Ladda ner (pdf) - Arbetarhistoria

tertungt involvert i industrialiseringen. Underden tyske okkupasjonen
ble brygga utvidet med kaier langs fjorden, der lektere,
taubåter, lasteskip og passasjerferjer lå tett fortøyd. Veien
mellom de to kommunesentrene, kraftverket og smeltehallen
ble ferdigstilt, mens oksidhallen bare ble påbegynt. I følge journalisten
Erling Lægreid, som vokste opp i lokalsamfunnet, ble
engene i den trange dalen spekket med blant annet uferdige
fabrikkbygninger, hauger med skrot, jernbaneskinner og store
jernkuler. Det var skitt, støv og summing fra maskiner over alt.
Det største miljøproblemet i Årdal var fluorforurensingen.
I de 20 år mellom oppstarten av smeltingen med åpne ovner til
disse ble lukket på 1970-tallet, hang giftig, fluorholdig røyk tett
over bygda. Livet foregikk under fluortåka. En del av skogen
døde. Fluornedbør falt på gresset, og dyra som beitet utviklet
skjelettsykdommer. Barna ble svarte av å leke i snøen, og de
hjemmeværende mødrene vasket døgnet rundt. Men det var
arbeiderne som betalte produksjonens høyeste pris: mange
fikk lungesykdommer, ble syke og døde. Befolkningen protesterte,
men selv i demokratiet Norge tok det 20 år før smelting
med åpne ovner sluttet. 8
Årdal på den norske regnkysten.
Kolonisering av den indre naturen
Tilkobling til nettverk fører også regelmessig til forandringer i
menneskets natur; for også menneskets fysiske og psykiske
konstitusjon kan sees som en del av naturen. Det dreier seg
for eksempel om at mennesker forlater de tradisjonelle habitatene
sine, selger den kroppslige arbeidskraften til utbytting
eller lærer seg nye ferdigheter og dermed utvider sin makt over
den ytre naturen. Nye arbeidsmåter kan kreve en enorm selvdisiplinering,
for eksempel når den tradisjonelle, helhetlige
produksjonsmåten blir forandret til den moderne, monotone
produksjonen med arbeidsdeling. 9
Jungelområdet der gruvesamfunnet Porto Trombetás ble
opprettet, var opprinnelig bebodd av etterkommerne etter
rømte eller frilatte afrikanske slaver. Disse bodde i små, isolerte
samfunn (Quilombos), og de levde som jegere og samlere avdet
de kunne få tak i av frukt i regnskogen og fange til vanns og til
lands. Uten å idyllisere leveforholdene deres, erdet svært sannsynlig
at arbeidsdagen varkort, nårdet varselvberging. Mat fantes
i overflod i skogen og i floden, og materialer til å bygge og
reparere hus, redskaper, våpen med mer fantes likedan der. 10
Arbetarhistoria 2012:3–4 37