Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt Miljøvern Miljøsinker i altfor mange år Tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet – nå Kunnskapsdepartementet – har i altfor mange år vært nærmest miljøsinker Som mangeårig lærer i naturfag/ natur- og miljøfag og pedagogisk veileder i miljølære og prosjektarbeid/skoleutvikling med hovedvekt på natur/miljø/samfunn setter jeg stor pris på at Utdanningsforbundet og Naturvernforbundet nå gir Kunnskapsdepartementet «refs» for manglende oppfølging av arbeidet med en ny strategi for utdanning for bærekraftig utvikling. Jeg mener vi må helt tilbake til 1970-tallet for å kunne se et departement med overordnet ansvar for utdanning og opplæring som gjør en skikkelig jobb med hensyn til utdanning og opplæring innenfor miljølære/miljøfag/bærekraftig utvikling. Samtidig er jeg også svært forundret over at Miljøverndepartementet i så mange år har latt Kunnskapsdepartementet slippe unna med manglende initiativ og oppfølging innenfor disse uhyre viktige temaene. Jeg vil derfor oppfordre Utdanningsforbundet og Naturvernforbundet til å søke «drahjelp» fra nettopp Miljøverndepartementet. Karl-August Haslestad Undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning Det er små, fådelte skoler og spesialundervisning som trekker resultatene opp når det gjelder lærertetthet. Det er bra at disse får det de trenger, men hva får elevene i klasser med 28 og 30 elever? Noen delingstimer, greit nok. Likevel er det bekymringsfullt at norm for klasse/gruppestørrelse er fjernet fra opplæringsloven. Svært få leser fortsatt odelstingsproposisjonen der det blei fastslått at kommunene etter 2003 ikke skulle gå under daværende ressurser til ordinær undervisning. Jeg er bekymra for delingstallet i klassene og støtter undervisningsministerens forsøk på å redusere delingstallet. Men da må det komme statlige midler. Kommunene har ikke flere penger til rådighet. Øremerka statlige midler til klassedeling må til. Marit Kolloen Norskfaget Nynorsk til alle førsteklassingar Tidlegare møte med nynorsk gjennom høgtlesing og lydbøker vil styrkje elevane sin kunnskap i norsk. Elevar i barneskulen bør møte begge dei norske målformene alt frå første klasse. Dette er særleg aktuelt no, i samband med at Forum for norskfaget i oktober la fram ein delrapport om det framtidige norskfaget i skulen. Dei som har bokmål som opplæringsmål, har stor nytte av å høyre også nynorsk gjennom høgtlesing og lydbøker. På den måten møter dei nynorsk i ein alder då dei enno har lite fordommar og stor evne til å lære språk Stortingsmeldingane «Mål og meining» og «Språk bygger broer» peikar båe på at det er nødvendig å styrkje kompetansen i nynorsk i samfunnet. Forum for norskfaget nemner spesifikt «tidleg start» som ein måte å styrkje sidemålsopplæringa på. Dersom regjeringa ønskjer det, er det fullt mogleg å innføre «tidleg start» i samband med at læreplanane skal reviderast. I dag skal elevane møte tekstar på både bokmål og nynorsk seinast i 4. årstrinn. Eit kompetansemål i læreplanen er at eleven etter 4. trinn skal kunne «samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer». Vi er usikre på i kva grad skulane følgjer dette punktet i læreplanen, særleg skular i område der nynorsk er sidemål. Det bør derfor gå endå tydelegare fram av læreplanen at elevane skal møte tekstar på båe målformer tidleg, til dømes gjennom høgtlesing eller lydbøker. Kompetansemåla etter 4. årstrinn bør styrkjast på dette punktet, og det bør leggast til nytt kompetansemål for 2. årstrinn. For elevar med bokmål som opplæringsmål er det ein stor fordel om dei høyrer nynorsk høgtlesing allereie i første klasse, slik det òg er ein fordel for alle born å høyre nynorsk høgtlesing i barnehagen. Gjennom tidleg møte med nynorsk får dei ein utvida språkkompetanse, på same måte som elevar med nynorsk som hovudmål får utvida sin språkkompetanse gjennom stadig påverknad frå bokmål. Vi veit at dess tidlegare elevane tek til å lære eit språk, dess betre lærer dei språket. Vi veit òg at tidlegare start med skriftleg sidemål gjev betre motivasjon til faget hjå elevar med bokmål som opplæringsmål. Dette er dokumentert i ei kartlegging av sidemålsundervisninga laga av TNS Gallup i 2006 på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Opplæringslova (§ 2-5) bør derfor endrast slik at den skriftlege opplæringa i sidemål tek til alt på barnesteget, seinast i 5. klasse. Etter opplæringslova i dag er det berre krav til opplæring i begge målformer dei to siste åra i grunnskulen. Håvard B. Øvregård | leiar i Noregs Mållag 40 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Rett på sak Undervisning Pensjon Tanker om pensjonsreformen Odd A. Strømnes nestleder i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO WILLIAM GUNNESDAL Ingenting tyder på at flere lærere vil