 

det å lovfeste en bemanningsnorm 

for barnehagene. Dette innebærer at 

det vil være minimum en ansatt per 

tredje barn under tre år, og minimum 

en ansatt per sjette barn over tre år. 

– Utdanningsforbundet har jobbet 

for dette i mange år, og vi ser på det 

som en stor seier for alle barn i barnehage 

at utvalget går inn for å lovfeste 

normene. Nå vil vi jobbe knallhardt 

videre for at denne kvalitetshevingen 

blir en realitet, og ikke bare ord i en 

utredning, sier Mimi Bjerkestrand, 

som mener utvalget har tatt mange 

steg i riktig retning for å øke kvaliteten 

i barnehagene. I dag er det bare 

krav om at det skal være førskolelærere 

som er lovfestet, antallet og totalt 

antall ansatte er ikke regulert i lov. 

Dispensasjoner må bort 

Samtidig er Utdanningsforbundet ikke 

fornøyd med at utvalget holder dispensasjonsmuligheten 

åpen. 


Nyttig å vite 

eidstids- 

-området 


kunne ikke fire på kravet 

om å gi kontaktlærerne 

bedre rammevilkår til å 

gjøre en god jobb, sier 

leder Mimi Bjerkestrand 

og nestlederne Haldis 

Holst og Ragnhild Lied. 

Bakgrunn 

ing lovfestes 

– Barnehagenes mulighet for å få 

dispensasjon fra kravet om førskolelærere 

må fjernes, sier Mimi Bjerkestrand. 

Fra 2005 økte antallet dispensasjoner 

fra i underkant av 1300 til 

drøyt 3800 i 2010. Utvalget vil fjerne 

muligheten for varig dispensasjon, 

men ikke for midlertidig. 

– Dette er ikke godt nok for våre 

Arbeidstidsavtalen (Sentral Forbundsvis 

Særavtale 2213) gjelder for lærere og 

ledere i grunnskolen, videregående opplæring 

og voksenopplæring i KS-området. 

Intensjonen med avtalen er at den skal 

bidra til størst mulig profesjonalitet i 

yrkesutøvelsen slik at opplæringstilbudet 

til elevene blir best mulig. 

I dagens avtale er lærerens årsverk er delt 

i to; lærerens egen tid til for- og etterarbeid, 

og arbeidsplanfestet tid. Det er også 

avtalt hvor mange timer man skal undervise 

i på årsbasis i det enkelte fag (innenfor 

den arbeidsplanfestede tiden). 

Lærere har et komprimert arbeidsår. Det 

betyr en gjennomsnittlig arbeidstid på 

43,4 timer i uka. Lærere har fire uker og 

en dag ferie i juli, resten er arbeidsfrie 

perioder når elevene ikke er til stede. 

Den nåværende avtalen er i hovedsak et 

resultat av meklingen i tariffoppgjøret i 

2006, og ble videreført pr. 1. januar 2010. 

Avtalen ble så forlenget til 31.desember 

2011. 

Partene startet forhandlinger 8. november 

i fjor og holdt fram til dagens brudd. 

barn. Statsråd Kristin Halvorsen har 

sagt tydelig at vi skal ha store ambisjoner 

for de små. Skal det bli virkelighet, 

må vi kreve at også de minste 

får et pedagogisk tilbud i barnehagen 

som holder høy kvalitet. Nøkkelen 

da er fagfolk, mener Bjerkestrand. 

Om forsikringer 

Betalingsfrist på tilsendte forsikringsfakturaer 

er for noen 18. januar, 

mens for andre er betalingsfristen 20. 

januar. Dette er gjort for å begrense 

belastningen av systemene til Utdanningsforbundet 

i forbindelse med de 

store innbetalingene vi mottar i tiden 

framover. 

Oppsigelse for forsikringer gjennom 

Utdanningsforbundet har oppsigelsesdato 

ved hovedforfall 31. desember 

hvert år. Vi godtar melding om oppsigelse 

fram til 20. januar året etter. Men 

da vil oppsigelse og siste gyldige dag 

for forsikringen vil være 31. desember. 

eFaktura: Vi ser at mange av Utdanningsforbundets 

medlemmer er interessert 

i elektronisk kommunikasjon, og 

vi vil derfor oppfordre alle til å benytte 

eFaktura på sine forsikringer. Dette er 

en enkel og oversiktlig måte å få regningene 

tilsendt på. Ordningen medfører 

mindre jobb og er mer oversiktlig enn 

alternativet. Man slipper også å fylle ut 

betalingsblanketten i nettbanken, og 

man minimerer risikoen for at brevet 

forsvinner i posten. Opprett eFaktura 

ved å kontakte din bank. 

