Maritim verdiskapingsbok - Norges Rederiforbund

overfor i konkrete maritime operasjoner. Dermedblir forskningen og produktutviklingen mer målrettet.Tett interaksjon mellom brukere og forskere giren raskere og mer presis vei til ny teknologi og nyeløsninger.Ansatte i maritim næring med sjøoffiserutdannelse,Ansatte fordelt i maritim på fire næring hovedgrupper med sjøoffiserutdannelse,(2009)fordelt på fire hovedgrupper450012 %© Riccardo Arata - FotoliaOperativ kompetanse fra sjøen –kritisk for hele næringenDet er bred enighet i maritim næring om at praktiskog operativ erfaring fra sjøen representerer en kritisktype kompetanse for hele næringen – også i landbasertedeler av næringen og for offentlige aktører somlosvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.Kompetanse er den viktigste innsatsfaktor for mangemaritime bedrifter. Siden menneskene som besitterkompetansen er lite mobile, er bedriftene avhengigeav å drive virksomheten fra land hvor maritim kompetanseer tilgjengelig til en konkurransedyktig pris.Det innebærer at tilgangen på ansatte med relevantkompetanse av høy kvalitet også i fremtiden er nødvendigfor at Norge skal fortsette å være et attraktivtvertsland for maritime bedrifter. En av norsk maritimnærings største fortrinn har vært tilgang til en klyngemed mange kontaktfelt mellom ulike deler av næringen,der kunnskap spres internt hurtig og effektivt. Enav de viktigste antagelsene her er at maritim næringfungerer som en systemløsning. Dette innebærer atbortfall av deler av klyngen vil få effekt for resten avklyngen.Den siste norske sjømann?Den siste tiden har flere aktører i næringen uttryktbekymring over at «den norske sjømann» skal forsvinne.Som en konsekvens av dette frykter man atden norske maritime klyngen vil miste tilgangen tilsysselsatte med sjøbasert erfaring. I en ny rapportfra FAFO trekkes betydningen av sjøbasert erfaringfrem, og det vises til at erfaring fra sjøen utgjør kritiskkompetanse for landbasert virksomhet i den norskemaritime næringen (Reegard & Rogstad, 2012). Sju avti bedriftsledere i maritim klynge mener at sjøbasertkompetanse er viktig for innovasjon og nytenkning ivirksomheten, og dermed for at deres bedrifter skalkunne videreutvikle seg.Maritim virksomhet blir i stadig mer kunnskapsbasert.Flere prosesser bidrar til denne utviklingen. Fordet første står maritime bedrifter, både rederier,utstyrsprodusenter, verft og tjenesteytere, sentralti den uhyre avanserte teknologiutviklingen i olje- oggassnæringen. Spesialskip, posisjoneringssystemerog styringssystemer er noen eksempler på kunnskapsområderhvor den norske næringen leder an.For det andre blir skipsfart i økende grad en del avkomplekse internasjonale logistikksystemer, noe somkrever avanserte databaser, overvåkningssystemerog kommunikasjonsformer. Norske aktører som Wilh.Wilhelmsen, Kongsberg Maritime og DNV står sentralti denne utviklingen. For det tredje stilles det stadighøyere krav til sikkerhet og miljø, hvilket fører til kontinuerligeinnovasjoner og teknologiutvikling.Koblingen mellom forskningsbasert kunnskap ogerfaringsbasert kompetanse er en nøkkel for å forståden høye innovasjonsevnen og omstillingstakten inorsk maritim næring. Sjøfolk kan gi presise innovasjonsimpulsertil skipsdesignere, utstyrsprodusenterog forskere, fordi de vet hvilke utfordringer man stårOperativ erfaring fra sjøen – kritisk kompetanse ihele klyngenFiguren til høyre viser antall ansatte med sjøoffiserutdannelsefordelt på rederier, tjenester, utstyr ogverft, og hvor stor andel av de ansatte i gruppen somhar denne utdannelsesbakgrunnen. Åtte prosent avde ansatte i maritim næring har utdannelse som sjøoffiserer,til sammen cirka 8.000 personer. Knapt halvpartenav disse er ansatt i rederier, mens tjenester,verft og utstyrsprodusenter har resten i sine organisasjoner.Hele syv prosent av de verftsansatte og seksprosent av de ansatte i maritime tjenesteleverandørerhar sjøoffiserutdannelse.Innad i rederigruppen er det store variasjoner. Blantoffshorerederiene har 20 prosent av de ansattesjøoffiserutdannelse, mens 15 prosent av deepsearederienehar det. Det er faktisk shortsea-rederienesom trekker ned andelen med sjøoffiserutdannelse.Årsaken er trolig todelt: For det første er store selskapersom Color Line og Hurtigruten inkludert i dennegruppen. Disse har flere tusen servicepersonell ombord på skipene, noe som trekker sjøoffiser-andelenned. En annen forklaring er at mange fraktefartøy,og innenriks fergerederier har hatt mange faglærtesjøfolk uten sjøoffiserutdannelse.Ser man på den geografiske fordelingen av nordmennsom arbeider på skip ser vi at de 19.000 ansatte fordelerseg utover hele kysten. Likevel er det fire fylkersom skiller seg ut; Møre og Romsdal (3.729), Hordaland(3.003), Nordland (2.115) og Rogaland (1.867). 5Disse fire fylkene er hjemsted til mer enn halvpartenav nordmennene som arbeider på skip. Vestfold erdet eneste fylket på Østlandet som er hjem til merenn tusen sysselsatte. Det kan skyldes sterke maritimetradisjoner i fylket samt at en finner maritime utdanningsinstitusjonerher.5 Tallene i parentes er antall sysselsatte på skip med hjemsted i fylket.40003500300025002000150010005000MaritimetjenesterRederiTjenesterUtstyrAntall ansatte med sjøoffiserutdannelseVerftAndel av totalt antall ansatte med sjøoffiserutdanningREDERIERKlynge- oginnovasjonsdrivereKlyngebasert,åpen og effektivinformasjonsflytSterk konkurranseSJØFOLK som bærereav praktisk kunnskapVerft10 %8 %6 %4 %2 %0 %Rederiene er motoren i den maritime klyngenUtstyrsleverandører16 17