Rapport

Tall fra NPR for 2014 viser at det i 2014 ble fattet 2 513 vedtak om tvangsbehandling fordelt på 1 502
pasienter. 94 prosent av vedtakene gjaldt tvangsbehandling med legemidler. Samme år rapporteres
løpende vedtak om tvungent psykisk helsevern med eller uten døgnopphold for om lag av 5 100
pasienter. Dersom innrapporterte tall er komplette innebærer dette at det gjøres vedtak om
tvangsbehandling for mindre enn én av tre pasienter under tvungent psykisk helsevern. Figur 3.15
viser geografiske forskjeller i andel TPH-pasienter under tvangsbehandling. Det er uklart i hvilken
grad forskjellene skyldes manglende innrapportering av tvangsbehandlingsvedtak. Grunnlagstall per
helseforetak er gjengitt i tabell 3.9. Andel pasienter med vedtak om tvangsbehandling må i alle fall
holdes opp i mot det faktiske ratetallet for pasienter under tvungent vern da høy andel med samtidig
tvangsbehandlingsvedtak også kan være et uttrykk for streng praksis for etablering av tvungent
psykisk helsevern.
3.3.4 Tvangsmidler og skjerming
Tvangsmidler skal bare benyttes når dette er absolutt nødvendig for å forhindre skade på personer
eller materielle verdier, jf. phvl. § 4-8. Psykisk helsevernloven hjemler fire former for tvangsmidler;
Mekaniske tvangsmidler, farmakologiske tvangsmidler, isolasjon og holding 12 , se kapittel 1. Isolasjon
brukes bare i mindre grad i norske psykiatriske sykehus, og ser langt på vei ut til å være erstattet med
skjerming 13 , som er et til dels særnorsk fenomen. Skjerming innebærer at pasienten holdes borte fra
medpasienter, gjerne i en egen del av avdelingen, men med personale til stede. Tiltaket er ikke
definert som et tvangsmiddel, og begrunnes i hensynet til behandlingen eller til andre pasienter.
Mange pasienter beskriver likevel opplevelse av tvang og avmakt i skjermingssituasjoner 14 .
Informasjon om tvangsmiddelvedtak og skjerming har ikke vært komplett i innrapporteringen til NPR,
og det er derfor gjennomført flere manuelle kartlegginger for å følge med på bruken av disse
formene for tvang i psykisk helsevern. For perioden 2001 – 2007 ble denne kartleggingen utført av
SINTEF 15 , mens kartlegging for 2009 og 2012 er utført av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengselsog
rettspsykiatri i Helseregion Sør-Øst (SIFER) 16 . Resultater fra disse nasjonale kartleggingene er
sammenstilt i figur 3.16, som viser antall vedtak for hvert av de fire typene tvangsmiddel samt vedtak
om skjerming. Med forbehold om sammenlignbarhet mellom de to datakildene, tyder utviklingen i
perioden 2001 -2012 på en økning i det totale antallet vedtak, med en samtidig forskyvning av
praksis fra farmakologiske og mekaniske tvangsmidler og over på mer bruk av skjerming, isolasjon og
kortvarig fastholding. Innsamlingen fra 2012 viser at det ble fattet til sammen 8 182 vedtak om bruk
av tvangsmiddel og 3 318 skjermingsvedtak for til sammen 2 602 pasienter dette året. 74 prosent av
alle vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming ble rapportert fra akutt- og sikkerhetsavdelingene.
12 Mekaniske tvangsmidler omfatter i hovedsak ulike former for belter, farmakologiske tvangsmidler er
korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt mens isolasjon innebærer å bli innelåst på et
rom uten personale til stede.
13 Høyer og Drange, 1994
14 Norvoll (red), 2013
15 Bremnes m.fl., 2009
16 Knutzen m.fl., 2015
45