Rapport

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %
Henvisningsformalitet mangler
Henvisningsformalitet
Rettslig grunnlag ved innleggelse for
pasienter henvist til tvang
36
32
12
Innrapportert
Mangler
Frivillig
Tvang
Annet
Figur 3.8 Henvisningsformalitet og rettslig grunnlag ved innleggelse for nye henvisningsperioder i 2014 (N= 34 316).
3.3.2 Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern - Geografiske forskjeller
Forskjeller i omfang av tvang kan gjelde variasjon mellom ulike geografiske områder eller variasjon
mellom behandlingsinstitusjoner. Med den første innfallsvinkelen tar man utgangspunkt i
befolkningens faktiske bruk av helsetjenester, uavhengig av behandlende institusjon, mens den
andre innfallsvinkelen har som mål å sammenligne institusjoner for å avdekke eventuelle uønskede
praksisforskjeller. Tilgjengelighet og utforming og organisering av behandlingstilbudet kan imidlertid
påvirke bruken av helsetjenester og vice versa, og ulike behov i befolkningen vil ha betydning for
begge innfallsvinkler.
Gjennomgangen som følger tar utgangspunkt i befolkningens bruk av helsetjenester og ser på
forskjeller mellom bostedsområder. Analysene tar med det utgangspunkt i hvor pasienten bor, og
ikke hvor pasienten er behandlet. Funksjonsfordeling mellom helseforetakene vil derfor ikke påvirke
resultatene. I all hovedsak behandles likevel pasienter i det psykiske helsevernet ved det
helseforetaket de sokner til. Eventuelle praksisforskjeller knyttet til tvangsbruk, vil derfor avspeiles i
tallene. Tallene er standardisert i forhold til antall voksne innbyggere i foretakenes opptaksområde
og korrigert for manglende innrapportering. Kompletteringen gjelder i all hovedsak Midt-Norge og i
noen grad Oslo-området. Dette skyldes mangler i innrapporteringen fra Oslo universitetssykehus HF
(29 prosent av innleggelsene mangler informasjon om rettslig grunnlag), Helse Møre og Romsdal HF
(46 prosent mangler), St Olavs hospital HF (15 prosent mangler) og Helse Nord-Trøndelag HF (20
prosent mangler).
Figur 3.9 og 3.10 presenterer befolkningskorrigerte rater for antall pasienter under tvungent psykisk
helsevern (jfr. TPH-pasienter, TUD er inkludert) og for antall tvangsinnleggelser i 2014. Raten for
pasienter under tvungent psykisk helsevern varierer fra 62 per 100 000 voksne innbyggere i
Helgeland til 199 i Lovisenbergs opptaksområde. Det er store forskjeller både mellom og innad i hver
region. Rater beregnet for de større byene i hver region viser spesielt høye rater for Stavanger og
Bergen.
Også for tvangsinnleggelser viser data for 2014 store geografiske forskjeller. I all hovedsak er det slik
at de områdene som har mange pasienter under tvungent psykisk helsevern også har høye rater for
tvangsinnleggelser. For Troms og Finnmark er imidlertid det relative nivået for tvangsinnleggelser
vesentlig høyere enn det relative nivået for pasienter under tvungent psykisk helsevern. Figuren som
illustrerer forskjeller i tvangsinnleggelsesrater viser også at tvungen observasjon brukes forskjellig.
38