(Statsallmenning/ Bygdeallmenning) in Norway. - UMB

More documents

Recommendations

Info

Doshisha University University of Hyogo Norwegian University of Life Sciences Endra med lover 2 juli 2004 nr. 63 (ikr. 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr. 1336), 30 juni 2006 nr. 52 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727. Sjå overgangsregler i forskr. 30 juni 2006 nr. 729). Kap. VIII. – Vedtekter. § 14. Fjellstyret kan vedta allmenne vedtekter om bruken av allmenningen. Vedtekter må stadfestast av Kongen før dei vert sette i verk. Om saksførehavinga gjeld reglane i § 10. Endring i eller oppheving av eldre vedtekter skjer på same måten. Kap. IX. – Beite. § 15. Jordbrukar med beiterett i statsallmenning har rett til å beite med så stor buskap som han kan vinterfø på eigedomen. Fjellstyret kan samtykkje i at det vert beita med større buskap enn nemnt i første stykket, når det kan skje utan skade for andre bruksrettshavarar. Så langt det i allmenningen er beite som ikkje vert nytta av bruksrettshavarane, kan fjellstyret under tilsvarande føresetnader gjere vedtak om å gje andre – også utanbygdsbuande – rett til å nytte dette beitet, på vilkår som vert fastsette ved avtale. Tvist om beiting som nemnt i andre og tredje stykket vil vere til skade for nokon bruksrettshavar, vert avgjort ved skjøn. § 16. Fjellstyret fastset nærare reglar om ordninga av beitebruken innan statsallmenningen. Reglane kan mellom anna gå ut på inndeling av beitet i felt, fastsetjing av beitetider og Amended by Acts 2 July 2004 No. 63, (in effect 1 November 2004, according to resolution 15 October 2004 No. 1336), 30 June 2006 No. 52 (in effect 1 July 2006, according to resolution 30 June 2006 No. 727. See transitional provisions in Regulation 30 June 2006 No. 729). Chapter VIII – Bylaws Section 14 The mountain board may adopt general bylaws on the use of the commons. Bylaws must be confirmed by the King before they enter into force. Concerning procedures, the rules of Section 10 are applicable. Changes in or repeal of existing bylaws take place in the same way. Chapter IX – Grazing Section 15 A farmer with grazing rights in state commons has the right to graze as much cattle as he/she can feed during the winter on the holding (“vinterfø”). The mountain board may consent to grazing with more cattle than mentioned in the first paragraph, when it can be done without harm to other users’ rights. As long as the commons has pasture that is not used by those with usage rights, the mountain board may, under similar assumptions, make the decision to give others – also people living outside the community - the right to use this pasture, under conditions which are set by agreement. Disputes as to whether grazing as mentioned in the second and third paragraphs will be to the detriment of anyone with usage rights, is determined by appraisement. Section 16 The mountain board stipulates further rules on the arrangement of grazing within the state commons. The rules can, inter alia, decide on the division of the pasture into parcels, This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported License. 8
Doshisha University University of Hyogo Norwegian University of Life Sciences avgrensingar i talet på beitedyr av dei ulike slag innan dei einskilde beitefelt. I reglane skal det seiast frå om det skal vere høve til beiting med lausfe og i tilfelle på kva vilkår. Fjellstyrevedtak etter første stykket kan havast inn for jordskifteretten innan ein frist på 6 månader, jfr. lov 21. desember 1979 om jordskifte o.a. § 33 andre stykket. Endra med lov 19 juni 1992 nr. 61. § 17. Utanom dei reinbeiteområde som er eller vert fastsette i medhald av lov kan tamreindrift i statsallmenning berre føregå etter særskilt løyve frå fjellstyret. Slikt løyve kan gjevast for inntil 10 år om gongen, men berre så framt tamreindrift ikkje vil medføre vesentleg skade eller ulempe for bruksrettshavarane og heller ikkje andre omsyn gjer det utilrådeleg. Fjellstyrevedtak etter paragrafen her må stadfestast av departementet for å være gyldig. Departementet kan vise spørsmålet om tamreindrift vil medføre vesentleg skade eller ulempe for bruksrettshavarane til avgjerd ved skjøn. Kap. X. – Seter og tilleggsjord. § 18. Jordbrukar med beiterett i statsallmenning som godtgjer at det trengst seter til drift av garden hans, kan få utvist slik seter, anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar. Fjellstyret gjer vedtak om utvising som nemnt i første stykket. Det er eit vilkår at utvising kan skje utan vesentleg skade for anna bruksutnytting i allmenningen eller for skogen, og at det heller ikkje vil vere til hinder for ei føremålstenleg inndeling og establishing grazing periods and limitations in the number of grazing animals of the different species within the individual parcels. The rules shall specify if there should be free-range grazing and if so on what terms. Mountain board decisions according to the first paragraph can be brought before the land consolidation tribunal within a period of six months, cf. Act 21 of December 1979 on land consolidation, etc. Section 33 second paragraph. Amended by Act of 19 June 1992 No. 61. Section 17 Apart from those reindeer grazing areas which exist or are decided pursuant to law, reindeer husbandry in the state commons can only take place by special permit from the mountain board. Such permission may be granted for up to 10 years at a time, but only so long as reindeer husbandry will not result in substantial harm or inconvenience to those who have usage rights or that other concerns make it inadvisable. Decisions by the mountain board pursuant to this section must be confirmed by the Ministry to be valid. The Ministry may refer the question of whether reindeer husbandry will lead to significant harm or inconvenience to those with usage rights to be decided by appraisement. Chapter X –‘Seter’ iv and additional land Section 18 A farmer with grazing rights in state commons who demonstrates that seter is necessary to the operation of his farm, may be granted such seter, either alone or together with other persons with grazing rights. The mountain board makes decisions on grants as mentioned in the first paragraph. It is a condition that such grants are given without significant harm for other uses in the commons or for the forest and that it will not preclude a suitable organisation and This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported License. 9
Page 2 and 3: This work is licensed under a Creat
Page 4 and 5: Doshisha University University of H
Page 70 and 71:
Doshisha University University of H
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94:
Report Centre for Land Tenure Studi
show all

(Statsallmenning/ Bygdeallmenning) in Norway. - UMB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?