Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Christian den 6.s norske reise i 1733. Det har vært ønskelig i hvert enkelt
tilfelle å forstå anlegget som helhet: hovedbygningen med sin planløsning og
innredning, hageanlegg, økonomibygninger og uthus. I stedet for å velge
anlegg ut fra byggherrens status er det anleggets form i seg selv som er
grunnlaget for utvelgelsen, basert på forkunnskapen om dets antatte karakter.
Flere anlegg er undersøkt, men utelatt fordi kriteriene ikke viste seg å være
oppfylt. 3 Hensikten har vært å undersøke om det i Norge i perioden har
forekommet bygninger og anlegg som naturlig del av samtidig
felleseuropeisk stilkultur, i større grad enn det som tidligere er fremkommet
av kunnskap gjennom bevarte bygninger og publisert kildemateriale. Den
norske arkitekturhistorien har i høy grad underkjent perioden, og lite er
fremkommet i norsk forskning de siste 40 år. Bygninger med trekk utover det
umiddelbart hjemmekjente (som Rosendal) er ofte definert som ren fremmed
import uten betydning for større sammenhenger. Antagelig har dette virket
begrensende i forhold til oppfatningen av norsk arkitektur og byggeskikk
generelt.
Avhandlingens hovedmål er å etterprøve at det har eksistert en samtidig
europeisk arkitekturoppfatning i Norge i perioden ved hjelp av
rekonstruksjoner av private bygninger og anlegg, samt vise den typologiske
forankring basert på ni typer.
Videre er delmålene å:
1. rekonstruere planløsninger og bruken av værelsene, og
deretter etterprøve om franske planløsningsforbilder fikk
gjennomslag i perioden.
2. konstatere hvordan lokale forhold har begrenset og stimulert
utformingen.
3. avgjøre om byggherrene har foretatt overveide/reflekterte
typevalg ut fra stilling og plass i samfunnet.
4. undersøke om slekts- og klientforhold har hatt betydning for
spredningen, og hvor vidt Gyldenløves stattholderskap i første
halvdel av perioden kan ha hatt betydning.
5. kartlegge om arkitekturholdningen ble implementert hos
embetsstanden og borgerstanden i løpet av perioden.
Grunnlaget for prosjektet er følgende hypotese: Gyldenløves og
eneveldets embetsmenn introduserte den klassiske barokken i Norge.
3 Liste over anlegg som er vurdert i appendiks.
10