Hele bladet - Fidelity

den noe lavere, men dette har ikke skapt noen
problemer, selv med små rørforsterkere. Den
tåler, litt overraskende, relativt lite kontinuerlig
effekt påtrykt, på den annen side fører disse 85
Watt til at den spiller dugelig høyt (teoretisk
rundt 112 dB!), og med en peak toleranse på
opp i mot 350 Watt, tåler den godt et jordskjelv
i ny og ne.
En snobb i fåreklær
Klipsch Synergy B3 har så langt jeg kan begripe
kun en svakhet, og selv den er på et vis også en
styrke. Det er dens irriterende snobbete natur.
Denne høyttaleren er nemlig en kravstor jævel,
og lar seg bare ikke avspise med undermåls
kvalitet. Bemerk at jeg absolutt ikke snakker om
effekt her, på det punktet vil jeg heller si den er
tolerant, en rørbasert 9-watter med gode
utgangstrafoer er et klart drømmetreff, så tenk
ikke lenge på det rent effektmessige. Derimot er
dette i grunn ikke den ideelle partner for de
generelle billigforsterkerne. NAD, Rotel og en
hop med japanske, kinesiske og andre middelmådigheter
(vil passe på å si at selvsagt har alle
de nevnte også levert en del som er så bra at de
jobber fint med så å si hva som helst) er ikke
der jeg ville lett først, faktisk. Årsaken er rett og
slett at denne høyttaleren har så genial fremstilling
av musikk, og er så godt oppløst at den
skruppelløst avslører slurv. Dermed sier jeg ikke
at vi hører en typisk nerde-høyttaler for hi-fiffen,
jeg bare påpeker at du må gi den mat som fortjent.
Kontroversielle påstander
I møtet med en høyttaler som Hammond…, nei
Klipsch B3, blir man tvunget inn i det lett hi-filosofiske
hjørnet så snart den er innspilt. Apropos
innspilling; denne høyttaleren er litt sær på det
der. Ut av boksen er den grisekjedelig. Totalt
flat, udynamisk og fargeløs. Så vær advart. Hos
meg fikk den skikkelig bank på Krell-intensiven,
så den lærte normal høyttalerskikk den harde
veien. Men tilbake til temaet, med følgende
påstand: Høyttalerens viktighet er sterkt overvurdert.
Eller mer spesifikt: Så lenge du rår over
et sett høyttalere med visse grunnleggende kvaliteter,
kan du strekke disse mye lengre enn du
vil tro, så lenge du forer den med riktig mat.
Påstand 2: Høyttalere med horndiskanter er
betydelig mye enklere å plassere enn standard
domeløsninger, fordi de låter mye snillere i toppen!
Noen som steiler her nå? Fint, da skal jeg
underbygge siste påstand. Hornet er en akustisk
"forsterker", en ropert rett og slett. Årsaken til
at roperten i det hele tatt har noen funksjon, er
jo den at vi begrenser lydbølgenes spredning,
og sentrerer energien. Lommelykter med justerbart
fokus viser tydelig hvordan dette foregår. I
et normalt, norsk rom med mange harde flater,
fører dette til betydelig enklere refleksjonsproblematikk.
Den førsterefleksjonen vi som oftest
oppfatter som en sterk skjerping av enkeltfrekvenser,
med dertil skarp lyd, begrenses, eller
regelrett forsvinner, fordi treffpunktene kommer
på helt andre, og mindre kritiske steder! Ergo
låter høyttaleren snillere. Og B3 er intet unntak;
den låter aldri hardt eller pågående, men har en
meget vel oppløst og ørevennlig topp.
B3 på B3
Unnskyld folkens, jeg kan bare ikke dy meg. Så
jeg begynner med å fortelle hvordan Hammond
B3 spiller på Klipsch B3. Jon Lord, "Bach onto
this" fra "Before I forget". Ikke sånn at denne
skiva er særlig overbevisende lysmessig, men
show uansett. Lords feite og lekne orgeltoner
strømmer fritt ut, den bølgende B3-lyden flommer
fra B3, eh.. ja dere skjønner sikkert, på
levende vis. Klangen er slik det bør for å formidle
Hammond; en viss varme og en viss bass må
til for å få den karakteren dette instrumentet
Klipsch B3 er så bra at jeg
nesten ikke tror importøren
snakker sant når han
sier at prisen er 3000,- for
begge to!
fortjener. Og hurtighet, ikke minst. Start og
stopp på tonen er jo der B3 (Hammond, altså)
virkelig signerer musikken, og på det punktet er
B3 (Klipsch) bare konger. Med trygg base i høyttalerens
fyldige og klangfulle lyd, formidles
denne låta med herlig driv og godt skyv nedover.
