Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

NærskipsfartTransportbehovet har gjennom de siste tiårene økti takt med den sterke veksten i norsk økonomi. Tiltross for at skiftende regjeringer over lenger tid harhatt målsettinger om overgang til mer miljøvennligsjøtransport til sjøs, har landtransporten kapret stadignye markedsandeler fra sjøtransporten. Nærskipsfartenstår overfor en rekke nye miljøteknologier,men for strenge krav å resultere i en ønsket vridningmot landtransporten. Lav lønnsomhet og manglendeinfrastruktur utgjør og har utgjort de største utfordringenefor nærskipsfarten.shortsea-aktørene bidrar til rederiene i mindre grader finansielt i stand til å foreta investeringer i mereffektive fartøyer.For å bedre nærskipsfartens inntjeningspotensial ogmarkedsandeler må trolig ny infrastruktur og offentligstimuli på plass. Relevante infrastrukturinvesteringerinnbefatter større utnyttelse av potensielle stordriftsfordelerved havneanlegg og tilretteleggelse forvidere transportsystemer til lands. Figuren nedenforillustrerer at driftsmarginen for innenriks sjøfart harligget betydelig under marginene for norsk næringslivsamlet og maritim næring sett under ett.Mer nærskipsfart og mindre landtransport har vært etpolitisk mål over mange tiår, men måloppnåelsen harvært heller mager. Den sittende regjeringen har «mermiljøvennlig og mer konkurransedyktig nærskipsfart»som en målsetting både sin maritime strategi,«Stø kurs», og i «Nasjonal transportplan 2010-2019».Utenom 1990-tallet har sjøtransporten likevel jevntover tapt terreng til landtransporten.Utvikling i antall tonnkilometer for norsk sjøtransportog veitransport fra 1965 til 2010Utvikling i antall tonnkilometer for norsk sjøtransportog veitransport fra 1965 til 2010 Kilde: SSB (2012)Kilde: SSB (2012)20000180001600014000120001000080006000400020000SjøtransportVeitransport19751980198519651970199019951998199920002001200220032004200520062007200820092010En bransje med lave marginerNærskipsfarten preges av lav og varierende lønnsomhet,på grunn av lave volumer, lave frekvenser, eldrefartøy, sterk konkurranse og stadig mer fragmenterteverdikjeder. Spesielt innenriks sjøfart har hatt lavemarginer, men også marginene på nærskipsfartentil andre land har vært begrensede. Lave driftsmarginerog begrenset inntjeningspotensialet hosDriftsmarginen for norsk næringsliv under ett,maritim næring og innenriks sjøfart i perioden2000-2010Driftsmargin (EBITDA) for norsk næringsliv under ett, maritimnæring og innenriks sjøfart i perioden 2000–2010 Kilde: Menon (2012)Kilde: Menon (2012)20 %18 %16 %14 %12 %10 %8 %6 %4 %2 %0 %20042005Maritim verdiskaping og næringens andel avnorsk næringsliv 2004–2011 (Antall ansatte)Nordsjøen2006Endring i omsetning fra foregående år(Milliarder kroner)2007driftsmargin innenriks sjøfartdriftsmargin maritimdriftsmargin hele norsk næringslivNærskipsfartens miljøparadoksSjøtransport har betydelig lavere utslipp per tonnkilometerenn landtransporten. Videre har man overlang tid ønsket å avlaste veinettet med tanke på fremkommelighet,kapasitet og sikkerhet. Dette har værtbakgrunnen for at det har vært bred enighet om satsningenpå nærskipsfarten. Samtidig skjer det mye påutviklingssiden for nye miljøteknologier. Utviklingenomfatter optimalisering av brenselceller, motorer ogskipsdesign, overgang til elektriske løsninger og mermiljøvennlige drivstoff som gass og destillater, samtrenseteknologier for drivstoffet, ballastvann, gråvannog skroget. Noen teknologier egner særlig godt forkorte strekninger, som for elektriske løsninger, hvorladningen står sentralt. Andre teknologier har enregional forankring, fordi de er rettet mot forurensing20082009Næringens andel av norsk næringsliv2010Verdiskaping (mrd. kroner)Maritim verdiskaping og næringens andel avnorsk næringsliv 2004–2011 (Antall ansatte)NordsjøenEndring i omsetning fra foregående år(Milliarder kroner)Næringens andel av norsk næringslivVerdiskaping (mrd. kroner)som er regional av karakter, deriblant utslipp avnitrogenoksider, svoveloksider og svevestøv.Både internasjonale regler i regi av IMO og nasjonaleregler stimulerer til utvikling og implementeringnye miljøteknologier både for nærskipsfarten ogflåten mer generelt. Det er imidlertid ikke gitt atstrenge miljøkrav gir reduserte utslipp for transportpå kort sikt. Årsaken er at nærskipsfarten i størregrad enn deepsea-shipping møter konkurranse fralandtransporten. Man risikerer dermed at for strengekrav til nærskipsfarten, kan gi økte utslipp ved attransporten flyttes over til land, stikk i strid med kraveneshensikt. Det er derfor viktig å se regelverket fornærskipsfart i sammenheng det samlede regelverketfor transportsektoren.Den offentlige støtten lever ikke opp til visjonenNærskipsfarten står overfor en rekke særegneskatte- og avgiftsordninger. I «Nasjonal transportplan2010-2019» ble avgiftssystemet revidert med formål atenklere system og avgiftslettelser skulle stimulere tilmer nærskipsfart. Akselererende kostnader ved blantannet lossystemet har imidlertid bidratt til at tiltakenehar vært mindre merkbare for næringen. Mars 2012oppnevnte Regjeringen derfor et utvalg for å utredelostjenesten.© big_tau - Fotolia46 47