Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
opplevde rommets begrensning langt klarere<br />
enn meg: Tom har derfor ordet.<br />
Romproblemer<br />
Først ut var Nils Lofgren i et meget crispt og tett<br />
på opptak som ved pådrag fort virket å bli "tilsølt"<br />
for ikke å si tilslørt av refleksjoner når<br />
volumknappen ble dreid opp.<br />
Her ble mye informasjon klemt sammen i det<br />
lydbildet ble offer for rikosjerende, og stående<br />
bassbølger som sterkt interfererte med mellomtonen.<br />
Resultatet ble at lydbildet ble dratt sammen<br />
på midten. Stemmen til Lofgren fikk tydelige<br />
skarpe kanter med harde uttalte sibilanter.<br />
Opptaket er i utgangspunktet krystall klart og<br />
svært dynamisk.<br />
Så dro vi Reiersrud/Kleive – Himmelskip…the<br />
Ship is at the Landing opp av ermet, og lot dem<br />
innta husalteret. Her skal det være mye rom<br />
informasjon, voldsom dynamikk i gitaren til<br />
Knut, crispt, nært og direkte med stort og dypt<br />
rom.<br />
Ved pådrag ble gitaren mer metallisk og skrikende<br />
enn tilvendt, mens bassen romlet avgårde<br />
rund og upresis i kantene. Rommet i kirken oppleves<br />
som rotete, og på langt nær så dypt som<br />
jeg opplever det å være til vanlig.<br />
Transientresponsen var der, men i overkant sløret<br />
og utflytende.<br />
Ut på arenaen kom fru Costello (Diana Krall –<br />
Live in Paris - A case of You) hvor vi normalt<br />
hører at silkestrømpene glir mot hud, irriterende<br />
hosting, og med veldig klar lyd på instrument<br />
og stemme. Her fikk vi liksom en lydball i midten,<br />
og manglende panorering av opptaket.<br />
Følelse av nærhet til damen ble hemmet, og<br />
pianoet slapp ikke helt løs fra høyttalerne.<br />
Så kom Hans Thessiink på besøk via vinylriggen.<br />
Denne karen misstenker jeg for å være<br />
audiofil, for maken til klare og dynamiske utgivelser<br />
han varter opp med til stadighet.<br />
Hans stemme er sonor på en varm behagelig<br />
måte som ofte gir følelse av stor nærhet tett på<br />
the Man himself. Gitarer lyder som det de er om<br />
det er dobro med slide, 6- strengs med metall<br />
eller nylon strenger. Alt dette mens Jon Sass legger<br />
ned dype enerverende toner i rillene med<br />
sin tuba, men ikke på dette sporet.<br />
Her låt det komprimert og uryddig ved<br />
pådrag, men ikke uspiselig.<br />
Saken er bare den at det låter så fordømt bra<br />
at man ønsker å dra på, og da blir det slitsomt<br />
etter en kort stund.<br />
Akustiske forbedringer<br />
Ja, så var det dags for å pakke opp herlighetene.<br />
Jeg får vel innrømme at jeg i utgangspunktet<br />
trodde dette skulle ha effekt, men at<br />
jeg antok forbedringen ville begrense seg til de<br />
nedre oktaver. Det måtte nok mer enn noen<br />
skarve sylindere til for å skape orden i hele frekvensspekteret<br />
var min antakelse. Fullgodt resultat<br />
var jeg redd ville kreve et større areal av<br />
absorberende materiale på de åpne murveggene.<br />
Så feil kan man altså ta, men mer om det<br />
siden.<br />
Vi fulgte nøye Ketils tegninger og plasserte<br />
Skisse av vertskapets bolig.<br />
installasjonene etter klare anvisninger. Disse<br />
semisirkulære søylene er utformet som diffusorer<br />
på ene siden og absorbenter på andre.<br />
Her var ikke noe overlatt til tilfeldighetene,<br />
produsentens skisse viste klart hvor diffusorsiden<br />
skulle plasseres inn mot hjørne og hvor den<br />
skulle peke ut i rommet. Og jeg kan fortelle<br />
dere, vi behøvde ikke spille én låt for å høre forskjellen.<br />
Allerede ved samtale var forandringen<br />
åpenbar. Selv min<br />
samboer måtte innrømme<br />
det, uten at<br />
hun har mer lyst til å<br />
befolke stuen med<br />
dem av den grunn.<br />
Nå førte vi en samtale<br />
med velmodulerte<br />
stemmer og spiselige<br />
intonasjoner i topp og<br />
bunn som Tom ville<br />
formulert det.<br />
Så satte vi på Herr<br />
Lofgren, og ble resolutt<br />
sittende å glise til<br />
hverandre før vi<br />
startet og prate i<br />
munn på hverandre.<br />
Snakk om transformasjon.<br />
Her var bass<br />
booooooomet tørket<br />
opp, og VSMene spilte<br />
distinkt med<br />
pådrag innen sitt virkefelt.<br />
Resultatet ble<br />
en opptørking og<br />
klarhet i lydbildet<br />
oppover som gav oss<br />
tett innblikk i makro-,<br />
og mikrodynamikken<br />
mellom utøvere,<br />
stemmer og instrumenter.<br />
Dette smakte<br />
det virusfri fugl av<br />
gitt.<br />
Lofgrens gitar fremsto med klare markante<br />
melodilinjer og riff, mens overtonestrukturer<br />
bare fikk henge i rommet og klinge ut. Nærhet<br />
til stemme og artist ble påtagelig, og sto som<br />
en påle midt mellom høyttalerne. The live take<br />
became alive J if you catch my drift!<br />
Siblilanter falt mer til ro uten å frese fullt så<br />
hissig i øregangene, men fant mer sin naturlige