Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill Vurderingspraksisen i skolen må bli bedre Stephen Dobson professor, Høgskolen i Hedmark Knut Roar Engh dosent, Høgskolen i Vestfold Gunnar Engvik førstelektor ved Program for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Siv Therese Måseidvåg Gamlem Ph.d. Høgskulen i Volda Egil Hartberg prosjektleder, Høgskolen i Lillehammer Helga Kufaas Tellefsen høgskolelektor, Høgskolen i Oslo I rapporten «Reviews of Evaluation and Assessment in Education, Norway», etterlyser OECD en bedre praksis for vurdering i norsk skole. OECD har gjort en omfattende gjennomgang av arbeidet med evaluering og vurdering og stiller i rapporten følgende spørsmål: I hvilken grad har Norge lyktes i forsøket på å utvikle en skole preget av kvalitet, rettferdighet og effektiv læring? I denne teksten avgrenses vår oppmerksomhet til det rapporten sier om elev- og lærlingvurdering, der norske myndigheter rådes til å videreutvikle evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Hva slags vurderingspraksis og vurderingskultur mener OECD at Norge bør utvikle? I rapporten støttes langt på vei den etablerte forståelsen av at kompetansen i læringsfremmende vurdering er for svak i norsk skole, til tross for at temaet har vært mye diskutert de siste årene, gjerne under begrepet vurdering for læring. Denne forståelsen av vurdering har sine røtter i USA og ble kjent i Norge via Storbritannia. Vurdering for læring har fått god mottakelse i skolen. Begrepet støtter opp under en praksis i klasserom og lærebedrift for lærlinger der vurderingen er en kontinuerlig og integrert del av undervisningen. Her handler vurdering om å motivere og vise vei for videre læring. Når undervisningen derimot planlegges og gjennomføres ut fra prinsippene rundt vurdering av læring, blir det sentrale i vurderingen å teste eller dokumentere elevens kompetanse uten å bruke denne informasjon i den videre undervisning. Vurdering for læring knyttes gjerne til klare læringsmål og tydelige forventninger. OECD etterlyser i rapporten nasjonale systemer som hjelper lærerne med å gi elevene tydelige, helhetlige forventninger om utviklingssteg og overordnet kompetanse i de ulike fagene. Det er vanskelig å få øye på den langsiktige kompetansebyggingen i læreplanene, og dermed blir det opp til lærerne å definere hvordan kompetansen utvikles trinn for trinn. Ifølge rapporten er lærerne ikke godt nok forberedt til dette arbeidet. Forklaringen kan være at vi har vært mer vant til å komme gjennom læreplanens krav og forventninger enn å definere kompetansetrinn. Når fagkompetanse i læreplanene deles i innholdselementer istedenfor faglige utviklingssteg, tyder mye på at skolene utvikler en vurderingspraksis som ligger tett opp til en vurdering av læring. Norske lærere blir dermed stående med én fot i prøvekulturen og én fot i vurdering for læring – kulturen. Er innføringen av nasjonale kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier svar på denne utfordringen? OECD er ikke helt tydelig på dette punktet. I rapporten pekes det på behovet for noen nasjonale føringer som er veiledende, men OECD er samtidig klar på at lærerne i mindre grad vil utvikle egen vurderingskompetanse hvis føringene får en instrumentell og styrende utforming. Det siste har vi sett i mange andre land, blant annet i USA og England. OECD mener det er nødvendig med noen nasjonale føringer, men samtidig er en klar over risikoen ved at lærere ikke utvikler sin egen vurderingskompetanse. I likhet med Utdanningsdirektoratet anser OECD at lærerens tilbakemeldinger er viktig for elevens læring. OECD påpeker at elevene ikke har tilstrekkelig informasjon om egen kompetanse og videre utviklingsmuligheter, dette på grunn av manglende begrepsapparat og vurderingskompetanse blant lærerne. 30 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Et annet viktig prinsipp i Norges nasjonale satsing på vurdering for læring, er at elevene skal vurdere seg selv og utvikle et metaperspektiv på egen læring. Ifølge OECD er selvvurdering i norsk skole oftest forstått og praktisert som vurdering opp mot en karakter, og ikke som refleksjon rundt læring og læringsprosess. For å imøtekomme kravet om en vurdering av «higher order thinking», anbefaler OECD en klasseromssituasjon der selvvurdering er en integrert del av undervisningen. Der vil elevene få mulighet til å vise hvilke læringsmetoder de bruker, hvordan de tenker for å løse komplekse oppgaver, og refleksjon over egen løsningsstrategi der de i samarbeid med lærer finner de beste veier for videre læring. En slik praksis er avhengig av hvordan vurderingsprosesser blir forstått av både lærer og elev. Selv om det har vært et nasjonalt fokus på å utvikle vurderingskompetanse i norsk skole, viser rapporten at svært få lærere rapporterer om systematisk bruk av vurdering for å differensiere instruksjon eller endre undervisningspraksis. Dette indikerer at norsk skole har en vei å gå i utvikling av vurderingskompetanse for å fremme elevens læring. Forskning viser at om skoler skal bygge kompetanse i læringsfremmende vurdering, må de ha fokus på hva elevene skal lære, altså klare kompetansemål og hvordan elever kan lære bedre. Vår egen erfaring tilsier at man i tillegg må ta utgangspunkt i de lange, overordnede linjene i faget, før man deler opp i konkrete læringsmål og kompetansetrinn. Vi ser at mange lærere i norske skoler opplever vurderingsarbeidet som et dilemma. På den ene siden møter de krav om dokumentasjon av avsluttet læring, og på den andre siden innspill om at vurderingsarbeidet bør være rettet mot elevens videre læring. OECDrapporten peker på at lærernes vurderinger i dagens klasserom ofte blir brukt til å spore elevenes framgang og at vurderingspraksisen retter oppmerksomheten mot summative vurderinger, i form av prøver og bedømming av ferdige produkter. Nasjonal kvalitetsutvikling i skolen har de siste årene hovedsakelig blitt styrt av politikere og byråkrati. Kompetansemiljøenes rolle er redusert til å evaluere allerede igangsatte nasjonale satsinger, og til å gjennomføre begrensede kompetansetiltak ut fra kriterier spesifisert av saksbehandlere. OECD-rapporten konkluderer med at nasjonale myndigheter bør engasjere etablerte kompetansemiljøer i det videre kvalitetsarbeidet. Vi håper dette innspillet kan være et bidrag til at noe slikt kommer til å skje. «Mange lærere i norske skoler opplever vurderingsarbeidet som et dilemma.» 31 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37 and 38: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 39 and 40: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?