føre til at elevenes skoleprestasjoner blir bedre, mener innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT Høy lærertetthet Norge er blant de landene i verden med høyest lærertetthet, uten at det gjør at norske elever har bedre læringsresultater enn de landene som har dårligere lærertetthet. Hvordan rettferdiggjør Utdanningsforbundet sin holdning om at en lovbestemt norm for lærertetthet er nødvendig, når ingenting tyder på at høyere lærertetthet i Norge vil gi bedre læringsresultater? Personlig syns jeg det er bedre å satse på tiltak som virker, enn på tiltak som virker flotte på papiret, men som ikke har effekt i virkeligheten. Hildur Bakkene Les mer debatt på utdanningsnytt.no 2011 ble et annerledes år for pensjonistene. Den nye pensjonsreformen slo inn over oss. Reformen ga pensjonister med lave pensjoner en positiv opplevelse i form av mindre skatt. For mange andre ble reformen en stor skuffelse. Flere tusen av våre pensjonerte medlemmer opplevde plutselig å ha mindre penger å rutte med. Stortingsflertallet hadde fattet et vedtak i 2010 som skulle få konsekvenser for oss. Forslaget til vedtak ble i sin tid møtt med protester fra flere organisasjoner og med diverse skriverier i avisene. Utdanningsforbundet ga sine meninger i klartekst gjennom UNIO. Nå skal det legges til at den enkelte pensjonist neppe med sikkerhet vet hvordan sluttresultatet blir, før skatteoppgjøret for 2011 er klart utpå våren. Men noe har man for lengst erfart. Det er mindre i lønningsposen. Det er flere endringer i den nye reformen som angår oss. Jeg velger dog å peke på kun tre faktorer, som klart har gitt oss føling med dette politiske vedtaket: For det første økte man trygdeavgiften med 1,7 prosent, noe som selvsagt slo ut til ugunst for oss. Det er mulig at denne økningen kan forstås med litt velvilje. Vi lever lenger, og følgelig kan vi trenge mer hjelp fra samfunnet. Mange vil sikkert hevde at det da bare er rett og rimelig at den eldre generasjon må betale noe mer av dette gildet selv. Men det var ikke slik vi tenkte oss fremtidens trygdesystem, da vi gikk over i pensjonistenes rekker. Trygdeavgift hadde vi betalt i flere tiår. Ingen fortalte oss at trygdeavgiften ville øke for pensjonistene, når man ikke lenger hadde lønnsinntekter. For det andre ble det en høyere beskatning på pensjoner over en viss grense. Denne økningen skulle etter forslaget slå inn allerede ved kr 281.000 men etter stort press fra mange hold, også fra UNIO, ble innslagsgrensen flyttet til kr 321.000. En ting var økningen – noe helt annet var begrunnelsen som ble oppgitt. I ren Robin Hood-stil skulle nå «de rike» pensjonistene gjennom økt skatt være med å heve pensjonene for bl.a. minstepensjonistene. Når har et slikt prinsipp vært benyttet tidligere? Det var faktisk tenkt at noen pensjonister alene skulle betale gildet, uten at Staten skulle bidra med noe! Den tredje og tøffeste behandlingen vi har erfart med nyordningen, er imidlertid helt klart politikernes røveri fra våre månedlige utbetalinger. Årlig skal vi nå oppleve en underregulering på 0,75 prosent på den generelle «lønnsøkning» som blir alle til del. Settes «lønnstillegget» i mai til 4 prosent, skal altså pensjonistene kun ha 3,25 prosent av dette. Dette er meget vanskelig å svelge. Det er i høyeste grad urettferdig, og en ordning som er den norske stat uverdig! Når det snakkes om å ta vare på de eldre, og vise dem takk for det som er ytet gjennom mange tiår, takkes vi altså av med flere tusen kroner i underregulering i forhold til pris- og lønnsveksten. Underreguleringen akkumuleres selvsagt med årene, slik at dess eldre man blir, jo mer taper man i rene kroner. Vedtaket synes jeg nærmer seg en hån mot alle pensjonister, og vi er som kjent ikke få i vårt lille land. Vi er faktisk så mange at man ikke skal kimse av oss. Hvordan skal man så få omgjort dette politiske vedtaket? Det ligger et håp i at pensjonist-organisasjonene har saken på sin dagsorden. Det betyr hundretusener av medlemmer, som klart sier fra til våre styrende organer at her har dere bommet grovt. Utdanningsforbundet er blant disse. Hver enkelt av oss kan også gjøre sitt ved å snakke med alle politikere vi kjenner. Jeg antar de fleste vil ha vansker med redelig å forsvare nevnte vedtak. Fremtidens oljeinntekter tilsier også gode tider, så argumentet om at dagens «oljefond» må håndteres med tanke på senere generasjoner holder ikke. Pensjonistene må få «lønnstillegget» ubeskåret som alle andre. Saken må holdes varm. Pensjonistorganisasjonene har den høyt på dagsordenen og må støttes: Underreguleringen må fjernes! 41 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31 and 32: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37 and 38: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 39: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?