Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Aktuelt internasjonal barnehagekonferanse i oslo representanter for 36 land samles i oslo når norge er vertskap for en stor oeCD-konferanse om barnehager tirsdag 24. januar. fremtidens barnehager er tema. – Dette går direkte inn i det norske arbeidet for å sikre barnehager med høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. en oeCD-rapport om barnehager, Starting Strong III, vil bli presentert. Tariff arbeidstiden blir en del av ho Utdanningsforbundet og KS ble ikke enige om en ny avtale om lærernes arbeidstid. tEKSt jørgen jelstad | jj@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Dermed blir arbeidstidsavtalen en del av årets hovedtariffoppgjør – med streikerett. Utdanningsforbundet krever blant annet redusert undervisningstid for kontaktlærere. Nå har kontaktlærere èn time undervisningsfri i uka for å utføre andre oppgaver som jobben krever. Har jobbet for en enighet – Vårt hovedmål var å lette lærernes arbeidspress gjennom en ny avtale. Vi klarte ikke å komme til et resultat hvor vi fikk en forsikring om at kontaktlærernes arbeidspress skulle lettes, og det var hovedpunktet hvor forhandlingene strandet, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Hun sier det er alvorlig at man ikke har fått til en ny avtale fordi lærernes arbeidssituasjon i dag er uholdbar, og at det haster med å få frigitt mer tid til kjerneoppgavene, som er å gi god undervisning til elevene. Utdanningsforbundet og leder Mimi Bjerkestrand ble ikke enig med KS om arbeidstidsavtalen.. Foto ToM-eGIl jenSen Bjerkestrand mener Utdanningsforbundet hele tiden har jobbet for å få til en enighet, men at det i sluttfasen ble klart at det ikke ville gå. – De totale endringene som ble foreslått i arbeidstidsavtalen, var også for omfattende til at vi kunne akseptere det, sier hun. Avgjøres i tariffoppgjøret Det betyr at forhandlingene om arbeidstidsavtalen blir innlemmet som en del av hovedtariffoppgjøret, og da vil det måtte komme en avgjørelse. – Diskusjoner om arbeidstid er ikke uvanlig i et hovedtariffoppgjør, men å bringe særavtaler inn i tarifforhandlinger er mer uvanlig, sier Bjerkestrand. Ville ha flere arbeidsdager KS skriver i en pressemelding at de har ønsket «å legge bedre til rette for kompetanseutvikling og planlegging, ved å fordele arbeidstiden over flere dager i året». - Skolens ledelse har sammen med ansatte og tillitsvalgte en viktig rolle i å utvikle skolen. Partene er enige om mange tiltak, men konkrete endringer i lærernes arbeidstidsavtale viste det seg vanskelig å bli enige om, sier forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS ifølge ks.no. Arbeidstidsavtalen det er blitt forhandlet om, gjelder for KS-området. Oslo-lærerne er derfor ikke en del av disse forhandlingene. Prolongering For to år siden ble avtalen prolongert, noe som daværende leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland sa var «til det beste for medlemmene». I november i fjor sa leder Mimi Bjerkestrand til Utdanning at hun hadde forventninger om justeringer av avtalen. – Det er noen punkter som vi vil ha forbedrin- – Økt fare for streik Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret er blitt et mer komplisert puslespill etter at forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale brøt sammen 18. januar. Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for lærerne brøt sammen da Utdanningsforbundet og KS ikke klarte å bli enige. At en særavtale går til hovedoppgjøret, er ikke noe vi ser ofte, selv om det har skjedd tidligere. – Teoretisk sett vil det bli økt fare for arbeidskonflikt når man bringer flere uavklarte forhold, som arbeidstidsavtalen, inn i hovedoppgjøret, sier Jordfald. Men han mener at innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret ikke er entydig negativt. – Partene vil nemlig få flere forhandlingskort. Det blir mer å spille på i forhandlingene, sier han. – Hva legger du i det? – Man kan tenke seg at det går an å bytte penger for tid. Puslespillet er blitt mer komplisert, men det gir også flere løsningsrom, sier Jordfald. – Dersom det kan bli aktuelt å bytte penger for tid, kan det bety mindre penger i lommeboka? – Det er umulig å svare på. Partene vil jo ikke si så mye om hvorfor de ikke kom til enighet, og holder kortene tett til brystet nå. – Hvor langt Utdanningsforbundet og Mimi Bjerkestrand vil gå og hvor