Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt Kommentarer til «- Ikke bruk energi på valgfag» på utdanningsnytt.no 10.1 Ja til valgfag! Gi oss valgfagene tilbake! Mange ungdommer, spesielt gutter, kjeder seg mye på skolen, da de ikke mestrer de kravene de møter. Vi har fått en jenteskole, tør jeg påstå, der man kun verdsetter boklig kunnskap. Det ultimate er selvsagt å bli forsker, slik som skolesystemet er lagt opp i dag. Derfor er det kjempeviktig med disse «pusterommene» som valgfagene gir, for alle elever, der det selvsagt kan settes krav til faglig formål. Dessuten er det altfor lite fokus på fysisk aktivitet, der det settes krav til kompetanse for undervisningen. Det er ikke veldig overraskende at det er to kvinnelige professorer som uttaler seg. Lurer på hva de har forsket på? Kom til virkeligheten og prøv dere! Fem timer norsk og engelsk hver uke. Å fysj, det høres kjedelig ut. Jeg kan spørre elevene om de vil ha det. Øivind Aunøien | oppgitt ungdomsskolelærer Misforståelse om valgfag Jeg ser at mange forbinder det nye valgfaget med valgfaget slik det var tidligere. Jeg finner svært lite i det gamle valgfaget i det som nå presenteres. Dette gjelder både innhold og omfang. De foreslåtte valgfagene er nærmest å sammenligne med det som tidligere var «skolens og elevenes valg», bortsett fra at nå er det verken skolen eller elevene som velger (ingen mulighet å velge lokalt). Det skal bli interessant å se hvordan dette er tenkt gjennomført i praksis. Jeg er redd Ja til valgfag! Ja! Det er så mange som synes ungdomsskolen er altfor teoretisk. Etter å ha jobba i skolen i 40 år mener jeg meg meningsberettiget!. Her er det snakk om å imøtekomme elever som ikke er så motivert for teoretiske fag. Skolen er blitt en neorealskole! Og det var vel ikke meningen? Hvor den begeistringen enkelte synes å ha for dette i øyeblikket vil komme til å dale betraktelig når hverdagen melder seg. Det er ingen tvil om at ungdomsskolen står overfor store utfordringer. Det er trist at noen faktisk kan mene at valgfag løser alle utfordringene ungdomsskolen har. Eller er det Ny Giv og Arbeidslivsfag som skal løse utfordringene? Noe særlig annet nytt er det vanskelig å finne i denne meldinga. Edgar Bergh stor del av et kull gikk realskolen da vi hadde det? Snaut 50 prosent og ikke mer! Skoleforskeren har vært ute av skolen for lenge. Psykologprofessoren har nok også mista kontakten med skolens virkelige liv. Gjermund Almaas | pensj. skolemann Gjeninnføring av valgfag i skolen vekker debatt. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN Ja til valgfag! Jeg var elev i ungdomsskolen på begynnelsen på 80-tallet da valgfag var en del av timetallet og tilbudet. Jeg var en såkalt skoleflink elev, men jeg gledet meg veldig til valgfagstimene og hadde på alle måter stort Ikke akkurat makramé og jazzballett utbytte av disse timene. Etter 12 år som lærer både ser og vet jeg at det eneste rette er å gjeninnføre valgfag. Ungdomsskolen er altfor teoretisk. Wigdis Reitan Krogstad Les regjeringens og Kristin Halvorsens forslag til nye valgfag. Relevante, inspirerende og fremtidsrettede! Jeg håper virkelig, på vegne av mine barn og mine elever, at regjeringen får gjennomslag for dette. Men selvfølgelig må vi ha kvalifiserte lærere og gode læreplaner hvis det skal fungere. Les! http://www.regjeringen.no/nb/ dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/atte-nye-valgfag-paungdomstrinnet.html?id=648721 Mette Giørtz Michaelsen | rådgiver Spjelkavik ungdomsskole Gjør undervisningen mer praktisk rettet! Jeg har intervjuet alle elevene på de alternative skolene i min kommune, og alle ønsket at den ordinære ungdomsskolen skulle gjøre undervisningen i teorifagene mer praktisk rettet. Å innføre nye valgfag er, etter mitt syn, et steg tilbake. Legg om undervisningen i teorifagene – det er fullt mulig å få både norsk-, engelsk- og matematikkundervisningen både praktisk, morsom og interessant – men det krever kreativitet, nytenkning og en annen måte å arbeide på for mange lærere. Og ikke minst. Fortell elevene hvorfor de skal lære det de skal lære! Tone Bråten 38 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Hvilken kompetanse trenger vi i framtida – hva motiverer for bedre læring? Målene i dagens læreplan er for mange og timene er for få, gruppene som skal lære er for store – og undervisningen for lite variert. Skal motivasjonen økes, må vi få mer tid og ro til å fordype oss i hvert enkelt emne. Derfor er jeg helt enig med forskerne i at færre fag, flere timer i hvert fag, mer variert undervisning der også det praktiske og estetiske og taktile får større vekt, vil gjøre det lettere å tilpasse undervisningen til ulike elever med ulike måter å lære på. Slik vil også motivasjonen øke. For hvilken kompetanse trenger arbeidstakerne i fremtidens samfunn? Er det masse målkunnskap i mange fag, eller er det evne til å anvende spesifikk kunnskap i andre sammenhenger? Derfor hører det til industrisamfunnets tenkning å dele fag inn i teoretiske og praktiske fag. Dette sier Erling Lars Dale tydelig i en av sine siste bøker. I framtida trenger vi folk som kan anvende begge arbeidsmåtene og se sammenhengen mellom dem. Derfor må f.eks. matematikkundervisningen endres slik at man ser hva man skal med den. Min erfaring er at når elevene ser