Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

fontener i de to nederste prydparterrene. De øverste prydkvarterene ser ut til å
ha hatt løvverkornamentikk av buksbom eller lignende. Hagetrappen har
utvidet seg i bredden ned mot hagen. Den har gått rett ned fra en smal
veranda, hvis utforming er ukjent, men som vel har hatt dreide
balusterdukker og tresøyler. Foran huset må terrenget nå ligge høyere enn
tidligere, siden hagetrappen på kartene ser ut til å ha vært et par meter i
utstrekning. På to kart fremgår det at det foran og langs med hagefasaden var
innhegnede partier på begge sider av hagetrappen og stakittet eller gjerdet
som en videreføring av dennes gelender (fig. 374 og 375). 42 Her kan det ha
stått urtepotter og statuer oppstilt. Arealene kan ha vært beregnet for
interessante smådyr; kaniner, hønsefugler og kanskje påfugler. Christopher
Hammers gård Melbostad i Gran hadde langs hele hovedbygningens bakre
langside hønsehage. Kjøkkenhagen lå utenfor denne. På Hammers idealplan
for et gårdsanlegg er en hønsehage lagt ved husets ene kortside, der
blomsterparterret var på Melbostad. 43
Lysthus var det neppe i hagen før Colletthagen ble innkjøpt av
Hausmann i 1748, da dennes hovedbygning gikk over til å bli et toetasjes
lysthus. Alf Collett skriver at det i tillegg til broer også var øyer i dammene,
men de er ikke vist på noe kart. 44 Ved Tomb i Råde som tilhørte Tritzschler
1681-1701, var det et velutstyrt lysthus med plafondmaleri (motiv:
”hvorledes Forvalteren beværter nogle fremmede Skippere”) som sto på påler
ute i Kråkstadbukten med åpne gallerier på alle sider. Det omtales av Wilse i
1781. 45 Kan det ha vært et lite lysthus i hagedammen i midten der det er
markert en bro? På Nedre Ljan var det også et lysthus fra ca. 1720 ute i en
stor fiskedam (se Nedre Ljan). ”Øyer” kan imidlertid ha forekommet i de
større fiskedammene ved Mangelsgården i senere eieres tid, det finnes ingen
detaljerte kart over hagen fra senere på 1700-tallet.
Ved Deichmanns overtagelse av gården fra Huitfeldt i 1725 nevnes
hageskulpturer og mistbenkvinduer som fulgte kjøpet. Ved auksjonen etter
Deichmann i 1732 var det av hageskulptur 8 par skulpturer av amagerbønder
(”amagerbilder”) og 6 puttiskulpturer (”små barn”). Den første gruppen har
sikkert vært polykromt malt siden det er nevnt spesielt at ett par var hvite.
Amagerbøndene var hollandske immigranter på Amager med folkedrakter
som var populære ved maskerader. 46
42
NGO Kristiania nr. 6 (”ca. 1700”) og nr. 9 (”1730-årene”).
43
Schnitler I 1916:114,115.
44
Schnitler II 1916:78;Berg 1945:192.
45
Schnitler II 1916:185.
46
Bobé 1919:10.
430