You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
lere i denne prisklassen holder seg unna SACD<br />
finner undertegnede like greit. Det må nødvendigvis<br />
bli en god del dyrere enn hva denne spilleren<br />
koster dersom man krever noenlunde kvalitet<br />
på de ekstra komponentene man da må<br />
fylle maskinen med. (Men se hvordan testpanelet<br />
og Tore Dag Nilsen oppfatter Denon MED<br />
SACD til enda lavare pris!red)<br />
La oss heller ikke glemme fjernkontrollen. En<br />
skikkelig lekker flat sak i massiv, børstet aluminium<br />
som ligger godt i hånden, og har en fornuftig<br />
ergonomisk layout. Utmerket - her er det<br />
rett og slett mange produsenter av langt dyrere<br />
utstyr som har noe å lære!<br />
Under testseansene hjemme i min stue fikk<br />
CD-1 boltre seg med førsteklasses forsterkerelektronikk<br />
i form av Denon PMA - SA1 og<br />
Dynamic Precision P1b/A1b på transistorsiden,<br />
og EAR/Yoshino 864/Conrad Johnson Premier<br />
140 på rørsiden. Høyttalere var Amphion Xenon.<br />
Kabler fra Rapport, Kimber, Nordost Synergistic<br />
Research, DBL og T+A er ellers benyttet.<br />
Storslagent<br />
Usher CD-1 veier i all sin metallprakt relativt<br />
beskjedene 6 kg,, men låter som det dobbelte.<br />
Nesten sjokkartet stort lydbilde med overraskende<br />
godt fraspark åpenbarer seg på et så krevende<br />
stykke musikk som "Niagara Falls" av<br />
Grofe. Jeg må nesten klype meg litt i armen.<br />
Kaskadene av detaljer i nær sagt alle frekvensleier<br />
av dette mastodontiske verket holdes<br />
imponerende godt i tømmene uten at de kommer<br />
i veien for hverandre. Først når jeg prøver<br />
samme cd i min egen referanse -<br />
Electrocompaniets EMC1- blir jeg minnet om at<br />
også Usher selvsagt mangler litt av den totale<br />
kraft og tyngde i anslagene vi kan finne hos de<br />
virkelige verstingene. Men det tilgis lett i denne<br />
prisklassen! CD-1 har uansett nok skyv og fremdrift<br />
til å få frem noe av det viktigste i musikkformidling,<br />
nemlig dynamikk, rytme og timing.<br />
Råtassen fra Cambridge er riktignok hakket vassere,<br />
men Usher har mer raffinement og eleganse<br />
oppover. Derfor tror jeg man holder ut lenger<br />
med Usher CD-1 før man blir lyttetrett.<br />
Luftig<br />
I tillegg får vi en veloppløst eksponering av<br />
musikken med både luft og gjennomsiktighet<br />
gjennom hele frekvensskalaen, og alt av detaljer<br />
avsløres tydelig med et flott perspektiv innover<br />
mot bakveggen. Transientene kommer som perler<br />
på en snor, og også de små og mer delikate<br />
anslagene gjengis rent og klokkeklart med tydelige<br />
referanser til selve materialene i de ulike<br />
instrumenter som benyttes. Rett og slett svært<br />
naturtro gjengivelse av de klanglige egenskaper.<br />
CD-1 spiller også svært harmonisk med glatte,<br />
velsmurte overganger slik at musikken henger<br />
godt sammen. Noen spillere fra de litt lavere<br />
priskategorier lar seg noen ganger friste til å<br />
fremheve enkeltområder i deler av frekvensskalaen,<br />
som for eksempel en liten boost i mellombassen<br />
eller en overtydelig og fremskutt<br />
mellomtone med vel mye energi i det kritiske<br />
presensområdet hvor ørene våre er på det mest<br />
følsomme. Men jeg oppfatter ikke Usher slik. Til<br />
tross for en ganske ren og polert overtonestruktur<br />
så oppleves den kanskje ørlite grann røffere i<br />
kanten med litt mer gniss akkurat her enn<br />
foreksempel S6 fra Vincent. Da skal vi samtidig<br />
huske at sistnevnte er vår ubestridte favoritt<br />
innenfor sin prisklasse, dessuten rørbasert og<br />
koster i tillegg bortimot det dobbelte av Usher!<br />
Så CD-1 er tilgitt - nok en gang.<br />
Skal jeg være veldig pirkete, så savnet jeg<br />
kanskje litt mer kropp og stoffelighet i enkelte<br />
partier i øvre deler av mellomtonen. Direkte<br />
sammenlignet med min kjære, fullt oppgraderte<br />
EMC1 blir det fortsatt underholdende livekuttet<br />
"Junction Shuffle" med Blue Junction fra High<br />
<strong>Fidelity</strong>s test-cd nr 43 litt spinkelt, men noe<br />
annet ville vært en regelrett sensasjon.<br />
Imponerer gjør CD-1 derimot til gangs når<br />
den får behage lytteren med Diana Kralls forførende<br />
toner fra albumet "The Girl In The Other<br />
Room". Spesielt på åpningskuttet, hvor cymbalene<br />
på en nesten eterisk måte slipper taket i<br />
høyttalerne og med florlett detaljering former<br />
seg rundt en lykkelig skribents ører.<br />
Sibilantlydene blir aldri ubehagelig skarpe eller<br />
harde, og viser ingen interesse for å stikke av og<br />
plystre seg vekk fra den innsmigrende kanadaensens<br />
tungespiss. De har det nok ikke så verst<br />
akkurat der!<br />
Konklusjon<br />
Med sin vidåpne og flotte musikkpresentasjon<br />
kombinert med utmerket byggekvalitet er det<br />
vanskelig å konkludere med at denne spilleren<br />
fremstår som et usedvanlig godt kjøp.<br />
Nettkabelen fra Rapport er i tillegg en flott<br />
bonus. Veldig mye for pengene!<br />
Teknisk<br />
Analog ut 2. 5V<br />
Frekvensresp. 20Hz - 20KHz<br />
SNR 105dB<br />
THD
Change language