mye penger Sigrun Vågeng i KS har, vet jeg ikke, sier han. – Er det sånn at man må bli enige om arbeidstidsavtalen i tariffoppgjøret? – Der er partene suverene, og det er opp til dem. – Kan det bli aktuelt med en prolongering, slik det ble for to år siden? – Det samme gjelder her. Det er opp til partene å avgjøre når de møtes i forhandlinger til våren, sier Jordfall. Fafo-forsker Bård Jordfald mener hovedoppgjøret til våren blir et mer komplisert puslespill. Foto PrIvAT 4 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Tittel Videreutdanning mot mobbing Xxxx Svenske Skolverket tilbyr et kurs i verdi og likebehandling for skoler som vil forbedre arbeidet mot trakassering. Kurset er i samarbeid med 14 universiteter og høyskoler og tilbys barnehager og skoler som vil jobbe mot diskriminering, trakasseringer og krenkende atferd, ifølge skolverket.se. Eget mobbeombud Buskerud får et eget mobbeombud i løpet av året. Samtidig krever stortingsrepresentant Anders B. Werp (H) et nytt nasjonalt krafttak mot mobbing. – Bondevik II-regjeringen satte i gang en slik kampanje, men det begynner å bli mange år siden og det er på tide med et nytt krafttak, sier Werp til Drammens Tidende. vedoppgjøret l Hovedkravene fra Utdanningsforbundet: l Tidsressurs til kontaktlærertjenesten l Klargjøring av undervisningsbegrepet l Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak l Tydeliggjøring av kommunenes/ fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse l Tydeliggjøring av formålet med og krav til utforming av arbeidsplaner l Sentral avtale med muligheter for lokale avvik ved enighet l Forpliktende samarbeid om langsiktige løsninger ger på, og vi prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak, sa Mimi Bjerkestrand til Utdanning den gang. På spørsmål om hva det ville ha å si dersom forhandlingene om arbeidstidsavtalen ble en del av hovedoppgjøret, svarte hun: – Det betyr at vi må konsentrere oss om to store Det ble ikke enighet mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstidsavtalen. Ill. foTo: øyvInD SæTre tema, både lønns- og lønnsvilkår i tariffavtalen og arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det betyr også at vi i større grad må prioritere hva vi skal ha hovedoppmerksomheten på. Streikerett Den retten som ansatte har til hel eller delvis arbeidsnedleggelse hvis de ikke er blitt enig med arbeidsgiveren om nye lønns- og arbeidsvilkår. Streik som legitimt virkemiddel fremgår blant annet av Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven samt av internasjonale konvensjoner og avtaler. Muligheten til å streike kan bli begrenset av inngåtte tariffavtaler eller av lovgivningen, for eksempel der viktige samfunnsinteresser blir berørt. – Mer omfattende oppgjør Forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, sier til Utdanning at de har hatt forhandlinger med gode prosesser med alle, og en særlig tett dialog med Utdanningsforbundet. – Hva er det Utdanningsforbundet krever som dere ikke kan godta? – Vi har gått nøye og grundig gjennom både vanskelige og mindre vanskelige temaer, og da vi kom til avslutningen, var avstanden for stor, men det vanskelige her er det som koster penger, sier Mygland. – Blir puslespillet til våren enda vanskeligere å få til nå som arbeidstiden blir en del av oppgjøret? – Vi skal forhandle om både lønn og arbeidstid. Oppgjøret blir helt klart mer omfattende, og sikkert mer krevende, sier hun. Ifølge Fafo-forsker Bård Jordfald er ikke innlemmingen av arbeidstidsforhandlingene i tariffoppgjøret entydig negativt. Han mener at partene vil få flere forhandlingskort, og at det kan tenkes at det går an å bytte penger for tid. – Hva er din kommentar til det? – Det vil jeg ikke kommentere, men vi har erfaring med å håndtere mange elementer i hovedtariffoppgjøret, sier hun. – Det vanskelige her er det som koster penger, sier forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland. Foto SjøWAll 5 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31 and 32: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37 and 38: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 39 and 40: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56:
Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58:
Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60:
Nyttig å vite eidstids- -området
show all

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?