LEXICONORDICA 8 - Nordisk Sprogkoordination

59
bokmålet ser ut i dag, måtte vi t.d. fått fram følgjande former om
oppstillinga skulle vore fullstendig:
en bever – beveren – bevere / bevere[r] / bevrer – beverne /
bevrene
et fengsel – fengselet / fengslet – fengsel / fengsler – fengsla /
fengslene
Vi valde å sjå bort frå dei fleste alternativa og prøvde å gjennomføra
denne "sensuren" utan samtidig å gjera vald på det norske språket. Med
eit kodesystem i FNO 2000 balanserer oppslag og ekvivalentar vakkert
på denne måten:
majava 10 (zool) bever m3
Dei vanlegaste bøyingsklassene har i prinsippet dei lågaste nummera.
Klasse 2 av hokjønn manglar fordi ingen hokjønnsord kan førast saman
med klasse 2 for hankjønn og inkjekjønn. Ved hjelp av koden blir
"bever" plassert i klasse 3 saman med andre ord på -el, -en, -er og
bøygd som "onkel", "vinter" osv. Samla utgjer desse orda ei stor gruppe
som blir endå større ved at ein i oppstillinga finn den same
nummereringa i hokjønn og inkjekjønn, og dessutan i adjektiv. Den
gode tanken er at utlendingen fort skal oppfatta at kodar der talet 3 er
ein av komponentane, har visse sams drag.
lever f3 :
bever m3 :
åker m3 :
fengsel n3 :
åpen a3 :
ei lever – levra – levrer – levrene
en bever – beveren – bevrer – bevrene
en åker – åkeren – åkrer – åkrene
et fengsel – fengslet – fengsler – fengslene
åpen – åpent – åpne : åpnere – åpnest
Beveren er for folk flest ikkje noko vanleg dyr i dagleglivet, men vi finn
lett eksempel også frå den nærmaste kvardagen som gir mengdevis av
morfologiske alternativ, alle henta frå bokmål:
ei / en bok – boka / boken – bøker – bøkene
å baka / å bake – baker – baka / bakte – baka / bakte
Nordmannen ser straks at med desse eksempla er vi over på eit anna
språkplan enn der beveren boltrar seg. Valet mellom tilsynelatande
likestilte alternativ er samtidig eit val med sosiale, geografiske og / eller
andre implikasjonar.
"Det er makta som rår," sa mannen, han kasta ut katten. Vi har nytta
makta som ordboksforfattarar til å sortera ut ein del av det som