Conrad-Johnson Premier 350 SA på hele 350 watt med stor suksess. For selv om høyttalerne er kapable til skikkelige lytteopplevelser på det beste utstyret, så leverer de mye godlyd også sammen med mindre kostbare saker. Og godlyd er du garantert nesten uansett hva du måtte finne på å fore dem med. Selv var jeg i utgangspunktet litt skeptisk til hva slags fylde og bass disse høyttalerne kunne levere. De tekniske beskrivelsene sier nemlig at høyttalerne har et frekvensområde på 50Hz til 50 kHz. I og med at jeg er mer enn vanlig glad i musikk der kontrabass har en framtredende rolle, så fryktet jeg at X-Centricen vill rulle av lenge før moroa begynte. I hvert fall den dypeste moroa. Magnepanene mine gikk nemlig ned til rundt 30 Hz før de begynte å miste pusten, og med min svært snevre tekniske kunnskap, så antok jeg at X-Centricene ville oppføre seg på samme måte, bare noen hakk høyere på skalaen. Så feil kan man ta. For overraskelsen var stor da jeg satte på Karunesh – Zen Breakfast sin bassromler "Calling Wisdom". Det er et spor som virkelig setter et hvert anlegg på prøve. Diskanten inneholder et vell av detaljer med utklinginger som panorerer både til og fra begge kanalene. En bambusfløyte gjør ofte livet surt for mellomtoneelementet, og bassen går kjellerdypt. X-Centricene oppførte seg som tidligere nevnte Pac-Man som eter alt den kan få tak i. For sporet som har skapt trøbbel for flere enn den etter hvert så legendariske C-J vs. DPdemoen i Horten høsten 2004, fremstod med de danske Eben-høyttalerne som uanstrengt og livlig i hele frekvensområdet, og ikke minst med kraft i bassen. Det virket nesten for godt til å være sant. Nye testlåter ble hentet fram, men det samme skjedde på hver eneste låt. Bassen gikk veldig mye dypere en oppgitt. På Joni Mitchells "Overture" kommer Jaco Pastorius sin bass inn etter ett minutt og 43 sekunder. Ifølge de som har målt, er dette en ren 32 Hz tone, og noe jeg X-Centricene ikke burde bry seg nevneverdig om, dersom de tekniske spesifikasjonene holdt stikk. Det gledelige er at disse stativhøyttalere spiller Pastorius bass uten problemer, dog ikke med samme pondus som for eksempel mine nye Dali Euphonia-høyttalere. Men det skulle også jaggu mangle, siden sistnevnte har 2x8 tommer basselementer å skyve luft med. Det samme skjer uansett hva du velger å hive i CD-spilleren, enten det er Kari Bremnes, Ravi og DJ Løv, Bach sin Toccata & Fuge eller Temptation med Diana Krall. X-Centricene klinker til og leverer et solid fundament for musikken. De aller mest bassfrelste vil nok skaffe seg en subwoofer i tillegg, men i normale rom og for "normale" folk (denne kommer jeg til å få pepper for), så er det neppe nødvendig med noe annet enn disse to. Men hva som er nødvendig eller ikke, er det gjerne svært ulike meninger om i hifi-miljøet. Men selv jeg som liker Magnepan med sine beskjedne evner til pumpe luft til å trykke magen din flat, ble sittende å savne bass da jeg byttet CD-spiller. For da min franske favoritt, Audio Aero Capitole mk2 ble satt på innbytterbenken til fordel for budsjettreferansen fra Cambrigde (Azur 640C) forsvant mye av bassen som tidligere hadde skutt ut av de to bass/ mellomtoneelementene på X-Centricene. Men for all del – misforstå meg rett – bassen var ikke borte, men subjektivt virket den ikke å gå like dypt og med samme attakk som med Capitole-spilleren. På den annen side er det vel neppe trolig at de danske høyttalerne ville blitt matchet med elektronikk til nesten 1/20-del i pris. Men man vet jo aldri. Som tidligere nevnt var nemlig høyttalerne mindre kilne på forsterkerkvaliteten. Forskjellene var riktignok store her også, men ikke like åpenbare som når jeg byttet cd-spiller. Dyr i drift? Det er likevel liten tvil om at dersom du skal få fullt utbytte av Eben X-Centric, så vil det koste deg en god del penger. Bare