denne sammenhengen, blir de også motivert til å lære. Valgfagene vi nå får, vil kanskje ta noe av trykket fra 2. fremmedspråk-lærerne, slik at de slipper å dra på alle umotiverte elever. Men vi er i grunnen like langt. Undervisningen i andre fag blir ikke mer motiverende og variert. Det som vil skje, er at elevene blir delt opp i de som skal på studiespesialiserende som teoretisk og akademisk anlagt og de som velger yrkesfag til å være praktisk anlagt. Egentlig burde de som tror de skal studere videre, lære den praktiske dimensjonen og motsatt! Vi burde kunne utforme en bedre ungdomsskolemodell i 2012. Marit Rundberg Ja til oppvurdering av praktiske ferdigheter! Jeg synes det er betenkelig og trist at man med det sterke teorifokuset i skolen samtidig sender et signal om at praktiske ferdigheter er «annenrangs». Ved min skole har elevene mulighet til å velge mellom tysk eller norsk fordypning som de eneste valgfagene. Den første gangen jeg fikk en tyskklasse på over 20 elever, spurte jeg klassen gledesstrålende hvorfor de hadde valgt tysk. Svaret jeg fikk fra noen av elevene, var ikke det jeg hadde håpet på: «Fordi jeg hater norsk!». Det å ha en så stor del umotiverte tyskelever (hvor mange av dem tydelig hadde hatt større utbytte og glede av et praktisk valgfag) gjør også de sterkeste elevene skadelidende. Jeg prøver så godt jeg kan å gi dem utfordringer, men mye tid går unektelig med på å forsøke å få med seg de som ikke henger med/ikke er så interesserte. Og ja, jeg legger i stor grad opp tyskfaget så praktisk som mulig, vi «går på kafé og restaurant», spør om veien og forklarer veien «i Berlin», har aerobictime på tysk for å lære om kroppsdeler og om retninger, lager mat på kjøkkenet etter tysk oppskrift etc. Allikevel kommer man ikke utenom pugging av gloser, preposisjoner og sterke verb. Kasus, adjektivbøyning og verbets tider må også læres, og det er begrenset hvor praktisk man kan få gjort dette. Det andre valgfaget, norsk fordypning, blir ikke et fordypningsfag, men i realiteten et støtteundervisningsfag. Det var vel heller ikke intensjonen...? Som Wigdis Reitan Krogstad sier i sitt innlegg, tenker også jeg med glede tilbake til 80-tallet og de valgfagsmulighetene vi hadde på min skole da: skinnsløyd, mopedførerbevis, friluftsliv, ballspill, foto og porselensmaling. Ved å åpne for et lite pusterom fra teorifokuset i skolehverdagen, gir man i hvert fall de teorisvake elever som er sterkere i det praktiske, en etterlengtet mulighet til å oppleve mestring og også til endelig å oppleve anerkjennelse for sine ferdigheter av medelever. På denne måten tror jeg eleven får en bedre totalopplevelse av skolehverdagen, og dermed får han/hun også mer pågangsmot og selvtillit til å gjennomføre teorifagene. Ja til mange tyskelever og ja til masse teori. Men også ja til flere valgmuligheter for elevene, valgmuligheter som viser at også andre ferdigheter enn de teoretiske, er verdifulle, slik at den eneste motivasjonen for å velge et fag ikke er at man «hater det andre faget». Marianne Kristoffersen Linvik AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- med fly. Gratis for foresatte og lærere*. Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du finner på nettsidene våre: www.clubengland.net Scarborough med York Spennende, trygg og solrik ferieby med Englands råeste fornøyelsespark.Vi besøker den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre, og kanskje London eller Skottland! www.clubengland.net info@clubengland.net * Avhengig av gruppens størrelse. Brighton med London Englands største og mest berømte badeby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere vil treffe ungdommer fra hele verden! 22 11 13 33 55 56 02 02 90 02 23 10 39 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Å se etter
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Videreutdanning mot mobbing
Page 7 and 8: kvinnelig lærer ingen ulempe Etter
Page 9 and 10: Tittel Kan nekte elever å dekke se
Page 11 and 12: Aktuelt Tidstyver i barnehagen Ansa
Page 13 and 14: Et stykke meninger fra grasrota 13
Page 15 and 16: Videregående: n viktigst - Tøffer
Page 17 and 18: - Bra med forventninger Utdanningsf
Page 19 and 20: Ut i verden Kort fra kloden USA Kor
Page 21 and 22: Drømmer du om å bli fransklærer?
Page 23 and 24: Trener Ulf Stormark er i ridehallen
Page 25 and 26: Naturbruk Benedicte Nilsen Rosvold
Page 27 and 28: Frisonen I denne spalten forteller
Page 29 and 30: Historien bak ditt og ti tusen andr
Page 31 and 32: Et annet viktig prinsipp i Norges n
Page 33 and 34: Dilemma I denne spalten retter ulik
Page 35 and 36: Språk Lønnsutvikling Mer Osjlo Kr
Page 37: Har du mykje på hjartet? Det er du
Page 41 and 42: Rett på sak Undervisning Pensjon T
Page 43 and 44: 43 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 45 and 46: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 47 and 48: Nes kommune Nes kommune trenger fle
Page 49 and 50: Gjerstad kommune Lærerstillinger i
Page 51 and 52: Longyearbyen ligger på Svalbard, m
Page 53 and 54: Universitetet i Agder Kurs for lær
Page 55 and 56: Juss Ellen A. Gooderham | Advokatfi
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Reidun Blankhol
Page 59 and 60: Nyttig å vite eidstids- -området

Utdanning nr. 2 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?