Rapport

1. Lovgrunnlaget
Psykisk helsevernloven (phvl.) regulerer bruken av tvang i det psykiske helsevernet.
I dette kapitlet foretas en kort gjennomgang av lovgrunnlaget for de ulike tvangstiltak som omtales i
denne rapporten. I tillegg vises til kapittel 7.2 for en nærmere omtale av det rettslige grunnlaget ved
domstolsprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern. For en mer utdypende fremstilling av
reglene i psykisk helsevernloven, vises til Helsedirektoratets rundskriv til loven IS-9/2012. 1
I phvl. kapittel 3 oppstilles prosessuelle og materielle vilkår for etablering av tvungen observasjon og
tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. §§ 3-2 og 3-3. Vilkårene for etablering av tvungen observasjon og
tvungent psykisk er like. Tvungen observasjon kan imidlertid benyttes for å avklare om vilkårene for
tvungent psykisk helsevern er oppfylt, og kan i utgangspunktet kun benyttes i inntil ti dager 2 .
For det første må pasienten være undersøkt og henvist av en lege som er uavhengig av den
institusjonen pasienten henvises til. I løpet av 24 timer etter ankomst ved institusjonen, må en som
kan være faglig ansvarlig for vedtak, jf. § 1-4, foreta en vurdering og treffe vedtak om etablering eller
ikke-etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, i rapporten kalt
«spesialistvedtak» eller «rettslig grunnlag for helsehjelpen».
Pasienten må ha en «alvorlig sinnslidelse» i lovens forstand, og i tillegg må ett av fire alternative
vilkår være oppfylt:
Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at pasienten enten får sin utsikt til
helbredelse eller bedring i vesentlig grad redusert, (behandlingsvilkårets
forbedringsalternativ) eller
Det er stor sannsynlighet for at pasienten får sin tilstand vesentlig forverret i meget nær
fremtid uten tvungent vern (behandlingsvilkårets forverringsalternativ).
Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å forhindre at pasienten utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for eget liv eller helse, eller
Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å forhindre at pasienten utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for andres liv eller helse.
Frivillighet skal være forsøkt eller «åpenbart formålsløst», og tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern må fremstå som den klart beste løsningen for pasienten etter en helhetsvurdering.
Som hovedregel kan en pasient som mottar frivillig behandling, jf. § 2-1, ikke overføres til tvungent
psykisk helsevern (konverteringsforbudet, jf. § 3-4.) Det er imidlertid gjort unntak for situasjoner der
pasienten ved utskrivelse ville utgjøre en «nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller
helse». Unntaket innebærer ikke et unntak fra det formelle kravet om en ekstern, uavhengig
legeundersøkelse.
1 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psykisk-helsevernloven-og-psykisk-helsevernforskriften-medkommentarer
2 Observasjonsperioden kan utvides med ytterlige ti dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder.
12