Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill Nødvendig faglig oppdatering Mona Nicolaysen lokallagsstyret i Utdan- ningsforbundet Porsgrunn FOTO PRIVAT Rett før sommeren 2011 kom det en nemdskjennelse som konkluderer med at skillet mellom tid i og utenfor barnehagene for pedagogisk personale skal oppheves. Dette gjelder i første omgang kommunale barnehager, men de som jobber i private barnehager vet at dette også har vært et ønske fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Fra høsten 2012 har ikke førskolelærere i kommunale barnehager lenger avsatt ubundet tid til planleggings- og evalueringsarbeid eller faglig oppdatering. Hvor mye tid som skal brukes og hvor den skal brukes skal drøftes lokalt, i hver enkelt organisasjon. Føringer lagt av nemda sier at det skal settes av minst 4 timer per uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Faglig oppdatering er ikke spesifisert og må derfor tenkes inn i de andre formuleringene. Samtidig inkluderer formuleringen oppgaver som tidligere ikke har vært nevnt. Faglig samarbeid er en samlebetegnelse på oppgaver som alltid har vært praktisert i barnehagen, men som aldri har vært spesifisert eller satt av tid til, noe som i seg selv betyr at timetallet må økes betraktelig dersom det ikke skal gå ut over planlegging og evaluering av pedagogisk arbeid på hver enkelt avdeling. Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehage og skole (2008-2009) trekker frem personalets kompetanse som en viktig faktor for kvalitetsutviklingen i norske barnehager. Dette følges opp i den lokale planen for Porsgrunn kommune, Klart vi kan! (2011-2013). Kunnskapsdepartementet har også etter sommeren 2011 kommet med et rundskriv, en veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. I denne veilederen poengteres det at en stadig utvikling av personalets kompetanse er nødvendig for å sikre kvalitetsutvikling i barnehagen, og at systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Det avsluttes med at dette krever god pedagogisk og barnefaglig kunnskap. Felles for alle disse dokumentene er at kompetanseutvikling knyttes til kollektive og formelle løsninger som for eksempel kurs, veiledning, etter- og videreutdanning. Barnehagepedagogikk er et fagfelt i utvikling. Det forskes på stadig nye områder og temaer knyttet til barnehage som pedagogisk virksomhet. Det betyr økte og nye kunnskaper rundt hva barn, barnehage og barnehagepedagogikk kan være. For at disse kunnskapene skal få virke i barnehagepedagogiske praksiser må det skapes sammenhenger der teorier og pedagoger møtes.Vi er bekymret for førskolelærernes autonomi og mulighet for individuell faglig oppdatering når ansvaret for dette legges lokalt, i verste fall ned til hver enkelt barnehage. Vi er bekymret for at det blir tilfeldig om førskolelærerne får satt av tid til å lese og at det blir tilfeldig hvordan det legges til rette med tanke på ro og konsentrasjon. Barnehagepedagogikk er et fagfelt i utvikling. Det forskes på stadig nye områder og temaer knyttet til barnehage som pedagogisk virksomhet. Det betyr økte og nye kunnskaper rundt hva barn, barnehage og barnehagepedagogikk kan være. For at disse kunnskapene skal få virke i barnehagepedagogiske praksiser, må det skapes sammenhenger der teorier og pedagoger møtes. Formelle arenaer som kurs, veiledning, etter- og videreutdanning er selvsagt bra, men vi stiller oss kritiske til at førskolelærere ikke har rett til å lese faglitteratur i arbeidstiden sin. I Norge har vi flere fagtidskrifter med førskolelærere som målgruppe. Barnehagefolk, Utdanning og Første Steg er noen som når mange. Barn er et forskningstidsskrift som sikkert kunne nådd mange flere. I tillegg finnes det internasjonale tidsskrifter med fagartikler på ulike nivåer som stadig bringer tankevekkende artikler til dem som er interessert i å lese. Det gis årlig ut faglitteratur i bokform som baserer seg på det siste innen barnehageforskning, og Kunnskapsdepartementet har selv gitt ut elleve temahefter til bruk i praksisfeltet for å sikre kvalitet i den enkelte barnehage. Hvordan tenker Kunnskapsdepartementet, KS og Porsgrunn kommune som arbeidsgiver at førskolelærerne skal holde seg oppdatert om nyere forskning innenfor barnehagesektoren når skillet mellom tid i og utenfor institusjonen oppheves? Hvordan tenkes det at nyere kunnskaper, teorier og perspektiver om barn, barndom og barnehage skal få betydning for barn som går i barnehager? Hvordan tenkes det å sørge for tilstrekkelig plass og ro til at førskolelærerne kan planlegge, evaluere og fordype seg i det pedagogiske arbeidet med alt det innebærer? Vi mener at det er viktigere enn noen gang å følge med på barnehagepedagogiske diskusjoner rundt hva barnehage er og kan være og hva en førskolelærer er og kan være. Barnehagen som pedagogisk institusjon står under press fra mange kanter. Førskolelærernes arbeidsdager er komplekse, barnegruppene er komplekse og krav fra lokale og sentrale myndigheter er økende. Førskolelærere kan ikke basere dagens barnehagepedagogiske praksiser på gårsdagens pedagogiske teorier. De kan heller ikke basere pedagogisk utvikling på et kurs i ny og ne. Profesjonsutøvelse krever jevn faglig oppdatering, og en måte å få det til på er ved å lese, reflektere over egen praksis i lys av nyere teoretiske perspektiver for så å gradvis bevege måten å være pedagog på. I Klart vi kan! viser Porsgrunn kommune til det velkjente sitatet: «It takes a village to raise a child» og knytter det sammen med den enkeltes ansvar for å tilegne seg relevant kunnskap. Nemdas kjennelse begrenser førskolelærerens mulighet til å ta dette ansvaret. Lokallaget i Porsgrunn stiller seg kritiske til det vi ser som en innstramming av førskolelærernes arbeidstid og autonomi og er bekymret for at dette kan føre til at barnehagepedagogisk utvikling svekkes. «Førskolelærere kan ikke basere dagens barnehagepedagogiske praksis på gårsdagens pedagogiske teorier.» 