Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

2. Maritim næring– global og kunnskapsbasert2.1 sjøfartsnasjonMaritim næring er Norges eneste globale kunnskapsbasertenæring. Det som skiller kunnskapsbasertenæringer fra andre, er at kompetansen og kunnskapsmiljøetutvikles innad i næringen, det vil si somresultat av aktivitetene som foregår der. Det betyr atnæringer som vokste frem fordi bedriftene hadde godtilgang på naturressurser eller et stort lokalt marked,i enkelte tilfeller kan utvikles til å bli kunnskapsbaserte.Dette har skjedd med den maritime næringeni Norge. Norge ble en sjøfartsnasjon, fordi fastlandetvar ufremkommelig, mens vannveiene var mange oglange. Dessuten hadde vi tilstrekkelig med egnet trevirke,og kysten var full av fisk. Det var med andre ordde naturgitte ressursene som la grunnlaget for denmaritime næringen. Gradvis sank betydningen av denaturgitte forholdene, men den maritime næringenble ikke borte av den grunn. I dag er det primært denmaritime kompetansen og tilgangen på spesialisertevarer og tjenester som er Norges lokaliseringsfortrinnsom maritim næring.Skipsfart henger uløselig sammen med internasjonalhandel – og dermed økonomisk vekst. 90 prosent avall varetransport i verden foregår på skip. I tillegg blirskip og andre flytende enheter benyttet til en langrekke andre maritime formål, for eksempel fiske,boring, olje- og gassproduksjon, lagring og boliger.Innenfor alle disse formålene finner vi et betydeliginnslag av norske aktører.Den samlede verdensflåten som går i internasjonalfart består av om lag 50.000 skip. Disse fordeles på enlang rekke skipstyper. For eksempel er det cirka 12.000tankskip, 3.500 containerskip og 6.000 passasjerskipi den samlede flåten. Skipene frakter en lang rekkevarer som olje, grønnsaker, kjemikalier, biler, metallerog industriprodukter. Råolje utgjør så mye som 33 prosentav den totale internasjonale frakten, mens kull,gass og raffinerte petroleumsprodukter til sammenutgjør 17 prosent. Det betyr at fossile hydrokarbonerstår for halvparten av alt volum i internasjonal frakt.Metaller utgjør også en stor andel av volumene, tilsammen 20 prosent.Foto: UlsteinMer enn 90 prosent av norsk skipsfart foregår mellomutenlandske havner. Eksport av skipsfartsrelatertetjenester og produkter er betydelig. Før oljealderenvar bruttofrakter fra utenriks sjøfart Norges viktigsteeksportkilde og svært viktig for landets valutainntekter.Fremdeles er bruttofraktene store, men somandel av Norges eksport har de falt kraftig. I stedetkommer en stadig større del av eksportinntektenefra andre maritime tjenester og produkter, foreksempel fra skipsdesign, boreutstyr og seismiskeundersøkelser.Den høye andelen olje- og gassprodukter innebærerat internasjonal skipsfart er svært avhengig av utviklingeni energimarkedene. Hvis man skal plukke ut énforklaring på de økte prisene som har preget skipsfartsmarkedenede siste årene, er det Kinas økonomiskevekst. Den høye veksten har ført til at Kina harimportert store mengder olje, noe som har drevet oppbåde oljepriser og tankrater. En enda viktigere effekt,sett fra Norges ståsted, er at høye oljepriser har førttil økt leteaktivitet og utvikling av nye felt. Dermedhar etterspørselen etter seismikkskip, borerigger, forsyningsskip,ankerhåndteringsfartøy og produksjonsskipogså skutt i været.© PLASID - Fotolia10 11