Ladda ner (pdf) - Arbetarhistoria

ARBETE & KLIMATRÄTTVISA
moderniseringspolitikk på 1960-tallet, spesielt dens energiske
vilje til å kartlegge og utnytte råstoffene i Amazonas. Amerikanske
og canadiske foretak spilte en rolle som pådrivere, långivere
og utførere.
I Porto Trombetás lå bauksitten som et vannrett lag bare
noen få meter under overflaten. Derfor skjedde utvinningen
som dagbrudd, og enorme arealer med regnskog ble ryddet.
I følge en besøkendevar det »rød jord så langt øyet kan se» der
det opprinnelig var jungel. Malmen blevasket med ferskvann,
og avfallsstoffene fra denne rensingen ble dumpet i et lokalt
vann, Lago Batata. I løpet av de første fem årene av produksjonen
dreide det seg om så mye som 10 millioner tonn slam.
Slammet fylte etter hvert opp sjøen, overflaten krympet med
15 prosent og fisk og sjøplanter forsvant. Når det var flom,
bredte slammet seg videre til ferskvann som sjøen Agua Fria
og selv den majestetiske Rio Trombetás. Enda et miljøproblem
kom med de gigantiske lastskipene; for å stabilisere de tomme
skipene under seilasen overAtlanterhavet, pumpet kapteinene
saltvann i stabiliseringstankene når de la til for å losse lasten.
Tilbake i Porto Trombetás slapp de ut saltvannet for å kunne
Porto Trombetás i den brasilianske regnskogen.
36 Arbetarhistoria 2012:3–4
laste på bauksitt, og ødela i stor omkrets ferskvannet, med
planter og fisk, i selve havna og nedover elveløpet. 7
Mens forandringene av det naturlige miljøet i Porto Trombetás
hendte i løpet av noen få, intense år på 1970-tallet, foregikk
omformingen av naturen i Årdal i saktere fart, i løpet av
et knapt halvt århundre. Forandringene i Årdal gjaldt til å
begynne med utbyggingen av vannkraft. Store deler av det
naturlige miljøet ble omformet, nærmest til det ugjenkjennelige.
Den opprinnelig maleriske, bonderomantiske settingen,
med sognekirka, spredte gårder og frittgående dyr rundt fjorden
og i dalen, fikk i 1910-11 den grunnleggende infrastrukturen
for den videre utbyggingen, i form av et havneanlegg og
veier for anleggsmaskinene.
Til tross for at forandringen tok mer tid i Årdal, er det en
påfallende parallell mellom de to lokalsamfunnene at det store
industrielle spranget kom i perioder med autoritært styre
(i Norge 1940–1945 og i Brasil 1964–1985). I disse periodene
hadde arbeiderne og lokalbefolkningene ikke mulighet til å
organisere seg mot hensynsløs utbytting avmennesket og naturen.
På liknendevis som i Porto Trombetás var fremmede mak-