Navigare 3 - 2019

LOKAL TRANSPORT: Hun benytter seg ofte av buss i stedet for taxi. – Da får en sett mye mer!
Foto: Privat
FOTO: SJØFARTSDIREKTORATET
ikke deler en slik åndetro, men at hun
likevel følte seg komfortabel med å be for
vannet til en slik renselsesprosess. Og som
prest er hun opptatt av å gjøre det hun
selv tror på, ikke lage en «forestilling».
– Vi ber jo for dåpsvannet når et barn
skal døpes, og likeledes følte jeg da det var
innafor å be for dette vannet og anledningen
det skulle brukes til, forklarer hun.
Selv om det er «litt utenfor det hun
tenker selv», var det viktig for Anne å vise
at kirken tar folks frykt på alvor.
– Dette var helt reelt for dem, og da
tilkaller vi han som er sterkere enn alle
onde krefter til sammen, sier hun.
Seremonien ble avsluttet med at alle om
bord fikk hvert sitt lys, tente det, satte det fra
seg i en skål med sand og noen av mannskapet
delte minner de hadde med avdøde.
– Verdig og flott, minnes Anne, som av
personhensyn ikke kan vise bilder fra
seansen.
Fra Visnes til Rio
Hun har jobbet som ambulerende
sjømannsprest siden 2007. Den gang reiste
hele familien på fem ned til Rio uten et
snev av peiling på hva de gikk til. Før
jobben ble hennes var hun overbevist om
at hun ikke kom til å få den. Hun minnes
at Sjømannskirken søkte en prest med lang
erfaring, helst ingen barn og at en skulle
«bære det hellige med seg».
– Jeg hadde jo kun noen års erfaring
som prest, hadde tre små barn og det
hellige hadde jeg i hovedsak som base i
kirken, ler Anne.
Men jobben ble hennes, og siden har
hun blitt der. Og større overgang skal du
lete lenge etter. Fra idylliske Visnes på
Karmøy hvor barna kunne løpe fritt og
sykle til skolen på egenhånd, til høye
murer i Rio og privatsjåfør som fraktet
dem fra A til B.
Etter en stund fant de ut at det var
bedre for barna å flytte hjem, mens Anne
reiste til og fra med base på Karmøy.
– Det har vært et puslespill med barn,
skole og bosted, men Sjømannskirken skal
virkelig ha ros for å legge til rette og
skreddersy stillingen for meg.
I beredskap
En tredjedel av året reiser Anne rundt om
i Latin-Amerika og møter nordmenn der
de er. Hun er en del av beredskapen til
norske rederier og Utenriksdepartementet,
og har stor variasjon i arbeidet.
– Skjer det noe, hiver jeg meg på
kalosjene og er på plass så snart jeg kan.
Ellers er jeg blitt såpass varm i trøya at jeg
inviterer meg selv til de arrangementene
hvor nordmenn samles. Du kan si jeg
jobber etter blodhund-prinsippet, snuser
meg fram til Ola og Kari Nordmann,
smiler hun.
Anne besøker nordmenn om bord i
norske båter og på studiesteder. Å være
samtalepartner for de som sitter i fengsel
er også en del av jobben. Den ene dagen
deler hun ut vafler med syltetøy og
brunost til studenter, den neste handler
hun toalettpapir, tannbørste og medisiner
til en som sitter i fengsel. Å døpe en ny
verdensborger om bord i en fiskebåt med
utsikt over Mar del Plata i Uruguay har
også skjedd.
– Nå skal det sies at det hører til
sjeldenhetene at jeg holder dåp, men det
var altså så fint. Attpåtil fikk han navnet
«Normann», minnes hun med et varmt blikk.
Ventil
Som sjømannsprest er hun opptatt av
brobygging, og å respektere at alle har
Navigare 3 - 2019 | 21