32 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Dilemma I denne spalten retter ulike bidragsytere innen utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske problemstillinger de er opptatt av. Fra festtaler til hverdagen Kari Mogstad pensjonert lærer foto PrIvat SpørSmål: Hvorfor skal lærerne legge vekt på profesjonsetikk? I forbindelse med Utdanningsforbundets tema profesjonsetikk spør leder Mimi Bjerkestrand: Hva og hvorfor. Hva er profesjonsetikk, og hvorfor skal lærerne fokusere på det? Hva er profesjonsetikk? I NOU 1996:22 står det: «Yrkesetisk kompetanse innebærer at den enkelte lærer forplikter seg på fellesskapsverdier i vårt samfunn og innenfor institusjonen, og at de arbeider for å realisere dem innenfor den pedagogiske virksomheten.» Hvilke fellesskapsverdier er læreren forpliktet til å realisere? Jo, de verdiene som er uttrykt i lover, planer og forskrifter for skole, barnehage og voksenopplæring. Innledningen i Kunnskapsløftet starter slik: «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.» Etter min mening er profesjonsetikk å få slike store, flotte ord og vendinger, ord som kanskje passer best til festtaler, ned på hverdagsplanet, ned i skolehverdagen. Det betyr ikke at arbeid med profesjonsetikk er å utforme tusenvis av lover og regler for å dekke enhver situasjon/ ethvert dilemma som en lærer kan komme opp i. Nei, arbeid med profesjonsetikk er at hver lærer, alene og i fellesskap med andre, reflekterer over disse grunnleggende verdiene og så legger dem til grunn når han skal utforme sin lærerrolle og utføre sin praksis. Den enkelte lærer står overfor utallige små og store valgsituasjoner/dilemmaer hver dag, både i og utenfor klasserommet. Å inneha yrkesetisk kompetanse betyr at læreren vurderer de alternativene han har i slike situasjoner, og så gjør sine valg ut fra opplæringens grunnleggende verdier. «Som profesjonell yrkesutøver må lærere kunne forklare og begrunne sine valg, prioriteringer og handlinger, bl.a. overfor elever, kolleger og foreldre», står det i Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, midlertidig utgave 1998. Lærerne har behov for profesjonsetikk fordi de har stor frihet/valgfrihet, og ikke minst fordi de har stor innflytelse over manges liv. Dessuten har lærerne stor tilgang til ulik informasjon om elever. Jeg vil se på lærernes behov for profesjonsetikk ut fra ulike relasjoner der læreren er den ene parten. l Den viktigste årsaken til at læreren skal legge vekt på profesjonsetikk, er eleven. Det er et umake forhold mellom lærer og elev, og det skal det være. Læreren er den sterkeste parten, og han kan bruke eller misbruke sin makt. Kan lærerens holdninger og atferd noen ganger hemme og ikke fremme elevens læring og utvikling? Hvordan arbeides det med klassemiljø? l En annen viktig relasjon som krever etisk refleksjon og kompetanse hos læreren, er forholdet mellom lærer og foreldre. Tar læreren inn over seg foreldrenes sårbarhet når det gjelder egne barn, og klarer læreren å ta utgangspunkt i at alle foreldre vil det beste for barna sine, selv om det ikke alltid virker slik? l Selv om foreldrene har hovedansvar for oppdragelsen av barn og unge, er lærerens andel av oppdrageransvaret blitt større, ikke minst fordi de unge tilbringer stadig mer tid i barnehagen og på skolen. Læreren må tolke lovenes og læreplanenes formuleringer på bakgrunn av overordnede mål og verdigrunnlag i formidling av både fag og holdninger. l Jeg mener at læreren har en profesjonsetisk forpliktelse til å kunne formidle fagstoffet godt nok til å gjøre undervisningen interessant, og til å velge undervisningsmetoder som fører til god læring for den enkelte. Utfordrende og krevende, men likevel meget viktig. l Lærerens forhold til kolleger, til overordnede, til skolens/barnehagens regelverk og satsingsområder og ikke minst til miljøet på arbeidsplassen må også sees i et profesjonsetisk lys. Utestenging/ inkludering, unnasluntring, baksnakking, negativ eller positiv grunnholdning er noen stikkord. l Lærerne har fått ansvar for opplæring av barn og unge på vegne av samfunnet, og derfor må de vise at de er tilliten verdig. l Til sist vil jeg hevde at arbeid med profesjonsetikk vil være til fordel for læreren selv; det vil lette hans hverdag at han er blitt vant til å tenke profesjonsetisk, og kanskje vil det også øke hans opplevelse av å gjøre en god jobb. Jeg oppfordrer Utdanningsforbundet til å presentere flere situasjonsbeskrivelser/dilemmaer, de er gode utgangspunkt. Og ikke minst utfordrer jeg den enkelte skole og barnehage til å sette av nok tid til å arbeide med profesjonsetikk. «Lærerne har behov for profesjonsetikk fordi de har stor frihet/valgfrihet, og ikke minst fordi de har stor innflytelse over manges liv.» 33 | Utdanning nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37 and 38: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 39 and 40: Hvilken kompetanse trenger vi i fra
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?