Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Musikkomtaler:<br />
Nytt fra gamle jazzhelter<br />
Saksofonisten John Coltrane er ikke bare<br />
en legende for jazzfrelste. En viss mangel<br />
på gudetro ser ut til å være utbredt blant<br />
oss. Kanskje det er derfor Coltrane faktisk<br />
er mer en musikalsk gud i billedlig betydning. I<br />
USA skal det visstnok være et par dusin mindre<br />
menigheter basert på Coltrane og musikken<br />
hans. "Trane" ble på sine eldre dager selv ganske<br />
religiøs, noe for eksempel den fantastiske<br />
"A Love Supreme"-innspillingen bærer preg av.<br />
Jeg forstår disse menighetene så vel. De lar<br />
seg nok inspirere av det Coltrane var influert av<br />
i sine senere år, men enda viktigere var at han<br />
først og fremst var en ekstremt dedikert og målbevisst<br />
musiker. Trane jobbet og levde som en<br />
maskin. Denne enorme innsatsen gav resultater.<br />
Coltrane ble en av de hovedansvarlige i å utvikle<br />
jazzen videre fra 1957 til 1966, omtrent et år<br />
før sin alt for tidlige bortgang i 1967.<br />
Så langt er alt dette gammelt nytt. Det fine er<br />
at det fremdeles dukker opp innspillinger få eller<br />
ingen har vært borte i tidligere. Ett flott eksempel<br />
er det nylig utgitte liveopptaket fra Half<br />
Note-klubben i 1965 – "One Down, One<br />
Up".<br />
Her hører vi, over to skiver, John Coltrane<br />
Quartet i sin mest utviklede og antagelig beste<br />
periode. For utrente ører blir dette sikkert i<br />
meste laget. Når "Trane" fyrer av en av sine<br />
kvarterlange soloer i sedvanlig virtuos og ultraintensiv<br />
stil, klarer ingen å forholde seg likegyldige.<br />
Legg til Elvin Jones´ muskuløse traktering<br />
av trommene og McCoy Tyner og Jimmy<br />
Garrisons suggestive spill på piano og kontrabass,<br />
så er klinten og hveten for lengst skilt. De<br />
fleste vil antagelig trekke seg vekk, rystet, fortumlet<br />
og forundret, men for noen få av oss blir<br />
dette kimen til en livslang spire.<br />
Herved har du en idé til neste gang du er i<br />
det søkende hjørnet, men vi tilråder sterkt prøvelytting<br />
før kjøp. Lydmessig er det heller lite å<br />
hente her. Svært lite, faktisk. Således kan det<br />
kanskje være en enda bedre idé å starte med et<br />
60<br />
2/2006<br />
av studioalbumene fra samme selskap,<br />
Impulse!. De har jevnt over god lydkvalitet,<br />
enda så gamle de er.<br />
Nytt og bedre?<br />
Helter er som oftest skoledannende. I de senere<br />
år har det dukket opp en haug tributinnspillinger<br />
og innspillinger med heltenes komposisjoner.<br />
Det er mange forbrukere som kun kjenner heltene<br />
gjennom disse nye innspillingene. En litt<br />
merkelig innfallsvinkel, får man si, for det fins<br />
gjerne mange originalinnspillinger å ta av. Det<br />
gjelder i hvert fall for Trane, og de som lytter til<br />
innspillingene hans vet at det nesten alltid blir<br />
for store sko å fylle.<br />
Jeg har i det siste lagt øre til en Propone-inn-<br />
spilling (PCD 083), Cool Train, Tolonen plays<br />
Coltrane, hvor den finske jazzfusion-gitaristen<br />
Jukka Tolonen spiller coltranemelodier. Sammen<br />
med sine øvrige finske musikere fremstår<br />
Tolonen et virkelig fremragende jazzrockband.<br />
Et halvakustisk, får vi si. Tolonen trakterer sin<br />
elektriske gitar på en mesterlig måte, og lydbildet<br />
preges også mye av Joonas Haavistus elektriske<br />
piano.<br />
Disse guttene er som nevnt meget gode. De<br />
viser også hvor godt melodimateriale Coltrane<br />
komponerte, men for Coltrane-vante ører mangler<br />
likevel den siste lille rest villskap og originalitet.<br />
Vi har liksom hørt det før. Selv etter førti år<br />
er ikke Tolonen & kompani i nærheten av den<br />
visjonen og den rå energien Coltrane formidlet.<br />
Ingen heltestatus altså, men Tolonen er en dyktig<br />
kopist som kler opp Coltrane med nåtidens<br />
lydbilde. For dagens unge ører blir kanskje elgitar<br />
og elektrisk piano litt retro, det også.<br />
Fersk heltedåd<br />
fra gammel kjempe<br />
Jøss, er det mulig? Vår gamle helt Wayne<br />
Shorter har med sin nye utgivelse, Alegria,<br />
av Tore Dag Nilsen<br />
levert noe så sjelden som et vaskekte mesterverk.<br />
Nesten alt har i vår postindustrielle alder<br />
blitt så trygt, kjedelig, etablert og polert at vi<br />
stort sett ikke hører noe egentlig nytt lenger.<br />
Alegria er en miks av Shorter-komposisjoner<br />
og vellykkede arrangementer av klassisk musikk.<br />
Det sistnevnte blir ofte verken fugl eller fisk,<br />
men Shorter er en ytterst dyktig og godt skolert<br />
herre som har kapasiteten til lykkes på området.<br />
Han mangler heller ikke det søkende. Her viser<br />
han at han fremdeles besitter eksperimenteringslyst,<br />
snert og villskap nok til å prestere noe<br />
som høres originalt ut. Plukker man denne innspillingen<br />
fra hverandre, er nok ingen av bitene<br />
egentlig nye, men helheten virker så frisk, vital<br />
og rik på visjoner at jeg er sikker på at vi her har<br />
en innspilling som blir en fremtidig referanse.<br />
Dette er kanskje ikke jazz for begynnere, men<br />
hør bare på inderligheten i cellospillet i Heitor<br />
Villa-Lobos´ Bachianas Brasileiras eller det høytflyende<br />
sopransaksspillet til sjefen i åpningskkuttet.<br />
Det sistnevnte nikker ganske sikkert<br />
Coltrane himself anerkjennende til, oppe fra den<br />
gylne skyen han sitter på.<br />
Alegria er uten svakheter. Shorter har med<br />
seg et A-lag av musikere, lydkvaliteten er helt<br />
glimrende (saftig og stram bass, renhet, åpenhet,<br />
fint lydbilde etc.) og utgivelsen (Verve 543<br />
558) har vid distribusjon.<br />
Her er neste ukes handlingsplan: Gå inn i en<br />
platesjappe, still musikkmikroskopet ditt på full<br />
oppløsning og lytt grundig på dette her! Så skal<br />
vi se om vi ikke er enige. Jeg er farlig nær å<br />
utrope dette til årets beste utgivelse, og i skrivende<br />
stund er vi ennå ikke ferdig med årets<br />
første måned.<br />
Den svenske musikkskatten<br />
Jazz på svenska er obligatorisk for alle kulturelle,<br />
musikkinteresserte og dannede mennesker.<br />
Dessuten er det vidunderlig musikk. Det er simpelthen<br />
et regelrett mesterverk i avdempet,<br />
minimal, melodiøs og stemningsfull musikk.
Change language