høyttaleren alene har en prislapp på feil side av 50.000 kroner – uten stativer. Skal man følge tommelfingerregelen om at høyttalere, forsterker og signalkilde skal koste 30 prosent av anlegget hver, noe som etterlater 10 prosent til kabler og tweaks, så er man på et anlegg til nærmere 180.000 kroner. Prøv og forklar fornuften i det til en kunde på vei ut fra Elkjøp med et mikroanlegg til 995 kroner under armen. Men med de rette omgivelser, er det utvilsomt high-end-prestasjoner de store stativhøyttalerne er i stand til å gi. Sett på Tori Amos sin fantastiske, akustiske versjon av Rolling Stones-balladen Angie, og X-Centricene gir deg hvert eneste anslag på pianoet og hvert eneste åndedrag Amos tar. Skjønt piano og piano. Den fylden i lyden som Ebenhøyttalerne er i stand til å formidle avslører nådeløst at det ikke dreier seg om noe piano, snarere et flygel. Røff og tøff Røffere saker fikses uten problemer, enten det dreier seg om skjebnesymfonien til Beethoven eller grungerock fra Nirvana. Lynkjappe som disse høyttalerne er, så smekker de til der de skal – og holder igjen med like stor selvfølgelighet ett lite millisekund senere. Selv har jeg som sagt en svakhet for kontrabass, men også for vokalmusikk, og da gjerne kvinnestemmer. Rachel Ferrel er en av mine etter hvert mange syngedamer i platesamlingen. På "First Instrument" fra 1995 bruker hun hele spekteret sitt, og det sier ikke så rent lite i hennes tilfelle. Det går fra dypeste alt til toner som ligger nesten på hundefløytenivå. Favoritten på plata er allikevel Cole Porters "What is this thing called love" der Ferrels stemme akkom- pagneres utelukkende av trommer. X-Centricene formidler dette makeløse nummeret på en måte som gir ståpels der sola aldri skinner. Takket være luftigheten bånddiskantene bidrar til, er gjengivelsen av rommet formidabel, selv om Magnepanene mine gjør akkurat den tingen enda råere. X-Centricene tegner opp et lydbilde som er både bredt og dypt. Selv i et relativt smalt lytterom som mitt (3,6 meter bredt) blir det aldri trangt på "scenen". Hvor trangt bestemmer man i stor grad selv, avhengig av hvor mye du vinkler høyttalerne mot lytteposisjonen. Jeg fikk best resultat når høyttalerne stod ca. 70 centimeter fra sidevegg, litt mer fra bakvegg, og vinklet svakt innover. Om den samme plasseringen vil fungere i andre lytterom er slett ikke sikkert. Som med de fleste høyttalere, er det bare å prøve seg fram. Litt innsats i denne delen av oppkoblingen gir som regel bedre lydgevinst enn nær sagt all verdens andre tweak og oppgraderinger. Konklusjon Over 50.000 kroner er svinaktig mye penger å bruke på høyttalere, men Eben X-Centric har ingen grunn til å skamme seg over ytelsen sin. Sammenlignet med mine nesten nøyaktig like dyre Magnepan MG 3,6R, gir de gir svært mye av de enorme høyttalernes lydkvalitet, men uten å okkupere halve stua med membraner. Legg til at de ikke på langt nær er like kravstore til forsterkereffekt, så kan disse danskene være midt i blinken dersom du ønsker å bygge opp et highend-anlegg som kan plasseres i en vanlig stue uten å gi interiørarkitektene hjerteinfarkt. Fakta: 50 Hz-50 kHZ (+/-3dB) Følsomhet: 90 dB (2,83V / 1m) Impedans: 5 ohm Deling: 3500 Hz Størrelse: 500x180x350 mm (HxBxD) Vekt: 25 kg. Utstyr benyttet under testen: Conrad-Johnson Premier 17 LS2 – forforsterker Conrad-Johnson Premier 350 SA – effektforsterker Primare A10 – integrert forsterker Densen DM-10 – integrert forsterker Audio Aero Capitole mk2 – cd-spiller Cambrigde Azur 640C – cd-spiller Apollo – høyttalerstativer Ecosse, Viablue og DIY kabler 2/2006 17
Denon DCD-SA1 SACD / PMA-SA1 stereo forsterker: Tilbake til 2 kanal Denon - en av gigantene innen multikanal og hjemmekino - er tilbake med tunge tokanals fristelser for de dedikerte musikkfrelste. Er ringen sluttet? 18 2/2006
Change language