Og ønsker du enda feitere B3-klang, legg
ditt øre til Bruce Katz. Klipsch B3 elsker den
mannen, såpass er sikkert. Hør "I’m tired to
these blues" med Mighty Sam McClain fra
XRCD-versjonen av "Give it up to love" , og du
også begynner å lure på hvordan det er mulig
at tre tusenlapper kan skaffe deg denne gjengivelsen.
Horn på horn
Gudene veit om det er noe idet, men jeg har alltid
opplevd det slik at hornlyden låter ikke skikkelig
før den rent faktisk formidles av horn.
Trompet fra panel? Kan neppe være logisk at
lyden fra en trompet kommer ut av en kvadratmeter
fluenetting, vel? Er lov å bruke huet,
mener jeg! Attakket og fokuset i klangstrukturen
fra messingblåsere er så karakteristiske at
de uvergelig utvannes når du sprer lyden vilt
rundt i rommet. Så jeg står likegodt på mitt, jeg,
og påstår hardnakket at horn er best på horn.
Hør på den sprelske skiva fra The Real Thing,
"Pleasure is an attitude" (en tittel jeg kunne
hatt som leveregel, i grunn!), og prøv å benekte
denne påstanden. Eksplosivitet og klanglig
fokus er stikkordene. Overgåes kun av enda mer
levende og effektive horn. I denne prisklassen?
Aldri!
Stemmer!
Hornløsninger blir ofte beskyldt for å være lett
nasale i sin fremførsel av musikk. Fysisk sett må
det være noe riktig i disse ryktene. Men det er
allikevel viktig å si at dette er mer en tendens
enn et grunntrekk i moderne hornløsninger. For
dere som biller dere inn at alle horn låter likt
PA-greiene i gymsalen på skolen, bill om igjen.
Disse greiene er snille som lam i sammenligning.
For det første låter aluminiumselementet
på disse Klipsch'ene temmelig elegant og veloppløst,
og paret med sin kontrollerte strålingskarakteristikk,
legges de fleste slike problemer
døde. Derigjennom finner vi at stemmer stemmer,
for å si det sånn. Ole Paus blir tydelig i
mixen, men uten at han oppleves mer rusten
eller pågående enn han faktisk er. Men han blir
ikke snillere, heller! Og operastemmer som
Maria Christina Kiehr kommer sterkt gjennom,
fjellstøtt plassert høyt og fritt i lydbildet står
stemmen stolt fram i musikken. Dette er faktisk
meget bra!
Rock på småtasser
Dette burde være en annen akilleshæl, i grunn.
Men igjen viser disse billige småtasser sine
naturstridige sider. På den annen side: Mitt lytterom
er betydelig mindre enn Redaktørens, og
jeg håper nærmest at han river disse høyttalerne
litt ned fra pidestallene jeg nå driver og setter
dem opp på. I mitt rom (L-fasong, en del
harde flater, normal takhøyde, ca 40 kvadrat)
har de bass nok til å gjøre Ritchie Blackmore
troverdig svart og truende. Jeg digger det!
Faktum er at overgangen (eller skulle jeg si nedgangen)
fra B&W 805s til Klipsch B3 kan foretas
fullstendig uten smerte. Disse gjør jobben
like grandiost! Det mystiske er jo at disse to har
flere likheter enn forskjeller, faktisk. Begge lager
store, åpne lydbilder. Begge leverer varene nedover
i frekvens, innen rimelighetens grenser.
Begge er meget frekvenslineære, og med få
overlappingsproblemer mellom elementene. Og
begge er forbannet gode på klang. Det jeg
overraskes mest over er i grunn det litt motsatte
fenomen at 805s oppleves like leken og spenstig
som B3 i de fleste tilfeller, også! Så kom
ikke her og påstå at Klipsch er alene om å spre
glede!
Om å slå systemet
Vi i Fidelity leter alltid med lys og lykte etter de
komponentene som skal slå systemet. Vi liker i
grunn ikke at vi så å si alltid opplever at dyrere
= bedre. Men dessverre ser det stort sett alltid
slik ut. Men denne gangen føler jeg at Klipsch
har gjort musikkelskerne en kjempetjeneste, og
seg selv en bjørnetjeneste. For hvordan kan de
forsvare sine minste RF-høyttalere etter dette?
Ved overgang til mine RF5 opplever jeg selvsagt
en enda mer ekspressiv høyttaler, mye mer bass
og punch, og marginalt bedre topp. Ved overgang
til nevnte 805s oppleves en høyttaler med
litt større finesse, men lite annet som skulle tilsi
en 6-dobling av prisen. Ja, jeg vet jeg tar i nå.
Og jeg gjør det i trygg forvissning om at min
venn redaktøren gjør en uavhengig test i sitt
referanseanlegg, og kan sette tingene i perspektiv.
Og jeg innrømmer at jeg er spent på hans
dom. For Klipsch B3 er så bra at jeg nesten ikke
tror importøren snakker sant når han sier at prisen
er 3000,-. Ja,- for begge to!
2/2006
69