You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Denne milepælen ble spilt inn i to runder i 1963<br />
og 1964. På flere måter er dette en svært enkel<br />
affære. Jan Johansson på piano, med hjelp av<br />
George Riedel på bass, tolket svenske folkemelodier.<br />
Enten vi er klar over det eller ei har vi alle et<br />
forhold til denne bemerkelsesverdig talentfulle<br />
svenske musikeren og komponisten. Dersom du<br />
skulle ha unngått å høre Jazz på svenska, så<br />
kjenner du i hvert fall noe av musikken hans<br />
gjennom Pippi Långstrump. Sverige har fostret<br />
bemerkelsesverdig mange helter på utøversiden,<br />
og Johansson rakk å bli en av dem før han<br />
omkom i en trafikkulykke, kun trettisyv år gammel.<br />
Årsaken til at vi tar opp Jazz på svenska nå,<br />
er at den har blitt gjenutgitt i 2005, med en<br />
skikkelig god remastring. Jeg må vel tilstå at jeg<br />
aldri har hørt Jazz på svenska over et virkelig<br />
godt oppsett før. Lyden på innspillingen har virket<br />
så avrullet i toppet og veik og ullen at det<br />
ikke har fristet.<br />
I tekstheftet til 2005-gjenutgivelsen loves det<br />
at "den glassklare lyden nå for første gang yter<br />
musikken full rettferdighet", og jeg må nokså<br />
sjokkert gi dem rett i det. Et visst fall i diskanten<br />
kan fremdeles spores, men det er virkelig moro<br />
å få en aldri så liten følelse av å ha fått<br />
Johanssons flygel inn i stua. Prøv det. Vi garanterer<br />
at du aldri blir ferdig med denne innspillingen.<br />
Heptagon Records HECD-030S<br />
Norsk jazzhistorie<br />
Vi har da noen helter, vi også. Oslo Jazz Circle<br />
har tidligere i samarbeid med Gemini Records<br />
utgitt syv skiver med historiske opptak av norske<br />
jazzmusikere. Nå har det kommet to nye, og<br />
med albumet som tar for seg swingsangeren<br />
Cecil Aagaard bydes vi på opptak som ikke<br />
gjør skam på betegnelsen historisk. GMOJCD<br />
9911 er satt sammen av et norsk radioopptak<br />
fra 1939 og fire 78-innspillinger foretatt i<br />
København i 1940 og én i Stockholm i 1941.<br />
Jeg har tidligere stadig støtt på tekst om<br />
Aagaard, men aldri hørt noen opptak. Han var<br />
visstnok Norges ukronede swingkonge på<br />
1930- og 1940-tallet, og var både i fysisk og<br />
musikalsk forstand svært lik Fats Waller.<br />
Gammel swing er kanskje ikke noen dagligdags<br />
musikalsk kost for mange av våre lesere,<br />
men for de som anskaffer seg denne skiven er<br />
det mye humør, nostalgi og historisk interessant<br />
i vente. Og ikke minst god musikk. Virkelig god.<br />
Aagaard var tydeligvis en svært dyktig sanger<br />
med en kremete stemme, og musikken swinger<br />
voldsomt. Med tanke på at dette dreier seg om<br />
svært gamle 78-overføringer er lyden meget<br />
respektabel også. Den har selvsagt tydelige<br />
begrensninger, men er langt fra plagsom. Det<br />
vitner om godt restaureringsarbeid. Blir dette<br />
årets mest sjarmerende CD-utgivelse?<br />
For noen er man nesten ikke seriøs hvis man<br />
skriver om musikk som overnevnte swingskive.<br />
Dem om det. Hvis man er ute etter mer "hardcore"<br />
og samtidig jazz, får man en god dose av<br />
det fra dobbeltskiven "Oslo Jazz Circle presents<br />
Erik Amundsen". Han var faktisk en av<br />
Europas bedre bassister i mange år, helt til et<br />
hjerneslag satte ham ut i pensjonistenes rekker<br />
for fire år siden.<br />
For tiden er han mye omtalt i media. Det har<br />
nylig vært holdt en stor konsert for ham på<br />
Cosmopolite i Oslo. Denne dobbeltskiven får<br />
mye ros, og høres titt og ofte på radio.<br />
For en genuint jazzelskende nordmann/kvinne<br />
er denne utgivelsen helt sentral. Den består av<br />
en drøss forskjellige opptak foretatt fra 1956 til<br />
1992, med et helt overveldende galleri av fremragende<br />
musikere og sangere. Jeg har ikke plass<br />
til å utbrodere de musikalske høydepunktene<br />
her, til det er det alt for mange. Amundsen selv<br />
står for mange av dem.<br />
Mange av opptakene stammer fra<br />
Amundsens egen båndopptaker, og lydkvaliteten<br />
varierer endel, men igjen er ingenting dårligere<br />
enn at det er godt anvendbart, og lyden er godt<br />
restaurert.<br />
Vi hører forresten titt og ofte at diverse opptak<br />
er for gamle eller dårlige til at det er noe<br />
vits i å lytte til dem over skikkelige anlegg (se i<br />
Johansson-omtalen). Det man da egentlig forteller<br />
er at anlegget har for dårlig oppløsning og<br />
feil klangbalanse. Anleggene våre er gode når<br />
det gjør godt å høre på både nye og gamle innspillinger.<br />
Anleggene er egentlig ikke gode før<br />
både teknisk høyverdige så vel som teknisk<br />
begredelige innspillinger kun vurderes etter<br />
musikkmessige kriterier. Vi får ha dét i minnet<br />
neste gang vi legger ut om kravstort utstyr, analytiske<br />
komponenter osv…