Kontakt Utdanningsforbundet om 

forsikringer på forsikring@udf.no eller 

på 02014. Eller gjør endringer via Min 

side. 

Benjaminprisen til Karuss skole 

Benjaminprisen for 2011 er tildelt 

Karuss skole i Kristiansand. Utdanningsforbundet 

gratulerer. Prisen ble 

utdelt på Karuss skole på Holocaustdagen 

27. januar i år. Benjaminprisen 

blir hvert år delt ut til en skole som 

arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. 

Prisen har fått navnet 

etter den 15 år gamle Benjamin 

Hermansen, som ble drept på Holmlia 

i Oslo 26. januar 2001. Prisen er 

på 100.000 kroner, et diplom og en 

byste som er en miniatyr av minnesmerket 

over Benjamin Hermansen. 

Bruker mindre tid på barna 

En ny rapport viser at barnehagebarn 

får stadig mindre voksenkontakt i 

barnehagen. Dette er hovedkonklusjonen 

i Fafo-rapporten «Tidstyver i 

barnehagen». Ansatte i barnehagene 

opplever at de har mindre tid til 

barna enn før på grunn av flere praktiske 

og administrative oppgaver. 

Utdanningsforbundets innspill 

til statsbudsjettet 

Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett 

for 2012 den 6. oktober 2011. 

Utdanningsforbundet har gitt sine 

kommentarer til budsjettforslaget, dels 

gjennom innspill via Unio og dels ved 

høringer i Stortingets fagkomiteer. 

Se temanotatet i sin helhet på udf.no. 

Søk stipend fra 

Skolefrontens fond 

Nå kan du søke stipend på inntil 

10.000 kroner fra Skolefrontens 

fond. Søknadsfrist er 1. mars. 

Skolefrontens fond har sin basis i 

lærernes kamp under den andre verdenskrig. 

Avkastningen skal nyttes 

til tiltak som fremmer demokratiske 

holdninger og verdier som toleranse, 

menneskeverd, selvstendighet og 

solidaritet. Skolefrontens Fond skal 

nyttes til pedagogiske tiltak som 

fremmer demokratiske holdninger 

og verdier som toleranse, menneskeverd, 

selvstendighet og solidaritet. 

Se mer på udf.no. 

Vi pusser opp nettsidene 

Du merker kanskje noen endringer 

på nettsiden? Dette er første trinn 

av oppussingen. Vi planlegger flere 

forbedringer i løpet av 2012 og mye vil 

komme allerede før påske. Følg med! 

Vi setter som alltid stor pris på forslag, 

kommentarer, innspill og spørsmål. 

Legg det gjerne inn i vårt diskusjonsforum 

under, eller bruk Facebook. Du kan 

også sende en mail til stiska@udf.no. 

www.UdF.nO 



B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

Evige Roma og Lazio i mai 

ROMA 

Lazio 

En reise gjennom historien – seks dager med norsk reiseleder fra 8. mai 2012. 

Italia er for mange en livslang kjærlighetsaffære. Et land man gjerne 

vender tilbake til gang på gang for å nyte de historiske attraksjonene, 

kulturen, folkelivet og det milde middelhavsklimaet. 

Vi fokuserer på regionen Lazio og hovedstaden Roma, og reisen 

er mye mer enn en storbyreise. Vi slår oss ned i Albanerfjellene i 

Castelli Romani, det praktfulle området utenfor hovedstaden, som 

helt tilbake til antikken var romernes mest populære utfluktsmål. 

På denne måten får vi lett adgang til de mange spennende stedene 

utenfor Roma, samtidig som veien er kort inn til den evige stad. 

Avreise 8. mai 2012 

Pris kun kr. 8.990,- 

Tillegg for enkeltrom kr. 1.400,- 

Vennligst oppgi annonsekode LR-UTD. 

Dagsprogram 

Dag 1. Oslo - Roma. Ostia Antica og hotell i Grottaferrata 

Dag 2. Roma. Colosseum, Forum Romanum, vandretur i byen 

Dag 3. Castel Gandolfo, Nemi-sjøen, Frascati 

Dag 4. Villa d`Este i Tivoli, middag i Roma 

Dag 5. Roma. Vatikanmuseet, Peterskirken, tid på egen hånd 

Dag 6. Besøk i den moderne bydelen EUR og hjemreise til Oslo 

Inkludert i prisen 

• Fly Oslo - Roma med Norwegian t/r 

• Alle flyskatter og avgifter 

• Norsk reiseleder 

• Transporter og utflukter iht program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom. 

• Frokost og middag alle dager. 

Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon 800 58 106 

UTDANNING 

Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?