Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

Brennende hett i det iskalde nordRegjeringserklæringen fastslår at nordområdene erNorges viktigste strategiske satsingsområde i årenesom kommer. I 2011 fant man petroleumsressurser vedSkrugard og Havis i Barentshavet og det er igangsattleteaktivitet langs den nye delelinjen mellom Russlandog Norge. Det antas at 25 prosent av verdens uoppdagedeolje- og gassressurser befinner seg i Arktis.De betydelige funnene i Barentshavet de siste årenebaner vei for store investeringer innenfor petroleumsrettetaktivitet i nord. Med bakgrunn i denneutviklingen trekkes det geografiske tyngdepunktet inæringen nordover, noe som gir de maritime foretakenei regionen strategiske fordeler.Aktører i Nord-Norge er godt posisjonert til å ta deli de nye markedsmulighetene som vokser frem. Detskyldes at maritime operasjoner i arktisk klima byr påutfordringer som man i liten grad har erfaringer medlenger sør. Dette kan for eksempel være krevendeoperasjoner som må gjennomføres i mørket påvintertid, med overising av utstyr og ekstrem kulde. Ifjor var det 100 år siden Titanic sank etter en kollisjonmed et isfjell, og også i dag kan drivis og isfjell skapelivsfarlige situasjoner for skip og installasjoner tilsjøs. I tillegg kan uoversiktlige forhold sørge for dyreog unødvendige forsinkelser i offshore-operasjoner.Dette gjør at stadig flere aktører etterspør løsningerfor å trosse naturkreftene. Å overvåke og forutseisens bevegelse er avgjørende for å kunne drive petroleumsvirksomheti nord. Det samme er sikker navigasjonog posisjonering. Et av selskapene som arbeideraktivt med slike problemstillinger er KongsbergMaritime. Gjennom SITUMAR-prosjektet som skjer isamarbeid med Forskningsrådet utvikler selskapet etslags værkart for is. Systemet bruker informasjon frasatellitter, undersjøiskesensorer og sensorer på fartøyfor å skape et oversiktsbilde som skal gjøre det muligå vite nøyaktig hvor isen er og hvor den beveger seg.som det ledende maritime kunnskaps- og industriellemiljøet i Norge knyttet til arktiske utfordringer.Et annet spennende utviklingstrekk i nord er denøkende trafikken langs Nordøstpassasjen. I 2010var det seks kommersielle fartøy som gikk gjennompassasjen. Dette økte til 34 i 2011 og i ved sluttenav 2012-sesongen har allerede 46 skip beveget segigjennom passasjen. I november 2012 seilte for førstegang et skip fullastet med gass fra Norge til Japangjennom Nordøstpassasjen. Tankskipet Ob River toklasten om bord ved Melkøya utenfor Hammerfest 7.november og tre uker senere losset skipet 134.738kubikkmeter flytende naturgass i Japan. Ruten gir entidsbesparelse på 20 dager, og dermed langt laveredrivstoffkostnader og utslipp av CO 2 til atmosfæren.I tillegg sparer en avgifter på nærmer en halv milliondollar ved å unngå og seile igjennom Suez-kanalen.Reiselengden kutter ruta i to, fra 12 000 km til 6 000km langs kysten av Sibir.Nordøstpassasjen til JapanFoto: KystverketI Narvik/Harstad-regionen er det i dag en gryendearktisk klynge som vokser frem. Næringsmiljøet harsamlet seg om et klyngesamarbeid under fanen«Arktisk maritim klynge». Klyngen består av maritimeaktører som står overfor og/eller håndterer arktiskeutfordringer i sin virksomhet. Gjennom samarbeidet iklyngen ønsker selskapene å utvikle og implementereutstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoneri arktisk klima mest mulig effektive, tryggeog miljørobuste. Klyngens visjon er å ta en posisjon© Karsten Thiele - Fotolia82 83