10.07.2015 Views

Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

© Yvann K - FotoliaLokale klynger med globaltnedslagsfeltFor noen tiår siden var skipsverft og rederier etablert ide fleste byer langs kysten fra Oslo til Tromsø. I dag ermaritim næring blitt vesentlig mer geografisk spesialisert.I dag er verftene i hovedsak lokalisert langs vestlandskysten,spesielt i Møre og Romsdal. Rederiene erogså blitt geografisk konsentrert. Deepsea-rederierfinner vi nå primært i Bergen og Oslo, mens offshorerederieneer lokalisert langs vestlandskysten, gjerne inærheten av verftene.At verft og rederier har forsvunnet fra mange byerlangs norskekysten, betyr ikke at de har mindre betydningfor norske regioner. Snarere tvert i mot: Verftenehar aldri bygget skip for så store verdier som i dag, ogrederiene har aldri hatt så høye inntekter som i dag.Faktisk kan vi være ganske trygge på at vi ikke haddehatt noen internasjonalt konkurransedyktig maritimnæring i Norge i dag hvis ikke regionene hadde blittspesialisert og konsentrert.Den regionale spesialiseringen er et uttrykk for klyngedannelse.Med en næringsklynge mener vi en gruppebedrifter og kunnskapsaktører som er samlokalisertog som utnytter såkalte eksterne stordriftsfordeler.Det vil si at de høster gevinster av å dele kunnskap,infrastruktur, arbeidsmarkeder og eksponering i internasjonalemarkeder.Disse gevinstene tar mange former, for eksempel ikraft av at kunnskap utvikles og spres blant aktørenei klyngen. Gevinstene skapes også gjennom konkretesamarbeidsprosjekter og ved at regionen blir merattraktiv og kan tiltrekke seg kompetente personerbedrifter utenfra. Disse prosessene er selvforsterkende:Jo sterkere klyngeeffekter, desto større vekst.Det er mange sterke lokale klynger i maritim næring.Skipsfartsklyngen i Bergen, boreutstyrsklyngen iKristiansand og maritime tjenester i Oslo er noeneksempler.Klyngebasert vekst kommer ikke nødvendigvis av segselv. Derfor har norske myndigheter etablert klyngeutviklingsprogrammetNorwegian Centre of Expertise(NCE). Det eksisterer i dag 12 slike NCE-klynger. Flereav disse er helt eller delvis maritime. De største ogmest kjente er <strong>Maritim</strong>t Møre, NODE (boreutstyrsklyngenpå Sørlandet) og Kongsberg (Systems Engineering).Disse tre lokale klyngene har opplevd en kraftigverdiskapingsvekst de siste årene. Kongsbergmiljøethar for eksempel hatt en verdiskapingsvekst de siste8 årene som er 60 prosent høyere enn veksten til sammenlignbaremiljøer (se Menon-rapport nr 40/12).De lokale klyngene i maritim næring blir stadig merglobalisert. Næringen har alltid vært internasjonal,men det nye er at selskapene utvikler globale organisasjonerog at store utenlandske konsern leggerregionale hovedkontor og kompetanseenheter i delokale klyngene. For eksempel har Rolls Royce nyligvalgt å legge sitt europeiske opplæringssenter tilkunnskapsparken i Ålesund. De økte klyngemessigeutfordringene som globaliseringen representerer harført til at Nærings- og handelsdepartementet og deandre eierne av NCE-programmet har besluttet å oppretteet eget program for de mest globale klyngene iNorge – Global Centre of Expertise.3.4 <strong>Maritim</strong>t utstyr<strong>Maritim</strong>e utstyrsprodusenter i Norge hadde en samletomsetning på 67 milliarder kroner i 2011 og nesten18 000 ansatte. Denne gruppen utgjør 15 prosent avnæringens samlede verdiskaping og 18 prosent av deansatte.Det bygges svært mye spesialisert utstyr til skip ogandre flytende innretninger i Norge. De siste ti årenehar utstyrsprodusentene vært i kraftig vekst. Detteskyldes dels økt etterspørsel på norske verft og blantnorske rederier, og dels at utstyrsprodusentenehar lykkes stadig bedre på internasjonale markeder.Utviklingen har derimot vært svakere etter 2008.<strong>Maritim</strong>t utstyr er den hovedgruppen som har hattdet største fallet i omsetning siden 2008. Noe av dettekan forklares med konsernendringer som har ført tilat deler av selskapet som er mindre rettet mot maritimtutstyr har blitt skilt ut eller solgt. Samtidig harverdiskapingen vært forholdvis stabil, og margineneligger fortsatt på hele 12 prosent. Det er denne gruppensom har den høyeste lønnsomheten av alle de firehovedgruppene.Norske utstyrsprodusenter er spredt på en langrekke produktgrupper, mer eller mindre spesialisertmot skipssegmenter og andre flytende innretninger.Kongsberg <strong>Maritim</strong>e er verdens ledende leverandørav dynamisk posisjonering (DP) og har også internasjonaleposisjoner i kontroll- og overvåkningssystemer.Kristiansandsbedriftene NOV (National Oilwell Varco),Aker MH og Sense, dominerer verdensmarkedet forboreutstyr. Jotun er en verdensledende produsent avskips- og offshoremaling. Rolls-Royce Marine er blantde ledende motor- og fremdriftssystem-produsenter.Odim, IP Huse, Brudevoll og Wärtsilä er andre utstyrsprodusenteri Norge med internasjonal posisjon i sinemarkeder.FOTO: O’Connor Paul56 57

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!